Ny forskning fra SSB
Her presenteres utvalgte analyser fra SSB.
-
Uføre jobber mer når finansielle insentiv forsterkes
Offentlig økonomi - mikroøkonomi
Publisert:
Flere uføretrygdede er villige til å jobbe mer når finansielle insentiv forsterkes: I 2005 var andelen uføretrygdede under 50 år med arbeidsinntekt over grunnbeløpet under 2 prosent. Denne andelen økte med 8 prosentpoeng i 2007 i forbindelse med en prøveordning som fjernet den kraftige avkortningen av uførepensjon.
-
Kvotehandel – bare pengeflytting?
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
På klimatoppmøtet i Durban i desember ble man enige om å videreføre Kyoto-avtalen. I denne avtalen står handel med utslippsrettigheter (kvotehandel) sentralt. Men vil internasjonal kvotehandel effektivisere internasjonalt klimasamarbeid?
-
Alternative statsbudsjett 2012: Justerte beregninger for FrP
Offentlig økonomi - mikroøkonomi
Publisert:
Etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet har SSB siden 1990-tallet beregnet stortingspartienes alternative statsbudsjett. SSB gir ingen anbefalinger om den politikken som partiene foreslår. I tråd med avtalen har SSB gjort nye beregninger av virkninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012.
-
I 2040 vil nesten halvparten av Oslos befolkning ha innvandrerbakgrunn
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
SSB har for første gang beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og i noen større kommuner fram mot 2040. Særlig i områdene rundt de store byene kan det bli svært rask vekst i årene framover. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.
-
Likere deling av foreldrepermisjonen
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
I takt med utvidelsene av den totale permisjonslengden og fedrekvoten har foreldrenes bruk av foreldrepermisjon økt. Selv om mødrene tar hoveddelen av permisjonen, har fedrene i stor grad justert sitt uttak etter fedrekvotens lengde.
-
LOTTE-Skatt
Inntektsfordeling
Publisert:
Den første versjonen av LOTTE-Skatt ble utviklet tidlig på 1970-tallet. LOTTE-Skatt er en mikrosimuleringsmodell som beregner effekter på skatteproveny og fordeling av ulike skatteendringer på kort sikt. LOTTE-Skatt beskriver effekter av endringer i direkte skatter for personer. Se modellen LOTTE-Konsum for behandling av indirekte skatter. Videre beskriver ikke modellen atferdseffekter som følge av skatteendringer. For atferdsendringer som skyldes endringer i arbeidstilbudet, se modellen LOTTE-Arbeid.
-
Dynamiske effekter ved skattereduksjon
Skatt
Publisert:
Noen typer skattereduksjoner gjør at folk jobber mer og dermed reduseres tapet i statens skatteinntekter. Hvis satsen for toppskatt blir lavere, vil så mye som 35 prosent av de tapte skatteinntektene kunne komme tilbake til staten. Økt bunnfradrag vil derimot ha liten eller ingen effekt.
-
Utviklingen i strømforbruk - hva er de viktigste drivkreftene?
Husholdningers energiforbruk
Publisert:
For de kortsiktige svingningene i strømforbruket fra time til time er temperaturendringer den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen i strømforbruket er endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolknings- og inntektsutviklingen.
-
Forlenget grunnskole ga høyere IQ
Utdanningsøkonomi
Publisert:
IQ-nivået til norske menn økte etter at 9-års obligatorisk skolegang ble innført.
-
Lavt utdannede mest utsatt for å miste jobben
Arbeidsmarked
Publisert:
Personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når arbeidsledigheten stiger. Beregninger viser også at økt offentlig sysselsetting primært gagner personer med høy utdanning.