122832
122832
forskning
2013-06-12T14:48:00.000Z
no

Ny forskning fra SSB

Her presenteres utvalgte analyser fra SSB.

  • Høye CO2-avgifter rammer ikke handels-og tjenestenæringene hardt

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Handels- og tjenestenæringene vil i liten grad bli rammet av de høye CO2-avgiftene som må til for å nå Klimaforlikets utslippsmål. Dette gjelder enten norske myndighetene velger et uniformt eller et differensiert avgiftssystem.

  • Krever klimamålet fangstteknologien som er tenkt brukt på Mongstad?

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Karbonfangst kan bli et viktig klimatiltak, men kostnaden avhenger av hvilken type karbonfangstteknologi det blir satset på. Det kan bli unødvendig dyrt om man satser på ettermontering av CO2-fangstanlegg på eksisterende kraftverk, slik det er tenkt på Mongstad. Da kan det være bedre å bygge nye kraftverk med integrert karbonfangstanlegg om noen år.

  • Mulige sammenhenger mellom familiebakgrunn og kriminalitet

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Jo yngre barna er når foreldre skilles, jo større er sannsynligheten for at barna senere vil bli siktet for lovbrudd. Ungdom som vokser opp i større byer, og menn som skårer svakt på tester om alminnelig evnenivå ved sesjon, siktes i større grad. Derimot ser mors yrkesdeltagelse ikke ut til å ha noen ugunstig betydning.

  • Klifs importørkontroll virker

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Klima- og forurensningsdirektoratets kontroll hos importører av faste, bearbeidede produkter har en individualpreventiv virkning. En kontrollert bedrift har langt lavere sannsynlighet for avvik året etter.

  • Ny modell viser effekter av biltypevalg på utslipp

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Ny modell illustrerer hvordan endringer i norsk bilbeholdning og skattøkning på drivstoff kan redusere klimautslipp. Hvis elbiler dominerer privatbilmarkedet i fremtiden, og prisen på bensin og diesel øker med 50 prosent, vil dette redusere utslipp vesentlig.

  • LOTTE-Konsum

    Inntektsfordeling

    LOTTE-Konsum er en modell for beregning av fordelingseffekter av endringer i indirekte skatter, dvs. endringer i merverdiavgift og særavgifter. LOTTE-Konsum er basert på konsumentteori og økonometrisk analyse av konsumentenes atferd og levestandard, samt velferdsteori for aggregering av levestandard over husholdninger og personer i en populasjon. I LOTTE-Konsum beregnes sparing, total konsumutgift, utgifter til ulike varegrupper, prisindeks og levestandard for hver husholdning.

  • En indikator for kredittstramheten i Norge 1975-2008

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Er det mulig å fange opp tilgjengeligheten av kreditt til husholdningene ved hjelp én enkelt indikator?

  • Selvforsterkende effekter mellom bolig- og kredittmarkedet i Norge

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Stigende gjeld og økende eiendomspriser driver hverandre. Husholdningenes og bankenes atferd gir selvforsterkende effekter mellom bolig- og kredittmarkedet. Økt rente demper boligprisveksten ved å redusere gjeldsopptak og inntekt for husholdningene.

  • LOTTE-Arbeid

    Inntektsfordeling

    Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Modellverktøyet gir også anslag på hvordan slike endringer påvirker arbeidstilbudet, herunder både effekter på deltakelse og endringer i ønsket arbeidstid på årsbasis. Modellen er presentert i Dagsvik m.fl. (2007) og er mer utførlig dokumentert i Dagsvik m.fl. (2008a og 2008b) (se lenke i høyre marg).

  • Skolerangering påvirker boligprisene

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Offentliggjøring av skolerangeringer gir utslag på boligprisene. Folk betaler mer for å bo i nærheten av skoler som kommer bra ut. Effekten er imidlertid kortvarig.