Snarveier til klimaforskning og klimastatistikk i SSB

Samlesider og tidsskrifter:

• SSB har egne sider om forskning på energi- og miljøøkonomi. Se de ulike feltene som byrået forsker på.
• SSB har egen temaside om klima og luftforurensing. På www.ssb.no/klima finner du statistikk for utslipp av klimagasser og andre gasser.
• SSB-tidsskriftet Samfunnsspeilet hadde et spesialnummer om klima i 2008.
• Boka Naturressurser og miljø er Statistisk sentralbyrås årlige oversikt over miljøtilstanden og miljøtrender i Norge.
  
  
  
  

Artikler fra Forskningsavdelingen (2008-2009):

• Utslippsrettigheter kan gi god avkastning
  
  Prisen på utslippsrettigheter i EU vil stige i årene fremover. Prisen vil ligge på 12 Euro i 2012, før den øker til 20 Euro i 2015 og videre til 40 Euro i 2020, anslår en rapport. Det tilsvarer en årlig avkastning på 16 - 17 prosent å eie utslippsrettigheter i denne perioden (17.12.2009).
• Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken
  
  Den norske klimapolitikken består av en rekke ulike virkemidler, men hva er effekten? I en rapport gjennomgås og drøftes de ulike virkemidlene og ulike metoder for evaluering av virkemidlenes effekter på utslippene av klimagasser (16.12.2009).
• Er særskilt støtte til «månelandingen» på Mongstad effektiv politikk?
  
  Regjeringens "månelandingsprosjekt" innebærer at norske myndigheter gir særskilt støtte til forskning og utvikling av teknologier for karbonfangst og -lagring. I denne artikkelen drøfter forskerne om en slik selektiv virkemiddelbruk er effektiv forsknings- og utviklingspolitikk (03.12.2009).
• Grønne sertifikater vil ikke redusere klimagassutslipp
  
  Ordningen med grønne sertifikater vil gi økt krafteksport subsidiert av norske kraftkunder. Dette vil imidlertid ikke redusere utslipp av klimagasser i utlandet siden Norge er en del av det europeiske kvotemarkedet. Resultatet kan bli dyr og formålsløs moro i milliardklassen (22.10.2009).
• Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske klimapolitikken?
  
  Omfattende teknologisk endring er avgjørende dersom verdenssamfunnet skal klare å begrense utslippene av klimagasser og dermed de globale klimaendringene. I en artikkel drøfter forskerne Brita Bye, Taran Fæhn og Tom-Reiel Heggedal hva som kan være en fornuftig politikk rettet mot klimateknologisk utvikling og spredning i Norge (18.09.2009).
• Satsing på fornybar kraft vil gi økt kullkraftsatsing
  
  Satsingen på fornybar kraft vil gi økt produksjon av kullkraft, gitt at det allerede er satt et tak på CO ₂-utslippene. Årsaken er at økt produksjon av fornybar kraft vil lette presset i kvotemarkedet og føre til lavere pris på CO ₂, noe som er mest gunstig for produsentene med høyest CO ₂-utslipp (27.08.2009).
• Internasjonal statistikk overvurderer norske miljøavgifter.
  
  Bare en femdel av det som rapporteres som miljørelaterte avgifter internasjonalt, er avgifter som brukes til å korrigere for negative miljøkonsekvenser. Resten av avgiftene som rapporteres er rene inntektsskatter til staten (02.06.2009).
• Ambisiøs klimapolitikk vil endre kraftmarkedet
  
  En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil komme til å påvirke fremtidens energipriser, slik at produksjon av kraft basert på fornybare energikilder vil øke, mens kullkraftproduksjonen vil gå ned (05.03.2009).
• Norge kan tjene på klimaavtale
  
  Det blir ofte antatt at Norge kommer til å tape mye på en internasjonal klimaavtale fordi det kan føre til fall i petroleumsinntekter. Nye beregninger viser at det stikk motsatte kan skje (20.01.2009).
• For komplisert klimapolitikk
  
  Til tross for klare målsettinger i klimapolitikken, bidrar innbakte nærings- og distriktspolitiske målsettinger til at de samfunnsøkonomiske kostnadene blir høyere enn nødvendig. Husholdninger og oljeutvinningsindustrien ender opp med å betale 2,1 milliard kroner for mye i CO ₂ -avgifter, mens forurensere innen andre sektorer betaler 2,8 milliarder for lite i forhold til en kostnadseffektiv prising av utslippene (23.10.2008).
• De rike landene kan betale for klimagasskutt
  
  Byrden ved å avgrense den globale oppvarmingen kan bæres av de rike landene alene, uten at kostnadene er veldig mye høyere enn hvis alle land var med å betale regningen. Uansett hvem som betaler lønner det seg å utføre store deler av kuttene i u-landene (09.10.2008).
• CDM-ordningens fremtid
  
  En opprettholdelse av Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) kan være en vesentlig hindring for å få u-land til å delta i en fremtidig klimaavtale på en mer forpliktende måte (01.07.2008).
• U-land eller i-land - hvor ligger løsningen på klimaproblemet?
  
  Løsningen på klimautfordringen ligger i liten grad i begrensning av luksusforbruk i industrilandene, men i å hindre økning i energiforbruket til verdens milliarder av fattige mennesker. Uansett finansiell og teknologisk støtte fra i-land, vil dette kreve at u-landenes egne myndigheter sørger for høye sluttbrukerprisene på fossil energi. Artikkelen diskuterer om et slikt scenario er realistisk. Beregninger viser at for å nå målet om å begrense oppvarmingen til 2 ºC vil viktige industriland måtte dekke kostnader på rundt 4 -5 prosent av BNP, dersom u-landene ikke selv skal bære kostnadene ved sine utslippskutt (29.05.2008).

Se også flere  forskningspublikasjoner om klima og luft publisert før 2008. 

Flere relevante artikler fra SSBmagasinet:

• Hvordan skal utslipp og opptak av CO2 i treprodukter regnskapsføres?
• Fly bruker 4 ganger så mye energi som togTransport og utslipp. Artikkelen er basert på rapporten Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport .
• Mye klimagassutslipp på hver av oss.
• Et bærekraftig samfunn?