Ny forskning fra SSB

Kvinner og menn født i Norge av innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. inngår sitt første samliv ved samme alder som personer i den øvrige befolkningen, men de velger ekteskap framfor samboerskap.

Holdninger til barnehage har endret seg sterkt de siste årene. I 2010 oppgav 72 prosent av mødre barnehage på heltid som den beste omsorgsordning for treåringer. Det er en sterk økning fra 2002 da 41 prosent av mødre mente det samme.

Mødre gikk raskere ut i jobb i 2009-2010 enn på midten av 1990-tallet. Dette har trolig sammenheng med innføring av forlenget fedrekvote og flere og rimeligere barnehageplasser. Mødre gikk imidlertid senere ut i jobb på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet enn på midten av 1990-tallet. Dette kan henge sammen med innføringen av kontantstøtten.

Miljøgevinsten av dagens elbilpolitikk er usikker. Politikken kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer.

Studier av økte klimaavgifter viser reduserte klimautslipp på høyst 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er langt unna ambisjonen i Stortingets klimaforlik av 2008 som la opp til en reduksjon på 12-14 millioner tonn.

Færre menn blir fedre enn tidligere. Menn med lav utdanning og inntekt er oftere barnløse. Sannsynligheten for å få barn med flere kvinner er imidlertid nært knyttet til både lav og høy sosioøkonomisk status.

Reform 97 gjorde skolestart obligatorisk for seksåringer. Hensikten var å gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud. Men tidlig skolestart har i svært liten grad påvirket barns utvikling.

En varig økning i innvandringen fra EU-land, Amerika og Australia vil i noen grad lette presset på offentlige finanser ut dette århundret gjennom langsommere aldring av befolkningen og økte skatteinntekter. Innvandring fra lavinntektsland svekker derimot offentlige finanser. På svært lang sikt vil ikke innvandrere som har samme økonomiske atferd som dagens ikke-innvandrere løse velferdsstatens finansieringsutfordringer, for også disse vil bruke velferdsordningene. Yrkesaktivitet er avgjørende for utviklingen.

Sykefraværet for sysselsatte gravide som fikk sitt første barn økte med 50 prosent, fra 16 til 24 prosent, i perioden 1995-2007. Etter fødselen faller imidlertid sykefraværet tilbake til nivået før svangerskapet. Det tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i liten grad skyldes ”dobbel byrde” som mor og yrkeskvinne.

Hvis det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på nær 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere viser beregninger.