Ny forskning fra SSB

Den neste folketellingen kommer til å være registerbasert i sin helhet i alle nordiske land. Husholdning er en sentral enhet i tellingen. I et nytt Discussion Paper legger Li Chun Zhang fram en generell statistisk teori om enhetsfeil i husholdning.

Et Discussion Paper av Arvid Raknerud og Øivind Skare utvikler nye metoder for statistisk inferens i en klasse av stokastiske volatilitetsmodeller for finansielle data basert på ikke-normalfordelte Ornstein-Uhlenbeck (OU) prosesser.

I en ny artikkel diskuteres forskjellen på Pigou-avgifter og fiskale skattar i lys av skatteteori. Skatteprovenyet som følgjer Eurostat m.fl. sin statistiske basis avviker signifikant frå provenyet frå miljøavgifter som er rekna ut med utgangspunkt i den teoretiske definisjonen. Internasjonale statistikkar for miljøavgifter bør derfor harmoniserast med skatteteori, skriver forsker Annegrete Bruvoll.

De to neste årene kommer arbeidsledigheten i antall personer til å øke for innvandrere fra alle verdensdeler, men ledighetsraten vil ikke komme til å overstige 2004-nivået. Det viser anslagene basert på en ny prognosemodell utarbeidet av Forskningsavdelingen til SSB.

Prisen på utslippsrettigheter i EU vil stige i årene fremover. Prisen vil ligge på 12 Euro i 2012, før den øker til 20 Euro i 2015 og videre til 40 Euro i 2020, anslår ny rapport. Det tilsvarer en årlig avkastning på 16 - 17 prosent å eie utslippsrettigheter i denne perioden.

Den norske klimapolitikken består av en rekke ulike virkemidler, men hva er effekten? I en ny rapport gjennomgås og drøftes de ulike virkemidlene og ulike metoder for evaluering av virkemidlenes effekter på utslippene av klimagasser.

SSB har ikke laget prognoser om hvordan studietilbøyeligheten vil utvikle seg framover

Det snakkes mye om klimatoppmøtet i København om dagen. Her er snarveier til forskning og statistikk som kan være relevant for diskusjonen om klimaavtaler og norsk klimapolitikk.

Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.

Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte med 11 prosentpoeng i 2009 sammenliknet med året før. Om lag halve befolkningen mener at adgangen til opphold for flyktninger og asylsøkere bør strammes inn.