Dette kommer fram i nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten som omfatter konsultasjoner hos fastleger og ved legevakt.
Flere pasienter, men redusert vekst i antall konsultasjoner
Selv om antall Konsultasjon: En konsultasjon har i utgangspunktet vært definert som et fysisk møte mellom lege og pasient i legepraksisens lokaler, der legen foretar en medisinsk utredning. Fra og med 2013 har også noen av de elektroniske kontaktene mellom lege og pasient blitt klassifiseres som konsultasjon, gitt at kriteriene som ellers stilles til en konsultasjon er oppfylt. økte med om lag 280 000, var ikke gjennomsnittet per innbygger på 3,0 endret fra 2021. På den annen side var veksten betydelig høyere i pandemiens to første år, slik at gjennomsnittet for befolkningen lå drøyt 10 prosent høyere i 2021 og 2022 enn i årene fram til 2019. Nivået økte samtidig med at elektroniske konsultasjoner begynte å utgjøre en betydelig større andel av konsultasjonene med fastlegene enn tidligere, med rundt en av fire fra og med 2020.
Når det gjelder Legevakttjenesten: Utgjør sammen med fastlegetjenesten en del av kommunal legetjeneste, og gir befolkningen et tilbud utenfor fastlegenes ordinære kontortid., var det nedgang i bruken av denne tjenesten i forhold til 2021. Det gjaldt både målt i antall konsultasjoner og i andel av befolkningen som konsulterte legevakt.
Andel med fastlegekonsultasjoner har økt i alle aldre
Figur 1 viser at andelen med minst en konsultasjon med fastlege, økte i alle aldersgrupper i perioden fra 2020 til 2022. I 2020, som var pandemiens første år, var det derimot en noe lavere andel av befolkningen som brukte fastlegene til konsultasjon enn i årene før.
Det var særlig ungdom (16-19 år) og de yngste barna (0-5 år) som hadde et klart fall i andel med fastlegekontakt fra 2019 til 2020, henholdsvis 7 og 6 prosentpoeng. En pause i praktiseringen av de videregående skolenes fraværsgrense og behov for dokumentasjon av sykdom, samt lavere omløp av smittsomme sykdommer under nedstengning og strenge koronatiltak, bidro mye til dette. Økningen i 2022 har falt sammen med gjeninnføring av fraværsgrensen, og en høyere forekomst av smittsomme sykdommer. Dermed var andelene med fastlegekonsultasjon i 2022 på nesten samme nivå eller høyere enn i 2019 i de to gruppene.
Tallene for perioden fra og med 2019 viser at det også i et par grupper av voksne, de middelaldrende (50-66 år) og de yngste seniorene (67-79 år), har vært en oppgang i andel med fastlegekonsultasjoner etter en nedgang i 2020.
Blant de yngre voksne, mellom 20 og 49 år, har det vært en jevnere vekst i andel med fastlegekonsultasjoner i perioden etter 2019. Dette er aldersgrupper der en mindre andel vanligvis går til fastlege enn i de eldre gruppene, f.eks. rundt 65 prosent blant dem i 20-årene mot rundt 85 prosent blant dem i 80-årene. Det er blant de yrkesaktive aldersgruppene det etter hvert er registrert mest kontakt med fastlegene på grunn av covid-19, sannsynligvis fordi det er større behov for å dokumentere sykdom og diagnose blant disse enn i andre aldersgrupper.
For de to eldste gruppene har andelen med fastlegekonsultasjon variert noe mindre gjennom de siste årene enn blant de yngre. Men for begge disse gruppene innebar utviklingen etter 2019 en stagnasjon sammenliknet med økende andeler i årene før. For de aller eldste kan den over tid økende andelen med konsultasjoner med fastlege, ses i sammenheng med at andelen med langtidsopphold i institusjon (sykehjem) har avtatt i samme periode.
Konsultasjoner ved luftveisinfeksjoner økte mye i 2022
Også når det gjelder fordelingen av Diagnoser: I allmennlegetjenesten klassifiseres sykdommer, plager og enkelte andre grunner til å oppsøke lege etter et eget kodeverk, ICPC-2. Det kan være flere diagnoser ved en konsultasjon, men legene har da angitt en hoveddiagnose, og denne brukes i statistikken., har det vært større endringer gjennom de siste tre årene enn i den foregående perioden.
I det første pandemiåret (2020) avtok andelen konsultasjoner for noen av de vanligste sykdommene eller tilstandene. Først og fremst gjaldt dette de ordinære luftveisinfeksjonene (inkludert ørebetennelse), med et fall på en tredel av deres opprinnelige nivå. For mange andre sykdommer var reduksjonen i deres andel av fastlegekonsultasjonene mer beskjeden. For flere av disse sykdomsgruppene er det grunn til å se utviklingen i lys av at antallet ble opprettholdt eller økte svakt, samtidig med at det totale antall konsultasjoner økte.
For et flertall av sykdomsgruppene var deres andel av fastlegekonsultasjonene stadig lavere i 2022 enn før pandemien. Men for luftveisinfeksjonene var det en kraftig vekst i 2022 nesten til nivået før pandemien.
Psykisk sykdom og lidelser, «frykt for sykdom» og «administrativ eller forebyggende» kontakt var årsaker til fastlegekonsultasjoner som i særlig grad økte i omfang under pandemien. Fra 2021 til 2022 har andelene for alle disse kategoriene gått noe ned igjen, særlig «frykt for sykdom».
Sykdommen covid-19 ble i 2020 tilordnet to koder for diagnose, der den ene var mistenkt/sannsynlig sykdom, den andre påvist sykdom. I 2022 var disse diagnosene hovedårsak til oppunder 900 000 konsultasjoner med fastlegene. Dette svarer til at antall legekonsultasjoner med bakgrunn i mistenkt eller påvist covid-19 har økt med om lag 260 000 fra 2021 til 2022. I motsetning til de to foregående årene utgjorde «mistenkte» tilfeller bare en mindre andel.
Antall konsultasjoner på grunn av covid-19 er høyere enn antallet pasienter som er registrert med diagnosen ved fastlegekonsultasjon. Det skyldes at de fleste av pasientene har hatt mer enn en konsultasjon. Derfor er det ikke noe samsvar mellom de registrerte konsultasjonene hos fastlege og antallet innbyggere i Norge med påvist sykdom, som er på noe over 4 millioner. Det de covid-smittede pasientene trolig søker hjelp til hos fastlegen, er oppfølging ved langtidsvirkninger i tillegg til dokumentasjon av sykdomsforløpet. Med økt utbredelse og flere doser av vaksiner mot sykdommen, er de fleste tilfeller av covid-19 så lette at det ikke blir tatt kontakt med fastlege.
Stort mangfold av oppgaver i allmennlegetjenesten
Konsultasjonene som foregår ved fysisk oppmøte på legekontoret, utgjør en minkende del av legenes arbeid med pasientene. En særlig stor endring har det store innslaget av elektroniske konsultasjonene vært. Dette innebærer også at en god del konsultasjoner foregår utenfor legekontorenes faste åpningstid, og dermed at kapasiteten når det gjelder denne delen av pasientarbeidet har økt.
I tillegg har det vært et økt mangfold og omfang av oppgaver som fastlegene utfører for pasientene ved siden av konsultasjonene. Slike oppgaver kan variere fra hjemmebesøk, kontakt med andre deler av helsetjenestene på vegne av pasientene, kortere kontakter med pasientene, samt ulike typer dokumentasjon. På grunn av heterogenitet og muligens noe varierende praksis over tid når det gjelder hvordan disse oppgavene registreres, er de foreløpig holdt utenfor den løpende statistikken over befolkningens bruk av fastleger og legevakt.
Imidlertid kan grunnlagstallene fra KUHR-databasen brukes til å belyse hvordan andelen av befolkningen som bruker fastlegetjenesten øker ytterligere når de andre oppgavene regnes med. For hele befolkningen ga dette en økning fra drøyt 72 til ganske nøyaktig 80 prosent i 2022, mens det gjaldt om lag 92 prosent i de to aldersgruppene mellom 67 og 89 år.
