Sykehjem, hjemmetjenester og aktiviserings- og servicetjenester er alle kommunale omsorgstjenester. Sykehjem er ikke den delen av omsorgstjenesten med flest brukere, men det er en tjeneste for dem med størst behov for tjenester. Tre av fire sykehjemsbeboere er på langtidsopphold i sykehjem, som er en tjeneste ment for de eldste og mest pleietrengende personene.
De kommunale omsorgstjenestene er et tilbud for alle med behov, uavhengig av deres alder, diagnose, målgruppe og andre forhold. I denne artikkelen ser vi imidlertid nærmere på omsorgstjenestene som mottas av den eldre delen av befolkningen.
For aldersgruppen 80 år og eldre har det fra år til år blitt færre brukere av hjemmetjeneste og institusjonstjenester, og flere brukere av aktiviserings- og servicetjenester. Nedgangen i antall brukere av hjemmetjeneste skyldes hovedsakelig at det er færre eldre som får praktisk hjelp (tidligere kalt hjemmehjelp), mens omtrent like mange som tidligere får helsetjenester i hjemmet.
Samtidig som beboerne på sykehjem har blitt eldre og mer pleietrengende, er det mange av dem som tidligere ville fått tilbud om sykehjemsplass som nå får hjemmetjenester. Denne utviklingen er forventet å fortsette. Samtidig er det grunn til å vente en stadig økning i antall eldre personer med stort bistandsbehov, noe som bidrar til at vi mest sannsynlig vil trenge flere ansatte innen omsorgstjenesten i fremtiden.
Hva er et sykehjem, og hvem er beboerne?
Sykehjem utgjør den største delen av institusjonstjenesten, med omtrent 39 000 plasser. I tillegg består institusjonstjenesten av aldershjem, avlastningsboliger og barneboliger, med i underkant av 2 000 plasser totalt. Dessuten er det omtrent 2 000 hjemmeboende som er på dagopphold i institusjon.
På sykehjemmet får man behandling, opptrening og hjelp til daglige gjøremål i kort eller lang tid, på grunn av sykdom, skade eller normal aldring som gjør at man ikke klarer seg hjemme.
Personer som har behov for sykehjemsplass kan enten få et tidsbegrenset opphold, ofte omtalt som et korttidsopphold, eller langtidsopphold. Tidsbegrenset opphold brukes gjerne for hjemmeboende som har behov for pleie eller utredning i forbindelse med sykdom, skade eller utskriving fra sykehus, mens personer med langtidsopphold vanligvis trenger omfattende bistand resten av livet.
De siste ti årene har antallet brukere med korttidsopphold på institusjon vært stabilt på omkring 10 000 personer. Antall beboere på langtidsopphold har i samme periode sunket gradvis, fra i underkant av 35 000 beboere i 2009 til i overkant av 31 000 i 2022.
Hvor gamle er beboerne på sykehjem?
De fleste sykehjemsbeboerne er 80 år eller eldre, spesielt de som er på langtidsopphold. I 2022 var omtrent 12 000 personer i aldersgruppen 80-89 år på langtidsopphold i institusjon, og i underkant av 10 000 var eldre enn 90 år.
Det er imidlertid langt færre innbyggere i Norge som er 90 år og eldre enn det er personer i 80-årene. Dermed er det en større andel i den eldste aldersgruppen som er på institusjonsopphold. I overkant av hver femte person over 90 år er på langtidsopphold i institusjon. Til sammenligning gjelder dette hver femtende person i 80-årene.
For personer i aldersgruppen 80-89 år har det blitt færre brukere av institusjonstjenester, både med tidsbegrenset opphold og langtidsopphold. I 2009 var det 16 700 personer på langtidsopphold og omtrent 3 800 på tidsbegrenset opphold, mot henholdsvis 12 000 og 2 900 i 2022.
For personer i den eldste aldersgruppen, 90 år og eldre, ser vi ikke like stor nedgang, men de siste årene har det også vært en nedgang blant de eldste som var på langtidsopphold i institusjon.
Eldreomsorg er mer enn bare sykehjem
Det er ikke kun i sykehjem at eldre personer får helse- og omsorgstjenester. Hjemmetjenesten, med omtrent 70 000 brukere over 80 år, er en samlebetegnelse på en rekke helse- og omsorgstjenester som gis til hjemmeboende personer.
Eldre personer får som regel hjemmetjenester fra ambulerende personell i sitt eget hjem, eller i samlokalisert omsorgsbolig eller bofellesskap med fast tilknyttet bemanning. Boliger med bemanning har mange likheter med langtidsopphold i sykehjem, i form av at helse- og omsorgspersonellet er tilgjengelig for brukerne der de bor.
Sammen med langtidsopphold i institusjon utgjør boliger med bemanning omsorgstjenestens samlede bemannede botilbud. Omtrent 30 000 av brukerne av disse tilbudene er over 80 år.
Botilbud i hjemmetjenesten varierer stort etter hvor mange ansatte det er per beboer, hvor omfattende tjenester som gis og hvilke målgrupper tjenestene er rettet mot. I noen av tilbudene får brukerne tett oppfølging med tilpassede tjenester fra egne ansatte. I andre botilbud er den faste bemanningen kun en resepsjonist eller lignende, mens brukere med behov for faste helse- og omsorgstjenester får dette av ambulerende personell utenfra. Til en viss grad kan bistand fra personell suppleres med velferdsteknologiske løsninger. Allikevel kan det være viktig for mange beboeres trygghet å ha minst én person på stedet som kan komme til unnsetning ved akutte situasjoner.
En stadig større del av det bemannede botilbudet til eldre blir nå gitt i hjemmetjenesten. Samtidig som det blir færre eldre på langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning fra 8 000 til 8 500 brukere i hjemmetjenestens bemannede botilbud i perioden 2015-2022.
Aktiviserings- og servicetjenester er den tredje tjenestetypen innen omsorgstjenesten, og har som formål å gi personer en tryggere tilværelse hjemme eller sosial aktivisering utenfor hjemmet. Det er totalt 70 000 brukere av disse tjenestene som er 80 år eller eldre, og 60 000 av dem har trygghetsalarm, som dermed er den mest brukte aktiviserings- og servicetjenesten. Det er ellers mange som mottar flere tjenester i tillegg til trygghetsalarm, og for de eldre gjelder dette særlig matombringing og dagaktivitetstilbud.
Flere med stort behov for hjelp
Både beboerne på sykehjem og brukerne av hjemmetjenester har et stadig større bistandsbehov. Personers bistandsbehov deles inn i tre nivåer; noe/avgrenset-, middels til stort-, og omfattende bistandsbehov, basert på en vurdering av flere ulike sider ved personens ressurser og funksjon (helsedirektoratet.no). For personer med et langvarig og omfattende bistandsbehov er det i hovedsak to alternative omsorgstjenester: langtidsopphold i sykehjem eller en kombinasjon av mye praktisk hjelp og helsetjenester i eget private hjem eller omsorgsbolig. I 2009 hadde 76 prosent av sykehjemsbeboerne på langtidsopphold et omfattende bistandsbehov, mens andelen hadde økt til 86 prosent i 2022.
En høyere terskel for å få sykehjemsplass medfører at eldre personer i større grad blir henvist til hjemmetjenesten framfor sykehjem. Dette øker andelen med høyt bistandsnivå også i hjemmetjenesten. En annen årsak til flere sterkt pleietrengende personer i hjemmetjenesten, er at befolkningen over tid har bestått av flere personer under 50 år, og at yngre personer med stort bistandsbehov i utgangspunktet skal ha et tilbud i eget hjem framfor langtidsopphold i institusjon.
Andelen hjemmetjenestebrukere med omfattende bistandsbehov har økt fra 20 til 33 prosent i perioden 2009-2022, mens de med avgrenset bistandsbehov er blitt tilsvarende færre. Fortsatt har de fleste hjemmetjenestebrukere et middels til stort bistandsbehov.. Antallet personer med omfattende bistandsbehov som får både praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet har økt fra 12 500 til 20 500 i perioden 2009-2022.
De øvrige tjenestene i omsorgstjenesten er som regel «lettere» eller av en kortvarig karakter, og har sjeldnere registrert brukere med omfattende bistandsbehov.
Hvor mye koster omsorgstjenesten?
Kommunenes utgifter til omsorgstjenesten var 150 milliarder kroner i 2022, noe som utgjør omtrent en fjerdedel av kommunenes samlede utgifter. Av disse utgiftene var omtrent 64 milliarder kroner knyttet til institusjonstjenesten, noe som tilsvarer 1,7 millioner kroner per sykehjemsbeboer i året. Hjemmetjenesten, som i 2022 beløp seg til 82 milliarder kroner, har de siste 10 årene hatt en betydelig større økning i utgiftene enn institusjonstjenesten.
Omsorgstjenestene er i stor grad offentlig finansiert. Selv om brukerne på langtidsopphold ved sykehjem betaler omtrent 75-85 prosent av sine inntekter (inkl. pensjon og øvrige trygdeytelser, fratrukket et mindre fribeløp) til kommunen i egenandel, dekker dette kun 11 prosent av kommunenes totale utgifter til institusjonstjenesten. Til sammenligning dekker brukerbetaling omtrent 5 prosent av utgiftene til aktiviserings- og servicetjenesten, og under 1 prosent i hjemmetjenesten.
Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand til personlig stell og egenomsorg, som innebærer hjelp til grunnleggende behov som hygiene og å spise, er gratis for brukeren. Tjenester innen praktisk bistand utover dette betaler brukeren en egenandel for, normalt inntektsbasert og etter priser som den enkelte kommune bestemmer. Brukere i kommunalt disponerte omsorgsboliger må også betale husleie, som stadig oftere er på nivå med markedspris.
Befolkningen blir stadig eldre – behovet for omsorgstjenester øker
Den norske befolkningen blir stadig eldre. I 2040 er det ifølge SSBs befolkningsframskrivinger forventet å være Denne framskrivingen forutsetter at vi har middels fruktbarhet, levealder og innvandring.som er eldre enn 80 år, noe som er en dobling av antallet i 2022. De siste 10 årene har vi sett en sterk vekst i antallet personer i aldersgruppen 67-79 år. Etter hvert som disse personene blir eldre, vil det bli en sterk befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene, først i aldersgruppen 80-89 år, og deretter for personer som er 90 år eller eldre.
En dobling i antallet eldre personer vil føre til at flere trenger omsorgstjenester, og at det blir behov for flere ansatte innen helse- og omsorgstjenesten. Før pandemien, i 2019, var det omtrent 144 000 årsverk i omsorgstjenesten. Hvis befolkningen i 2040 har samme helsenivå som i dag, har en like stor andel som bruker omsorgstjenester, og vi opprettholder 0,58 årsverk per bruker, vil vi behøve omtrent 223 000 årsverk i omsorgstjenesten, altså 80 000 flere enn i 2019.
