Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2013

Husholdningenes inntekt etter skatt økte i gjennomsnitt med 2,5 prosent i 2013, mens medianinntekten økte med 1,9 prosent. Inntektene er da omregnet til faste priser. Personer i studenthusholdninger er utelatt. Dette er en noe svakere vekst i husholdningsinntektene enn året før. Median inntekt etter skatt for husholdningene var på 464 500 kroner i 2013, mens gjennomsnittet var på 543 000 kroner.

Inntektsutviklingen til husholdningene har vært svært god de siste årene. Siden år 2000 har median inntekt etter skatt for alle husholdningene økt med 45 prosent, omregnet til faste priser. Det er de eldste husholdningene som har økt inntektene mest i denne perioden. Par uten barn, der den eldste personen er 65 år eller eldre, hadde 73 prosent høyere inntekt i 2013, sammenlignet med hva tilsvarende husholdningstype hadde i 2000. For aleneboende eldre som er 65 år eller eldre, var tilsvarende realvekst på 63 prosent. Blant gruppene som hadde den laveste inntektsveksten i denne perioden, finner vi unge aleneboende og unge par uten barn. Også par med småbarn og enslige forsørgere har hatt en noe svakere inntektsvekst enn husholdninger flest siden 2000.

Høyest inntektsvekst for husholdningene i toppen av fordelingen

Rangerer en befolkningen i ti like store grupper sortert etter inntekt etter skatt, disponerte tidelen med lavest inntekt 3,9 prosent av all inntekt i 2013. Husholdningsinntektene er da justert for forskjeller i husholdningsstørrelse, såkalt inntekt etter skatt per forbruksenhet. Dette er samme andel som året før. Tidelen med høyest inntekt økte sin andel av totalinntekten fra 20,6 prosent i 2012 til 20,7 prosent i 2013. Også summariske ulikhetsmål som for eksempel Gini-koeffisienten viste en liten økning i ulikheten, fra 0,239 i 2012 til 0,241 i 2013.

Økningen i ulikhet kan skyldes en sterk vekst i kapitalinntektene i 2013. Sammenlignet med andre inntekter som eksempelvis yrkesinntekter og stønader økte kapitalinntektene betydelig mer i 2013. Det var først og fremst aksjeutbytte og aksjegevinstene som økte. Dette er inntekter som tradisjonelt tilfaller husholdningene i toppen av inntektsfordelingen.

I et noe lenger perspektiv har det likevel bare vært små endringer i inntektsfordelingen etter 2005.

Den rikeste tidelen eier halvparten av nettoformuen

Som tidligere år økte nettoformuen til norske husholdninger også i 2013. I sum hadde boliger og annen realkapital en beregnet verdi på nær 5 392 milliarder kroner i 2013. I nominelle priser var dette 5,3 prosent mer enn året før. Verdien av bankinnskudd, aksjer og annen finanskapital beløp seg til 1 958 milliarder kroner, noe som var 8,4 prosent høyere enn i 2012. Privathusholdningenes totale gjeld økte med 7,2 prosent i 2013, til 2 664 milliarder kroner. Sum beregnet nettoformue, det vil si summen av realkapital og finanskapital, men fratrukket gjeld, var på 4 686 milliarder kroner i 2013, en økning på 5,5 prosent fra året før.

Nettoformuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene. Mens gjennomsnittlig nettoformue for husholdningene var nær 2,1 millioner kroner i 2013, var medianen betydelig lavere, knapt 1,2 millioner kroner.

Rangerer en husholdningene etter størrelsen på nettoformuen, disponerte tidelen med høyest nettoformue 49,5 prosent av all nettoformue i 2013. Dette er en noe høyere andel enn året før, da den rikeste tidelen disponerte 48,8 prosent. De 1 prosent rikeste privathusholdningene i Norge eide 18,3 prosent av all formue i 2013, mens de rikeste 0,1 prosent av husholdningene eide 8,3 prosent av all nettoformue. Dette er om lag samme andeler som året før.

Den økte formueskonsentrasjonen i toppen av fordelingen henger trolig sammen med en sterk økning i verdiene på aksjer og aksjefond i 2013, samt at beregnet markedsmessig verdi på sekundærboliger økte betydelig. Dette er formuesobjekter som i hovedsak eies av husholdninger med de høyeste formuene.

Gjeldsbelastningen øker

Som et mål på høy gjeldsbelastning kan man se på forholdet mellom husholdningens samlede gjeld og inntekt før skatt. Der hvor husholdningens samlede gjeld utgjør mer enn tre ganger husholdningens samlede årsinntekt før skatt, kan dette indikere en høy gjeldsbelastning. Norske husholdningers gjeld har økt betydelig de siste ti årene. I 2004 hadde 9,3 prosent av privathusholdningene en gjeld som oversteg inntekten tre ganger. I 2013 har denne andelen økt til 15,8 prosent. Andelen husholdninger som hadde en gjeld større enn fem ganger inntekten, økte i samme periode fra 2,6 til 4 prosent.