Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn

Andelen barn i hushold med vedvarende lavinntekt har økt jevnt siden 2011, og utgjorde 11,7 prosent i 2019. Det betyr at 115 000 barn tilhørte en husholdning som hadde lavinntekt hele treårsperioden 2017–2019 (Epland & Normann, 2021). I en artikkel av Normann (2021) publisert som del av denne artikkelserien om lavinntekt, ble det beskrevet at barn i følgende typer husholdninger er særlig utsatt for vedvarende lavinntekt: enslige forsørgere; der overføringer utgjør en stor del av inntekten; lav utdanning over lang tid; eller med få eller ingen yrkestilknyttede voksne.

Barn som er innvandrerInnvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.Lukk eller født i Norge av innvandrerforeldre, er også kraftig overrepresentert blant lavinntektshusholdninger, og inntektsmobiliteten er klart mindre i denne gruppen enn i resten av befolkningen. Lav utdanning, lav yrkesaktivitet og husholdningssammensetning bidrar til at barna med innvandrerbakgrunnSamlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.Lukk er overrepresenterte i lavinntektsgruppen (Normann, 2021).

Det er de voksnes tilknytning til arbeidsmarkedet vi er opptatt av i denne artikkelen. De må ha vært i lavinntektshusholdninger i hele perioden 2017–2019, og tilhørt en husholdning med minst ett barn i 2019. For å regnes som voksen må personene være 18 år eller eldre i 2017. Underveis vil vi særlig vektlegge gruppen som har innvandret. Først vil vi undersøke hvordan tilstanden er i 2019, før vi også ser på utviklingen over årene 2017–2019 og deretter videre inn i 2020.

Arbeidslinja introdusert gjennom Velferdsmeldingen (Sosial- og helsedepartementet, 1995) har lenge stått som en målsetting i norsk politikk og derfor også påvirket innretningen av tiltak for at arbeid skal være målet. For de aller fleste er det inntekter fra arbeid som teller mest gjennom hverdagen og livet. Inntektsstatistikken gir et klart bilde av størrelsen på forskjellige typer inntekter som er opparbeidet i løpet av ett år. Men hvor stor er mengden utført arbeid i løpet av året og til hvilken pris (lønn) per måned? Jobbes det bare av og til? Er tilknytningen stabil gjennom året eller er den preget av skifter inn og ut?

Flertallet av voksne i lavinntekt var innvandrere

Nærmere 71 000 voksne bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2017–2019 og var del av en husholdning med minst ett barn i 2019. Av disse var knappe 22 prosent født i Norge med to norskfødte foreldre, omkring 2 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre, mens nesten 74 prosent (52 000 personer) var innvandrere. Over 13 prosent innvandret på grunn av arbeid, omkring 43 prosent på grunn av familie, mens nesten 37 prosent hadde flukt som innvandringsgrunnGrunn til første innvandring, slik grunnen framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den til ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er altså laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen.Lukk. Dette sammenfaller med at noen av de største innvandringsgruppene hadde bakgrunn fra Syria, Somalia, Irak, Eritrea og Afghanistan.

Voksne i disse lavinntektshusholdningene som selv innvandret, hadde en median botidBotid viser antall hele år siden første registrerte bosettingsår og frem til 2019. Median botid finner vi ved å sortere gruppa i stigende rekkefølge. Median botid er botiden i antall år til observasjonen i midten av fordelingen.Lukk på 8 år. Personer med landbakgrunn fra Asia og EU-land i Øst-Europa hadde kortest median botid med 7 år, etterfulgt av Afrika (8 år) og Øst-Europa ellers (12 år). Personer med henholdsvis arbeid og familie som innvandringsgrunner hadde median botid på 8 år, mens det samme var 7 år for personer med flukt som innvandringsgrunn. Med andre ord har mange av de voksne innvandrerne i lavinntektshusholdningene med barn bodd i Norge i mange år, uansett landbakgrunn og innvandringsgrunn.

I Normanns (2021) artikkel kommer det frem at for barn i husholdninger uten noen yrkestilknyttede, er risikoen for å tilhøre lavinntektsgruppen større enn for husholdninger der to eller flere var yrkesaktive. En person ble regnet som yrkestilknyttet dersom yrkesinntekten var større enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (utgjorde i underkant av 198 000 kroner i 2019), og der yrkesinntekt var største inntektskilde. I de aller fleste tilfeller vil inntekt fra arbeid være høyere enn det en husholdning kan motta i pensjoner, trygder og stønader. Dermed er hushold uten yrkestilknyttede mer utsatt for lavinntekt. I denne artikkelen bruker vi mer detaljerte mål enn Normann (2021) på de voksnes tilknytning til arbeidsmarkedet gjennom variabler som prioritert arbeidsstyrkestatus, lønn, arbeidstid, næring og yrke. Først vil vi undersøke tilstanden i 2019.

Under halvparten i jobb i 2019

Publisert statistikk viser at blant bosatte personer 15 år og eldre var 62 prosent sysselsatt i 2019. I lavinntektshusholdninger med barn var sysselsettingsandelen for de voksne derimot på om lag 44 prosent (figur 1). Andelen sysselsatte innvandrere i lavinntektsgruppen (40 prosent) er også lavere enn for personer i tilsvarende situasjon som tilhører befolkningen eksklusive innvandrere (56 prosent).

Samme publiserte tabell for 2019 viser at i overkant av 37 prosent av befolkningen over 15 år var utenfor arbeidsstyrkenPersoner utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte (altså lønnstakere som inkluderer oppdragstakere, eller selvstendig næringsdrivende) eller arbeidsledige i referanseuka.Lukk. Til sammenligning viser våre undersøkelser at det samme gjaldt for 51 prosent av voksne i lavinntektshusholdninger med barn. Den største gruppen av disse hadde ukjent status (figur 1).

Det betyr at det er nærmere 13 000 personer vi ikke finner igjen i registre inkludert i datagrunnlaget som beskriver arbeid, utdanning og ytelser. Dette kan blant annet være personer som:

• har utvandret uten å melde fra til Folkeregisteret
• bor i husholdninger som mottar støtteordninger (kontantstøtte og sosialhjelp) som registreres på én person, men gis til hele husholdninger
• er hjemme med små barn eller personer som er arbeidsledige uten rett til trygd o.l.
• er voksne i grunnskoleutdanning i regi av fylkeskommunene (mangler data om disse)
• tar noen kurs/utdanninger (uten lønn) som ikke dekkes av SSBs utdanningsstatistikk. Det vil være utdanninger uten offentlig godkjent eksamen, men kan også gjelde bosatte i Norge som tar utdanning i utlandet uten støtte fra Lånekassa.
• lever av formuesinntekter (renter/utbytte ol.)
• lever av ektefelles/samboers inntekt

Til sammenligning viser publisert statistikk at omtrent 4 prosent av hele den bosatte befolkningen over 15 år hadde ukjent status i 2019. Dermed er det over fire ganger større andel med ukjent status i lavinntektshusholdninger med barn enn i hele befolkningen.

Figur 1 viser også at det var særlig innvandrere i lavinntektshusholdninger som hadde en høy andel med ukjent status: Over 1 av 5 innvandrere i lavinntektshusholdninger med barn hadde ukjent status.

Med andre ord er innvandrere både overrepresentert blant lavinntektshusholdningene med barn, og sysselsettingsgraden er også lavere. Vi vil derfor se nærmere på denne gruppen.

Lavest sysselsetting med flukt eller familie som innvandringsgrunn

Som nevnt tidligere utgjør familie og flukt de to største innvandringsgrunnene for innvandrere i lavinntektshusholdninger. Når disse fordeles på arbeidsstyrkestatus i 2019, var andelen sysselsatte på 36 prosent for hver av de to innvandringsgruppene. Dermed er disse underrepresentert på arbeidsmarkedet. Til sammenligning var sysselsettingsgraden på 58 prosent blant innvandrere med arbeid som innvandringsgrunn, og hele 60 prosent av de i arbeid var lønnstakere på heltid.

Omkring 12 prosent av voksne flyktninger i lavinntektshusholdninger med barn deltok i introduksjonsordningenIntroduksjonsordningen er en lovfestet ordning på inntil to år som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Introduksjonsprogrammet skal tilrettelegges for personer som har behov for grunnleggende kvalifisering og programmet skal minst inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Introduksjonsstønad er den ytelsen deltakeren i introduksjonsprogrammet får fra kommunen, til dekning av livsopphold i programperioden.Lukk i november 2019 (alle personene som undersøkes her må være bosatt senest innen utgangen av 2017). Ordningen inngår i gruppen «andre arbeidssøkende» i figurene.

Bare i underkant av 11 prosent av flyktningene hadde ukjent arbeidsstyrkestatus, sammenlignet med 29 prosent av de som innvandret på grunn av arbeid. Dermed fanges flyktninger i større grad opp av registrene enn personer med arbeid og familie som innvandringsgrunn.

Høyest sysselsetting blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa

Normann (2021) beskrev at det er store forskjeller mellom barn med ulik landbakgrunn når det kommer til lavinntekt. Barn med bakgrunn fra Palestina, Somalia, Syria, Irak, Libanon, Russland, Afghanistan, Pakistan og Marokko var mest utsatt for lavinntekt i perioden 2010–2019. Samtidig viser barn med bakgrunn fra Litauen og Polen relativt stor mobilitet ut av lavinntektsgruppen, mens det motsatte er tilfelle for barn fra for eksempel Somalia og Irak.

Vi finner også lignende forskjeller for de voksne i lavinntektshusholdninger med barn sin tilknytning til arbeidslivet. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa hadde den høyeste sysselsettingsandelen på over 52 prosent mot henholdsvis 35 og 36 prosent for innvandrere fra afrikanske og asiatiske land. Over halvparten av de sysselsatte fra EU-land i Øst-Europa var lønnstakere på heltid. Dette henger også sammen med høyere sysselsetting blant innvandrere med arbeid som innvandringsgrunn. Samtidig hadde innvandrere fra EU-land i Øst-Europa den største andelen med ukjent status (35 prosent). Dette kan skyldes at denne gruppen innvandrer på grunn av arbeid, og har større muligheter til å forlate landet uten å melde fra til Folkeregisteret enn personer som innvandret på grunn av flukt.

Få jobber, lav lønn og kort arbeidstid

Frem til nå har vi sett på de voksne i lavinntektshusholdninger med barn, altså personene og deres tilknytning til arbeidsmarkedet. Videre skal vi se nærmere på hvilke arbeidsforholdJobber og arbeidsforhold brukes her synonymt, og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Dette betyr at bare lønnstakere, oppdragstakere, frilansere mm., og ikke selvstendig næringsdrivende, kan ha det vi her definerer som jobber. Betegnelsen innebefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb.Lukk, heretter kalt jobber, disse voksne har. Vi skal forsøke å belyse tilknytningen til arbeid i form av jobber per november 2019, men vil senere også se på hvordan arbeidstilknytningen er gjennom året og til slutt over flere år.

En person må ha minst én jobb for at de er relevante i denne sammenhengen. Til gjengjeld kan de også ha flere jobber ved blant annet å kombinere deltidsjobber. Imidlertid viste figur 1 at over halvparten av lønnstakerne i lavinntektshusholdninger med barn jobbet deltid. Godt over halvparten av disse igjen (8 100 personer), jobbet bare deltid og hadde ingen aktivitet ved siden av.

Siden undersøkelsen baserer seg på en gruppe personer som var knyttet til husholdninger med lavinntekt i årene 2017–2019, vil vi i hovedsak belyse hvordan de som har vært voksne alle tre årene jobber.

I 2019 var drøyt 29 000 jobber fordelt på de 71 000 personene som var voksne i alle årene som undersøkes. Dette omfatter alle jobbene der noen personer også kan ha flere enn én jobb. Til tross for at det er disse personene og jobbene som undersøkes videre i denne artikkelen, er det verdt å påpeke at også personer som har vært under 18 år i hele eller deler av perioden har deltatt i arbeidslivet. Vi finner omkring 2 600 jobber knyttet til de som har blitt i voksne (fylt 18 år) i 2018 eller 2019, og i underkant av 2 000 jobber tilknyttet personer som var barn (under 18 år) hele perioden 2017–2019.

Lønna, her målt ved månedslønnMånedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken er brutto lønn, altså før skatt, og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønna.Lukk, har vi valgt å måle med hvor høyt eller lavt lønningene er plassert. Til dette har vi sortert alle jobber i hele lønnsstatistikken fra lavest til høyest og delt dem i 100 like store grupper. Den lavest lønte gruppen er 1, som vi kaller første prosentil. Den høyeste er 100 og dermed den høyest lønte prosenten av alle i lønnsstatistikken. Jobbene til de voksne i lavinntektshusholdninger med barn kom med en gjennomsnittlig prosentilplassering på 24 i november 2019. Dette tilsier at de fleste lønningene lå lavt, med en plassering der 3 av 4 lønninger var høyere.

Nevnte grense, som skilte de 25 prosent lavest lønte fra resten av jobbene i lønnsstatistikken var 35 500 kroner i månedslønn per heltidsekvivalentHeltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønna til deltids- og heltidsansatte.Lukk. Gjennomsnittslønna per heltidsekvivalent til gruppen voksne vi undersøker var 34 600 kroner og ligger altså noe under denne grensen. Gjennomsnittslønna for alle jobber i lønnsstatistikken var på 47 700 kroner i november 2019.

Gjennomsnittlig arbeidstid var snaut 65 prosent av full stilling for de voksne i vår undersøkelse per november 2019. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige stillingsprosenten over 80 prosent for alle med lønn på samme tidspunkt. Hushold med kun én voksen vil samlet ha mindre disponibel voksentid som kan knyttes til arbeidslivet, sammenliknet med et par som i teorien har dobbelt så mye tid tilgjengelig for arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Vi finner at husholdninger bestående av par med barn hadde gjennomsnittlig 10 prosent høyere stillingsprosent enn hushold med én voksen og minst ett barn.

Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har dermed få jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Dette samsvarer med funn fra (Epland & Normann, 2021, Normann, 2021) om at yrkestilknytningen er svak og lav gjennomsnittlig arbeidstid legger et dårligere grunnlag for den årlige yrkesinntekten.

Uavhengig av hvilken lønn vi får for jobben, vil mengden man jobber bety mest. Altså vil det å jobbe hele året i en fulltidsjobb ha mest å si for inntekten totalt i et kalenderår. Alternativet med å ikke jobbe hele året eller ha deltidsjobb vil redusere yrkesinntekten vesentlig. Størrelsen på lønna er ikke uvesentlig, men konsekvensen av å gå fra 50 prosent stilling til full stilling vil bety mye mer for årets inntekt enn lønnsveksten på noen få prosent fra ett år til et annet.

Flest jobber i næringer og yrker med lavere lønninger

Mange av næringene hvor vi finner jobbene til de voksne i lavinntektshusholdninger med barn, er også næringer hvor vi oftere finner jobber med lavere lønninger.

Jobbene som voksne i lavinntektshusholdninger med barn har, fordelte seg på følgende næringer og yrker (med flere enn 500 jobber, avrundet antall oppgitt i parentes) i november 2019 (se også vedleggstabeller med lønn etter næring og yrke):

• Varehandel, reparasjon av motorvogner med yrket butikkmedarbeidere (2 760)
• Transport og lagring der yrkene bil-, drosje- og varebilførere (740) og bussjåfører og trikkeførere (620) var vanligst
• Overnattings- og serveringsvirksomhet med servitører (560) og kjøkkenassistenter (970)
• Forretningsmessig tjenesteyting med renholdere i virksomheter (3 430) som det klart største yrket
• Undervisning der grunnskolelærere (530) og skoleassistenter (450) var de største yrkene
• Helse- og sosialtjenester der de vanligste yrkene var barnehage- og skolefritidsassistenter mv. (2 460), helsefagarbeidere (1 290), hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere (2 400)

Over halvparten av alle jobbene til de voksne i denne undersøkelsen, dekkes av yrkene listet over. Flere av yrkene krever kun lavere utdanning eller lønnsnivået er lavt fordi den som innehar jobben ikke har tilstrekkelig kvalifisering til å oppnå lønna til kvalifiserte.

Innvandrere og landbakgrunn

Som vi har sett tidligere, er innvandrere overrepresentert blant voksne i lavinntektshusholdningene med barn, mens denne gruppen er underrepresentert i sin deltagelse i arbeidslivet. Vi skal derfor se nærmere på antall jobber, gjennomsnittlig stillingsprosent og prosentilplasseringEn sortering av alle lønninger fra lavest til høyest, der vi deler i 100 like store grupper. Prosentilplassering 1 betyr at lønna befinner seg i den lavest rangerte gruppen (prosenten) av alle lønninger. Prosentilplassering 100 betyr at lønna er plassert i den høyest lønna gruppen (prosenten). Høyere plassering innebærer dermed høyere lønn.Lukk for voksne innvandrere i lavinntektshushold med barn. Først vil vi fordele denne gruppen på landbakgrunn, og deretter på botid og årsak til innvandring.

Innvandrere hadde nærmere 68 prosent av alle jobbene vi undersøker i denne artikkelen i 2019. Majoriteten av disse jobbene (34 prosent av alle) var besatt av innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika. Til sammenligning utgjør personer fra disse landgruppene knapt 53 prosent av alle i denne undersøkelsen.

Dette trekket ved deltagelse finner vi også når vi ser på alle innvandrere i arbeidslivet, der personer med bakgrunn fra Asia og Afrika har en lavere deltagelse (Olsen, 2021). Det er også verd å merke seg at de fleste flyktninger har landbakgrunn fra Asia og Afrika, og flyktninger har lavere deltakelse i arbeidslivet (Askvik & Olsen, 2021).

Botid og årsak til innvandring teller og skiller

I tillegg til landbakgrunn, er botid og årsak til innvandring viktige kjennemerker. De viktigste grunnene til innvandring blant de voksne i denne undersøkelsen med jobb er (1) arbeid, (2) flukt og (3) familie i rangert rekkefølge.

Figur 4 viser at jobber der vi finner personer som innvandret på grunn av arbeid hadde gjennomgående større stillingsprosenter, og lønnsplasseringen var høyere enn for personer med annen innvandringsgrunn.

Et annet viktig trekk som gjelder alle grupper av innvandrere i denne undersøkelsen er at botid bidrar positivt. I takt med lengde på botiden, stiger også størrelsen på jobbene, og lønnsplasseringen blir bedre.

58 prosent av jobbene varte 6 måneder eller mindre

Til nå har vi bare sett på sysselsettingen blant voksne i lavinntektshusholdninger med barn per november 2019, og antall jobber per november 2019 for denne gruppen. En person kan ha flere enn én jobb og jobben kan vare alt fra noen dager til ett helt år. Vi vil derfor undersøke hvor lenge jobbene varer gjennom kalenderåret 2019, og teller bare med måneder der det også forkommer lønn.

Vi finner da at jobber med varighet på én eller to måneder utgjorde 28 prosent av alle jobbene i 2019. Jobber som varte hele året 2019 utgjorde kun 18,5 prosent.

Fordeler vi jobbene på for eksempel landbakgrunn er forholdet mellom gruppene nesten helt lik den vi fant for november 2019. Slik kan vi si at situasjonen i november er en god representasjon av hva vi finner for hele året med hensyn til andel jobber og hvordan jobbene er fordelt.

De fleste jobber varte imidlertid 6 måneder eller mindre (58 prosent). Omkring 62 prosent av jobbene bekledd av voksne med landbakgrunn fra Asia eller Afrika varte 6 måneder eller mindre. Tilsvarende var det kun rett i overkant av 15 prosent av jobbene som varte hele året.

Flere i arbeid for hvert år i treårsperioden

Etter å ha belyst hovedtrekkene for deltagelse i arbeidsmarkedet i 2019 for i underkant av 71 000 voksne i lavinntektshusholdninger med barn, ser vi nærmere på noen utviklingstrekk. Her skal vi derfor undersøke tilknytningen til arbeidsmarkedet i perioden 2017 til 2019, men også antall jobber i 2020.

Figur 5 viser at det har vært en økning i andelen i arbeid per november for hvert år i perioden 2017–2019 – fra 36 prosent (25 250 sysselsatte) i 2017, til 40 prosent (28 000 sysselsatte) i 2018, og til 44 prosent (31 000 sysselsatte) i 2019. Dermed ser vi en økning både i andel og i absolutte tall for hvert år av lavinntektsperioden.

Denne økningen i sysselsettingen gjelder både for innvandrere og befolkningen eksklusive innvandrere som var del av lavinntektshusholdninger med barn. Sysselsettingsandelen for innvandrere utviklet seg slik: 31 prosent (2017), 35 prosent (2018) til i underkant av 40 prosent (2019). Tilsvarende endring for den øvrige befolkningen var: 49 prosent (2017), 53 prosent (2018) til 56 prosent (2019). Dermed er det innvandrere i lavinntektshusholdninger med barn som har hatt den største økningen, med 9 prosentpoeng.

I tillegg til økning i sysselsettingsandelen var det også en økning i andelen på helserelaterte ytelser blant voksne i lavinntektshusholdninger med barn. Dette skyldes en gradvis økning i andelen med varig uførepensjon gjennom perioden.

Samtidig ser vi en nedgang i andelene som var registrert arbeidsledig, under ordinær utdanning, med ukjent status og andre arbeidssøkende. Sistnevnte skyldes en nedgang i andelen som deltok på introduksjonsordningen. Dette er en tidsbegrenset ordning på to år, og alle i denne undersøkelsen må ha vært bosatt i Norge alle tre årene for å regnes med.

33 prosent økning i antall jobber fra 2017 til 2020

Av alle de voksne som er med i denne undersøkelsen, hadde de flere jobber for hvert år – fra snaut 23 000 jobber i november 2017 til 30 000 jobber i november 2020. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten på disse jobbene bevegde seg svakt oppover.

I en egen rapport om lavtlønnede, pekes det på en tendens til at de som har jobber med lav lønn over tid, bedrer lønnsplasseringen sin (Grini & Johnsen, 2021). For de voksne i lavinntektshusholdninger med barn, steg imidlertid heller ikke lønnsplasseringen (målt i prosentilplassering) markant. Vi finner kun en oppgang på 5 prosent fra 2017 til 2020. En gjennomsnittlig plassering på rett i overkant av 25 plasserte den undersøkte gruppen langt ned på lønnsfordelingen, der 50 er en plassering midt på.

Den svake endringen over tid som vi observerer her, kan langt på vei forklares med at stadig flere av de voksne vi undersøker, fikk en knytning til arbeidslivet med en jobb. Den sterke veksten i antall jobber de voksne besatte, med en vekst i antall jobber på mer enn 33 prosent fra 2017 til 2020, preger utviklingen.

De nye jobbene var små og lønna de starter opp på er gjerne lavere enn de som har vært i en jobb noe tid. Dette er i tråd med funn fra Grini & Johnsen (2021), og tendensen bidrar til å holde lønnsnivået og den gjennomsnittlige stillingsprosenten nede. De voksne vi undersøker hadde stadig flere heltidsjobber i hele perioden vi ser på, men vi må igjen påpeke at varigheten av jobbene i løpet av året var preget av at de fleste jobbene varte 6 måneder eller mindre.

De typiske yrkene og næringer vi finner jobbene i var ganske stabil over årene vi undersøker. Unntaket var jobber i helse- og sosialtjenester der det ble flere jobber i løpet av perioden. Mens veksten i antall jobber totalt var på 33 prosent, var tilsvarende vekst for jobber i helse- og sosialtjenester på 48 prosent fra 2017 til 2020.

Jobber innen denne næringen er noe høyere plassert i lønnshierarkiet enn andre jobber i for eksempel overnatting- og serveringsvirksomhet (lønnsstatistikk per november 2019 og vedleggstabeller). Til tross for bedring av lønnsnivå for de som fikk jobb i helse- og sosialtjenester i perioden 2017–2020, var jobbene preget av lave stillingsandeler, som holdes lave grunnet påfyllet av nye jobber med lav stillingsprosent.

Sprang i lønnsnivå for noen

I helse- og sosialtjenester har vi vist at det var et mindre utvalg store yrker i perioden som var besatt av voksne fra lavinntektshusholdninger med barn. I løpet av årene vi undersøker er det sett under ett ikke store endringer på arbeidstid eller lønnsplassering for jobbene vi undersøker her.

I perioden 2017–2020 var det en overvekt av jobber som krever videregående eller ingen utdanning. Likevel finner vi at i november 2020 var det 370 jobber med sykepleier som yrke, mot 230 i 2017. Dette innebærer et stort sprang i lønnsnivå.

Gjennomsnittlig lønn for alle jobbene til voksne i lavinntektshusholdninger med barn, befant seg godt under midten av lønnsfordelingen. I 2020 utgjorde midten knappe 44 200 kroner i månedslønn per heltidsekvivalent. I motsetning til dette hadde sykepleierne en gjennomsnittlig prosentilplassering på over 56, altså godt over dette. De jobbet riktignok fortsatt i hovedsak deltid med en gjennomsnittlig stillingsprosent på drøyt 74 prosent. Dette er imidlertid betydelig høyere enn det vi ser for alle voksne vi undersøker her, der snittet i perioden varierte omkring en stillingsprosent på 66 i snitt.

Det var også positiv vekst i antall jobber som grunnskolelærer, førskolelærere og helsefagarbeidere, selv om ikke alle disse yrkene har samme veksten i stillingsprosent og lønnsplassering som vi så for sykepleiere. De sistnevnte yrkene oppviste lønnsmessig bedre plassering enn gjennomsnittet for de voksne vi undersøker, i tillegg til at den gjennomsnittlige arbeidstiden steg fra 2017 til 2020.

Dette eksemplet viser at kvalifisering gjennom jobb og utdanning kan bidra til løft i lønna. På sikt kan utviklingen bidra til å løfte slike husholdninger med barn ut av lavinntekt. Nordmann (2021) fulgte i sin artikkel barn som var i alderen 2–9 år i 2010 og utdanningen til hovedinntektstakeren i husholdningen deres i 2010 og i 2019. Funnene viste at det er barna som over lang tid bor i en husholdning med lav utdanning som er dårligst stilt når det gjelder risikoen for vedvarende lavinntekt. Dersom utdanningsnivået til hovedinntektstaker øker i perioden, minsker også risikoen for å forbli i lavinntekt over lang tid.

Hvorvidt de voksnes utdanningsnivå kan påvirke barnas sannsynlighet for å fullføre videregående skole og deres tilknytning til arbeidsmarkedet, er noe av det Ekren & Grendal (2021) vil se nærmere på i en kommende artikkel som er del av denne artikkelserien om lavinntektshusholdninger med barn.

Veien ut av lavinntekt – via jobb?

Et mindretall av de voksne i lavinntektshusholdninger med barn har jobb. I tillegg er jobbene ofte av kortere varighet, på deltid, og lønningene er i all hovedsak i den lavere enden av lønnsfordelingen. Samtidig fikk stadig flere jobb, og noen av de som var i jobb fikk større stillingsprosenter i årene 2017–2020.

Også voksne innvandrere i lavinntektshusholdninger med barn hadde økt sysselsetting i perioden. Innvandrere er imidlertid både overrepresentert blant lavinntektshusholdninger med barn, og har lavere sysselsettingsgrad enn øvrige i denne gruppen. Sysselsettingsandelen varierer med landbakgrunn, og innvandrere fra EU-land i Øst-Europa har den høyeste andelen. Dette henger også sammen med høyere sysselsetting blant innvandrere med arbeid som innvandringsgrunn, som er mer typisk for innvandrere fra Europa. Samtidig så vi at botid hadde sammenheng med økt stillingsprosent og lønn, uavhengig landbakgrunn og innvandringsgrunn.

Referanser

Ekren, R. & Grendal, O. N. (2021, 7. desember). Kommende publisering, tittel ikke fastsatt.

Epland, J. & Normann, T. M. (2021, 29. mars). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/01). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/jobbene-med-lavest-lonn

Normann, T. M. (2021, 22. november). Barna som vokser opp i lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barna-som-vokser-opp-i-lavinntekt

Olsen, B. (2021). Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-sysselsettingen-blant-innvandrere

Olsen, B. og Askvik, T. (2021). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 (Rapporter 2021/05). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/444135?_ts=17738ef5528

Sosial- og helsedepartementet. (1995). Velferdsmeldingen. (Meld. St. 35 (1994–1995)). Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1994-95&paid=3&wid=c&psid=DIVL443

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.