Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling

Oppmerksomheten rettet mot ungdom som står utenfor arbeid og utdanning har vært økende det siste tiåret, og både OECD og EU legger stor vekt på å følge utviklingen av denne gruppen. Ofte benyttes begrepet «NEET», en forkortelse for «Not in Employment Education or Training», for å fange opp unge som faller utenfor aktiviteter som kan bidra til en varig tilknytning til arbeidsmarkedet. NEET er imidlertid en sammensatt gruppe der årsakene til utenforskap varierer. Det gjør det også utfordrende å analysere hvilke virkninger utenforskapet har på sikt.

Unge i utenforskap

Selve fenomenet NEET kan operasjonaliseres og måles på flere ulike måter, men uansett hvordan det gjøres er selve begrepet omdiskutert fordi det tar opp i seg flere former for utenforskap som kan ha ulike politiske implikasjoner (ILO 2015). I denne artikkelen bruker vi dessuten ordet «utenforskap» som synonymt med NEET, men også det kan diskuteres i og med at NEET ofte også omfatter personer som har korte, og kanskje frivillige, perioder uten utdanning eller arbeid.

Offisiell statistikk fra SSB avgrenser NEET til å gjelde aldersgruppen 15-29 år, og tall fra Arbeidskraftundersøkelsen viste at 7 prosent var NEET i 2020. I tillegg finnes statistikk basert på register som viser statusen personene har i november, og den viste 11,2 prosent NEET i 2020. En OECD rapport fra 2018 benytter en tilnærming der NEET måles over lengre tid, og den slår fast at mer enn to tredjedeler av ungdom opplever en kortere eller lengre periode der de står utenfor utdanning og arbeid mens de er i alderen 16 til 23 år. Der pekes det også på at det ikke nødvendigvis er de korte episodene med utenforskap som skaper problemer, men at det heller er lengre perioder utenfor arbeid og utdanning som hindrer oppbygging av kompetanse, ferdigheter, erfaring og nettverk som igjen gir varige negative effekter på fremtidige yrkes- og karrieremuligheter (OECD 2018, Eurofund 2016).

– while short NEET spells do not necessarily indicate problems with labour market integration, longer stretches out of education and employment prevent young people from building up skills, work experience and professional networks and cause lasting “scarring” effects on future employment opportunities and earnings.
OECD 2018:53

Her lener vi oss på OECDs tilnærming der vi følger personer over tid og teller antall og varighet av episoder med utenforskap. Ved å benytte det samme datagrunnlaget som OECD teller vi opp episoder med utenforskap i årene 2006 til og med 2013 for personer født i 1990 i den hensikt å se på hvordan denne typen utenforskap henger sammen med senere inntekt og stønadsmottak som ung voksen (se faktaboks).

Er det slik at ungdom som har episoder med utenforskap når de var i alderen 16-23 år også blir hengende etter inntektsmessig, eller vil det utligne seg over tid? Blir ungdom som har opplevd utenforskap mer avhengig av ulike offentlige overføringer enn andre unge? Det er noe av det vi skal forsøke å gi et svar på.

Flertallet opplever perioder med utenforskap

Siden vi bruker samme tilnærming som OECD, finner også vi at mer enn to tredjedeler, eller 69 prosent, av 1990 kohorten opplevde minst en NEET- episode i løpet av årene 2006-2013 (Tabell 1). En tredjedel (33 prosent) har opplevd kun én, mens litt over en tredjedel (37 prosent) har opplevd utenforskap i form av to eller flere episoder i løpet av disse årene. Summerer vi hvor langvarig utenforskapet har vært i løpet av de åtte årene, er det relativt mange som har hatt lange perioder med utenforskap. Hele 35 prosent av dem vi studerer har vært definert som NEET i mer enn ett år til sammen, selv om dette ikke nødvendigvis har vært sammenhengende. Mange har opplevd kombinasjoner av utenforskapsepisoder med ulik varighet.

Når vi etter hvert skal se på hvilke konsekvenser utenforskap kan ha hatt for 1990-kohorten, vil vi legge mer vekt på den totale varigheten enn hvor lenge de varte hver for seg. I gjennomsnitt har de som opplevde minst en episode hatt 17 måneder med utenforskap i løpet av de åtte årene vi dekker, mens medianlengden er 12 måneder og representerer kanskje mer det typiske. Den totale varigheten av utenforskapet øker naturligvis også med antall episoder, blant annet har de med tre eller flere episoder i gjennomsnitt hatt 25 måneder, altså mer enn to år, med utenforskap.

Det er viktig å understreke at utenforskap i betydningen av at man har vært NEET dermed er langt fra noe unntak for unge. Det er heller ikke uvanlig at utenforskap kan vare ganske lenge. Unntakene er tvert imot de unge som ikke har opplevd NEET-episoder i alderen 16-23 år. Det gjør at det er enda viktigere å belyse i hvilken grad utenforskap henger sammen med utfordringer på lengre sikt, her i form av økonomiske levekår senere i livet.

Lav utdanning er viktigste risikofaktor

Rapporten fra OECD (OECD 2018) trekker frem tre viktige risikofaktorer for å havne i NEET-gruppen, lav utdanning, innvandrerbakgrunn og nedsatt psykisk helse. Vårt datagrunnlag gir dessverre ikke mulighet for å sjekke betydningen av psykisk helse. Den sterkeste overrepresentasjonen i gruppen med utenforskap finner vi uansett blant dem med lav utdanning. Når vi definerer lav utdanning som enten uoppgitt utdanning eller grunnskole som høyeste fullførte, hadde 26 prosent av 1990-kohorten lav utdanning i 2013, det året de fylte 23 år. Blant dem uten noen episoder med utenforskap hadde bare 6 prosent lav utdanning, og vi får styrket inntrykket av utdanningens betydning både for det å oppleve NEET-episoder og den totale varigheten av utenforskap (Tabell 1).

Vi finner også at innvandrere er overrepresentert blant dem som har opplevd to eller flere NEET-episoder. Innvandrerne blir dessuten mer og mer overrepresentert jo lengre varighet utenforskapet har. For innvandrere født i 1990 som har hatt minst en NEET-episode, er den gjennomsnittlige totale varigheten på utenforskapet 25 måneder. Til sammenligning var den 17 måneder for ikke-innvandrere.

Kjønn er gjerne en viktig faktor i andre land, der kvinner oftere enn menn havner i utenforskap. OECD trekker fram Norge som et unntak og finner at kjønn har liten betydning. Basert på rene andeler finner vi at det faktisk er menn som er overrepresentert blant dem som har opplevd utenforskap. I tillegg er varigheten av utenforskapet i gjennomsnitt 2 måneder lengre for menn enn for kvinner som har opplevd dette i løpet av 2006-2013.

Vi har også sett litt på om det å tilhøre gruppen med vedvarende lavinntektPerson som over en treårsperiode i gjennomsnitt har hatt mindre en 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Inntekt er her husholdningens inntekt etter skatt justert for forbruksvekter etter EU-skalaen.Lukk i årene 2004-2006 har sammenheng med perioder med utenforskap, hvilket det ser det ut til å ha. I alt 6 prosent av 1990-kohorten var i vedvarende lavinntekt 2004-2006, og lavinntektsgruppen er overrepresentert blant dem som har opplevd flere enn én episode med utenforskap. Personer i lavinntektsgruppen blir også i gjennomsnitt lengre i utenforskap enn andre.

Utenforskap ga lavere inntekt i 2013

23-åringer har i gjennomsnitt relativt lave inntekter i og med at de befinner seg i en etableringsfase. Derfor var median inntekt etter skattSummen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret, fratrukket fastsatt skatt og negative overføringer. Merk at studielån fra Lånekassen ikke regnes som inntekt, selv om dette er en viktig kilde til livsopphold for mange av dem som er under utdanning.Lukk for 1990-kohorten «bare» 167 000 kroner i 2013. Til sammenligning var medianen for alle voksne i alderen 18-66 år i 2013 på 302 400 kroner.

Det er de langsiktige virkningene av utenforskap vi konsentrerer oss om, men året 2013 representerer likevel et startpunkt og det siste året vi måler NEET-status. Det er interessant fordi vi allerede da ser visse inntektsforskjeller mellom dem som har hatt episoder med utenforskap og dem som ikke har det. For mange vil det også være sammenfall mellom årsaker til utenforskap og årsaker til lave inntekter.

Median inntekt etter skatt for dem som ikke hadde noen perioder med utenforskap mens de var fra 16 til 23 år var på 173 000 kroner i 2013, og ni av ti kroner kom fra yrkesaktivitet. Under en av ti kroner kom fra overføringer der blant annet stipend fra Lånekassen er inkludert.

Inntektsnivået synker noe med antall perioder med utenforskap og varigheten av utenforskapet (figur 1). De som hadde en og to episoder hadde en medianinntekt som var 4 prosent lavere (166 000 kroner) enn blant dem uten episoder, tre eller flere episoder medfører 8 prosent lavere medianinntekt. Målt i varighet må man opp i utenforskap som har vart til sammen over ett år før medianinntekten faller med mer enn 2 prosent. Blant dem med 25 til 48 måneders utenforskap øker faktisk medianinntekten litt igjen, før den faller til 151 000 kroner for dem med lengst varighet.

Like interessant som en viss nedgang i medianinntekten etter antall episoder og varighet av utenforskap, er en gradvis dreining der overføringer utgjør en større andel av inntekten på bekostning av yrkesinntekter. Med økende antall episoder med utenforskap og jo lengre utenforskapet har vart synker yrkesinntekten i 2013 betraktelig, noe som bare delvis kompenseres av økte overføringer. For dem med tre eller flere episoder utgjør overføringene tre av ti inntektskroner, mens overføringsandelen ser ut til å øke ganske gradvis med varighet av utenforskap. For dem med over tre år i utenforskap er overføringer den viktigste inntektskilden.

Det vi også kan merke oss er at helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd blir dominerende blant overføringene for dem med lange perioder i utenforskap. Her er vi også inne på noe av forklaringen på at enkelte er havner i utenforskap over lang tid. Som tidligere nevnt medfører svekket helse, spesielt svekket psykisk helse, betydelig økt risiko for å havne i utenforskap (OECD 2018). Mottak av helserelaterte ytelser, og dermed per definisjon svekket helse, har en klart tendens til å føre til lengre perioder i utenforskap enn andre årsaker (Fedoroshyn 2019).

Utenforskap gir et dårligere utgangspunkt

Ulikhetene i inntektsnivå- og sammensetning som skiller unge som har opplevd utenforskap fra unge som ikke har vært i tilsvarende situasjon speiler ulik tilknytning til arbeidslivet og ulik status for mottak av ytelser (figur 2).

Halvparten av dem uten noen episoder med utenforskap var yrkestilknyttetEn person regnes som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).Lukk i 2013, mens det gjaldt bare en av tre blant dem med tre eller flere episoder bak seg. Reduksjonen i yrkestilknytning i 2013 slår sterkest inn dersom utenforskapet har vart i mer enn ett år til sammen, og blant dem med de lengst utenforskap er svært få yrkestilknyttet.

Med mer utenforskap og synkende yrkesaktivitet ser vi også et økende innslag av mottak av helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i 2013. Dette peker klart tilbake på helserelaterte årsaker til utenforskap i åtteårsperioden fra og med 2006. Hele 45 prosent av dem med flest måneder i utenforskap mottok enten AAP og/eller uføretrygd i 2013. Med mange episoder og måneder i utenforskap øker også behovet for sosialhjelp kraftig, noe som delvis også gjelder kvalifiseringsstønad selv om andelen mottakere av denne ytelsen er jevnt over lav.

Ved å se på situasjonen i 2013 for ungdom der vi har målt utenforskap i perioden 2006-2013, er det ikke overraskende at 23-åringene som gjentatte ganger, og gjerne over lengre tid, har opplevd å stå utenfor arbeid og utdanning også har lavere inntekter, er mindre yrkesaktive og oftere mottar stønader enn andre i samme alder. Legger vi til at unge med flere episoder og langvarig utenforskap også i gjennomsnitt har lavere utdanning enn andre i samme alder, viser det et samlet bilde der utenforskap gir et dårligere utgangspunkt for inntektsutvikling fram til 2019. Men er det slik at forskjellene utjevner seg og effekten av utenforskap i ung alder avtar, vedvarer de, eller kan det være at de forsterkes?

Store inntektsforskjeller også på sikt

I løpet av de seks årene fra 2013 til 2019, når 1990-korhoten har gått fra å være 23 til 29 år og har befunnet seg i en livsfase hvor mange etablerer seg i arbeidslivet, er det helt naturlig at den gjennomsnittlige inntekten for hele gruppen har økt betraktelig. For hele kohorten økte median inntekt etter skatt fra 167 000 kroner i 2013 til 364 000 kroner i 2019, et beløp som er 7 000 kroner høyere enn medianen for befolkningen i alderen 18-66 år. Det aller meste av inntektsveksten for 1990-kohorten kommer av økte yrkesinntekter og illustrerer igjen at vi følger disse personene gjennom en etableringsfase. I gjennomsnitt økte 1990-kohorten yrkesinntekten sin med 214 000 kroner fra 2013 til 2019, mens den samlede inntekten før skatt i gjennomsnitt økte med 246 000 kroner.

Men innad i alderskohorten ser vi også i 2019 fremdeles klare forskjeller mellom dem som opplevde perioder med utenforskap mellom 2006 og 2013, og dem som ikke gjorde det (figur 3). Blant dem som ikke opplevde noen perioder med utenforskap i 2006-2013 var median inntekt etter skatt på 407 000 kroner. Inntekten faller ganske jevnt med antall episoder med utenforskap i ung alder. Blant dem med bare én episode i perioden 2006-2013 er medianinntekten etter skatt 9 prosent lavere enn for dem uten noen episoder med utenforskap. Inntekten synker videre med antall episoder slik at den er 20 prosent lavere for dem med to episoder, 28 prosent lavere for dem med tre eller flere. Samme tendens ser vi når vi ser på varigheten av utenforskapet. Allerede for dem som kun har opplevd 1-3 måneder faller inntektsnivået merkbart, og det fortsetter ytterligere nedover dess lengre utenforskapet varte. Spesielt store utslag ser vi dersom varigheten strekker seg over to år til sammen. Medianinntekten for dem som har vært i utenforskap fra 25 til 36 måneder er hele 30 prosent lavere enn for dem uten utenforskap, og strekker utenforskapet seg fra 37 til 48 måneder er medianen 36 prosent lavere. Avstanden opp til dem uten utenforskap er altså betraktelig større enn den var i 2013.

Vi kan også merke oss en dreining fra yrkesinntekter til økt andel overføringer etter hvert som antall episoder med utenforskap øker. Gjennomsnittlig yrkesinntekt for dem uten utenforskap i ung alder var 482 000 kroner, som utgjorde 88 prosent av den samlede inntekten. Allerede for dem med kun én episode med utenforskap er gjennomsnittlig yrkesinntekt hele 14 prosent lavere, 416 000 kroner, men likevel 85 prosent av den samlede inntekten. Yrkesinntekten synker ytterligere med flere episoder utenforskap, og innslaget av overføringer betydelig. Likevel forblir yrkesinntekter den klart viktigste inntektskilden for alle.

Slik er det også når vi ser på varigheten av utenforskapet. Ser vi for eksempel på dem med 25-36 måneder i utenforskap, hadde de en gjennomsnittlig yrkesinntekt på 273 000 kroner i 2019. Selv om det representerer en økning på 143 000 kroner (nominelt beløp) fra 2013, er nivået likevel 43 prosent lavere enn for dem uten utenforskap. Det vi kan merke oss her, er at den relative forskjellen i yrkesinntekt mellom dem med og uten opplevd utenforskap ikke er så veldig ulik når vi sammenligner 2013 og 2019. Selve veksten i yrkesinntekter har vært ganske lik, men når utgangspunktet var store forskjeller, har en ganske lik relativ vekst ført til at de absolutte forskjellene har blitt større.

Samtidig ser vi at overføringene øker både i absolutte beløp og betydning for den samlede inntekten for dem som har opplevd utenforskap. Nå er det slik at nesten alle 29-åringer, uavhengig av om de har opplevd utenforskap eller ikke, mottar en viss andel av inntekten sin som overføringer. I gjennomsnitt mottok de 67 0000 kroner, 14 prosent av den samlede inntekten til 1990-kohorten i 2019. Men; sammenligner vi for eksempel dem uten utenforskap med dem med to episoder utenforskap, var overføringene 50 prosent høyere i sistnevnte gruppe. Likevel utgjorde det ikke mer enn 19 prosent av den samlede inntekten. De økte overføringene ser vi også klart når vi ser på varigheten av utenforskapet. De med 25-36 måneder i utenforskap mottok hele 69 prosent mer i overføringer enn dem uten utenforskap. Men heller ikke blant dem med så langt utenforskap utgjorde overføringene mer enn 25 prosent av den samlede inntekten i 2019, noe som igjen understreker betydningen av yrkesinntekter. Dette blir enda tydeligere dersom vi ser på grupper med enda lengre varighet av utenforskapet som vist i figur 3.

Resultatene viser altså betydelig lavere yrkesinntekter for dem med flere episoder med utenforskap bak seg, noe som bare i liten grad kompenseres av at overføringene også øker. Dermed ser vi klart at et lavere inntektsnivå henger sammen med et økende antall episoder med utenforskap. Selv de som opplevde kun én episode eller korte perioder med utenforskap i 2006-2003 greier altså ikke, i løpet av seks år, å tette inntektsgapet opp til dem uten utenforskap i samme periode. Forskjellene ser tvert imot ut til å bli større, og det blir enda mer forsterket av antall episoder og lang varighet av utenforskapet.

Yrkestilknytning svekkes med utenforskap

Når vi har sett at de absolutte inntektsforskjellene har økt mellom dem i 1990-kohorten som har opplevd (lange) episoder med utenforskap og dem ikke hadde slike episoder, er det naturlig å igjen se på statusene knyttet til yrkesaktivitet og stønader i 2019.

Ved utgangspunktet i 2013 var i alt 43 prosent av 1990-kohorten yrkestilknyttet, definert ved en yrkesinntekt over to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Seks år senere var andelen yrkestilknyttede oppe i 75 prosent, altså 32 prosentpoeng høyere (figur 4). Igjen kan vi sammenligne med en andel på 66 prosent i den voksne befolkningen i alderen 18-66 år for å antyde at 29-åringene har et relativt høyt yrkesaktivitetsnivå.

Som i 2013, finner vi fremdeles i 2019 de høyeste andelene yrkestilknyttede blant dem som ikke har opplevd noen episoder med utenforskap. Her har andelen økt med 35 prosentpoeng siden 2013. Andelene har også økt blant dem som hadde episoder med utenforskap i 2006-2013, men økningen i prosentpoeng er mindre etter hvert som episodene blir flere og varigheten lengre. Når de med utenforskap i utgangspunktet hadde mindre yrkestilknytning, har forskjellene på arbeidsmarkedet forsterket seg fra 2013 til 2019. Her ligger også i all vesentlighet forklaringen på ulikhetene i yrkesinntekter som vi tidligere har påpekt.

En viktig faktor å ta hensyn til når vi ser på yrkestilknytningen i 2019, er naturlig nok hvorvidt personene også var yrkestilknyttet i 2013. I alt 85 prosent av 23 åringene som var yrkestilknyttet i 2013 var det også som 29-åringer i 2019. Ser vi dette opp mot episoder med utenforskap i 2006-2013, ser det ut til at utenforskap henger sammen med mindre sannsynlighet for å forbli yrkesaktiv. 86 prosent av de yrkestilknyttede i 2013 som hadde kun en episode med utenforskap, er fremdeles yrkesaktive i 2019, mens andelen faller til 76 prosent for dem med tre episoder. Varigheten på utenforskapet er også tilsvarende negativt, eksempelvis var 80 prosent av de yrkestilknyttede i 2019 som hadde fra 37-48 måneder med utenforskap fremdeles yrkestilknyttet i 2019.

Sammenhengen mellom utenforskap og muligheten for å komme inn på arbeidsmarkedet ser ut til å være enda sterkere. Blant dem som ikke var yrkestilknyttet i 2013, var «bare» 68 prosent yrkestilknyttet i 2019. Andelen blant ikke-yrkestilknyttede i 2013 som ikke hadde opplevd episoder med utenforskap var oppe i 85 prosent. Med antall episoder utenforskap, og varighet av utenforskapet, synker denne andelen betraktelig. Det er også slik at blant dem som faktisk kommer inn på arbeidsmarkedet mellom 2013 og 2019, er yrkesinntekten i 2019 klart høyest for dem som ikke hadde noen episoder med utenforskap i alderen 16-23 år. Yrkesinntekten synker med både antall episoder og varighet av utenforskapet, noe som antagelig henger sammen opprinnelige årsaker bak utenforskapet, slik som lav utdanning og svekket helse.

Helserelaterte ytelser og langvarig utenforskap

Som vi har sett, kan helseproblemer være en sterkt medvirkende årsak til at noen i utgangspunktet opplever perioder med utenforskap. Siden unge mottaker av helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd relativt sjelden kombinerer ytelsen med utdanning eller arbeid, har nesten alle av de 6 prosentene i 1990-kohorten som mottok helserelaterte ytelser i 2013 opplevd episoder med utenforskap i 2006-2013. Når vi følger dem fram til 2019 mottar to av tre av dem på helserelaterte ytelser i 2013 fremdeles en slik ytelse i 2019. Så godt som alle uføre i 2013 mottar også uføretrygd i 2019, og over 40 prosent av dem som mottok AAP i 2013 mottar uføretrygd i 2019, samtidig som en andel også mottar AAP i 2019. De største andelene med gjengangere på disse helserelaterte ytelsene finner vi naturlig nok blant dem som har de lengste periodene med utenforskap. Her er det nok en blanding av virkning og bakenforliggende årsaker der de med de største helseproblemene også får de lengste episodene med utenforskap.

I tillegg til gjengangerne kommer det til noen nye mottakere av disse to helserelaterte ytelsene, slik at den totale andelen i 2019 er oppe i 9 prosent. Gjengangerne fra 2013 utgjør da omtrent halvparten. Blant dem som har kommet til som nye mottakere av helserelaterte ytelser har også de fleste opplevd utenforskap, og flere og lengre episoder øker sannsynligheten for å bli mottaker i 2019 selv om man ikke var det i 2013.

Personer som har opplevd episoder med utenforskap mottar også oftere enn andre ytelser som sosialhjelp og kvalifiseringspenger (KVP). I 1990-kohorten var det for eksempel 17 prosent av dem med tre eller flere episoder med utenforskap bak seg som mottok sosialhjelp i 2013, mens 2 prosent i denne gruppen mottok KVP. Andelene var enda høyere blant dem med utenforskap som strakk seg over tre år til sammen, mens blant dem som ikke hadde opplevd utenforskap, var det knapt noen som mottok sosialhjelp eller KVP i 2013. Andelene som mottar disse ytelsene seks år senere, i 2019, er gjennomgående lavere. Men fremdeles er det slik at de som hadde opplevd flere og lange episoder med utenforskap er kraftig overrepresentert blant mottakerne. Reduksjonene i andel sosialhjelps- og KVP-mottakere fra 2013 til 2019 skyldes bare i liten grad overgang til yrkesaktivitet, mens en større andel har endt opp med helserelaterte ytelser.

Som vi så under omtalen av 2019-inntekten, er det generelt slik at 1990-kohorten er mindre avhengige av overføringer i 2019 enn de var i 2013 dersom vi ser på mottatte beløp opp mot samlet inntekt. Det er ganske naturlig i og med at vi har sett at mange tross alt har etablert seg på arbeidsmarkedet og økt yrkesinntekten. For dem som ikke hadde opplevd noen perioder med utenforskap har overføringsandelen holdt seg stabil og lavt på om lag en av ti inntektskroner. Når vi ser at mange som har opplevd utenforskap i kortere eller lengre perioder forblir mottakere av ytelser, kan det derfor virke som et paradoks at overføringsandelen fra 2013 til 2019 gått til dels betydelig ned for dem. Men det skyldes altså at yrkesinntekten har blitt relativt sett viktigere, og er den viktigste kilden for nesten alle, selv om nivået er til dels betydelig lavere for dem med utenforskap. Vi bør dessuten nevne at blant de som opplevde utenforskap på mer enn fire år i løpet av 2006-2013, så er overføringer fremdeles den viktigste inntektskilden i 2019.

To av ti var i utenforskap også i 2019

Siden definisjonen av utenforskap handler om det å være utenfor arbeid eller utdanning, vil naturligvis en god del av 1990-kohorten ha opplevd utenforskap i 2019 også. Vi har allerede omtalt dem som ikke er yrkestilknyttet og som er avhengige av ytelser fra det offentlige. Dersom disse ytelsene ikke kombineres med arbeid eller utdanningsaktivitet, vil de bli regnet som NEET og være i det vi her kaller utenforskap.

Med samme definisjon som i perioden 2006-2013 har i alt 20 prosent av dem født i 1990 opplevd utenforskap i 2019. Merk at vi her måler kun over ett år, og at andelen da naturlig nok blir lavere enn når man måler over en lengre tidsperiode. I tillegg følger det både av definisjonen og det vi har vist tidligere at det selvfølgelig er langt vanligere å være i utenforskap i 2019 dersom man også har vært det tidligere. Hele 84 prosent av dem som opplevde utenforskap i 2019 hadde også opplevd det i perioden 2006-2013.

Siden mottak av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger uten kombinasjon med utdanning eller arbeid defineres som NEET, er det blant mottakerne av disse helserelaterte ytelsene vi finner flest som har opplevd utenforskap i 2019, 78 prosent. Blant ikke-yrkestilknyttede i 2019 er det «bare» 42 prosent har blitt definert som NEET samme år. Det kan skyldes at noen enten har vært under utdanning, eller at de har hatt noe yrkesaktiviteten, men likevel ikke nok yrkesinntekt til å defineres som yrkestilknyttet.

Hengende etter, men hvorfor?

NEET har etter hvert blitt et mye brukt begrep for å beskrive utenforskap, spesielt blant unge. Vår tilnærming til fenomenet viser at et flertall av unge opplever å være NEET i form av at de står utenfor arbeid- og utdanning i kortere eller lengre perioder av livet når de er fra 16-23 år gamle.

De som har opplevd episoder med utenforskap, har som 23-åringer et lavere inntektsnivå enn de som ikke har vært det, og de er også mer avhengige av overføringer fra de offentlige. Tar vi utgangspunkt i dette, samt tar i betraktning årsakene til utenforskapet, har de i gjennomsnitt dårligere utsikter til inntektsutvikling enn de som ikke har opplevd utenforskap. Vi har vist at flere episoder og lengre varighet av utenforskap forsterker forskjellene målt mot dem uten utenforskap. Når vi så følger utviklingen fram til de blir 29 år i 2019, ser vi at forskjellene forsterker seg ytterligere.

Det vi ikke kan svare på i denne analysen er om forskjellene skyldes utenforskapet i seg selv eller om det er de underliggende årsakene til utenforskapet som bidrar til inntektsforskjellene. Sammenhengen med helserelaterte ytelser peker definitivt i retning av at de underliggende årsakene i alle fall er en viktig komponent.

Selve NEET-begrepet er også sammensatt og derfor vanskelig å bruke for å forklare forskjeller. Årsakene til utenforskap kan være ulike, og de henger også sammen med hvor lenge utenforskapet varer, mulighetene for yrkesaktivitet og behovet for ytelser. For eksempel har de med lav utdanning økt fare for utenforskap, samtidig som lav utdanning også henger sammen med inntektsutvikling. Det samme kan vi si om helseproblemer, der vi blant annet ser personer som mottar helserelaterte ytelser ofte gjør det over lang tid. De fleste mottakere av slike ytelser blir også omfattet at NEET-begrepet.

I så måte er kanskje ikke NEET det best egnede begrepet for å forklare ulikhet i inntektsutvikling og levekår. Da bør begrepet dekomponeres slik at man heller ser på årsakene til utenforskap også som forklaringsfaktorer for inntekts- og levekårsutvikling. Som en indikator som gir et øyeblikksbilde av hvor mange som ikke er i arbeid, utdanning eller arbeidsrettet trening kan NEET likevel ha verdi.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Referanser

Hetland, Arve (2018): Cohort Analysis. Documentation for the cohort analysis component of the OECD data table delivery. Notater 2018/21 Statistisk sentralbyrå

ILO International Labour Organization (2015): What does NEETs mean and why is the concept so easily misinterpreted? Technical Brief No.1, January 2015

Eurofound (2016): Exploring the diversity of NEETs, Publications Office of the European Union, Luxembourg.

OECD (2018): Investing in Youth: Norway, OECD Publishing, Paris. http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en

Fedoryshyn, Nadiya (2019): Hvordan går det med unge som faller utenfor? Artikkel, Statistisk sentralbyrå 27.02.2019 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-unge-som-faller-utenfor