Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen

Skolefylke

Fylkestilhørighet settes ut fra skolens eller lærestedets adresse per 1. oktober det aktuelle skoleåret.

Eierforhold

Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private skoler. De tre førstnevnte eierforholdene inngår i gruppen offentlige skoler.

Husholdningsinntekt (kvintilfordelt)

Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt justert for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når vi sammenligner den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.). Her benytter vi forbruksvekter etter EU-skalaen, der vi tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt = 0,3. I følge denne skalaen må f.eks en husholdning med to voksne og to barn har en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Husholdningsinntekten per forbruksenhet er delt inn i fem like store deler - kvintiler. 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av husholdningene med 10.klassinger med lavest inntekt. Mens 5.kvintil er den femtedelen med høyest inntekt.

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er husholdningsinntekten målt i kalenderåret 2020.

Vedvarende lavinntekt

Hvis eleven har tilhørt en husholdning som i snitt har tjent under 60 prosent av median inntekt per forbruksenhet i Norge de siste 3 årene - tilhører eleven "lavinntektsgruppen".

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er måleperioden for vedvarende lavinntekt 2018-2020.

Antall yrkesaktive i husholdningen

En person regnes som yrkesaktiv når årlig lønn og/eller brutto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er (husholdningens) yrkesaktivitet målt i kalenderåret 2020.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Standpunktkarakter

Er en karakter som eleven får ved avslutningen av opplæringen i faget, jevnfør læreplanverket, og som føres på vitnemålet.

Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget.

Karakterskalaen går fra 1 til 6, der 6 er høyeste karakter. De enkelte tallkarakterene har dette innholdet:

• Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
• Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
• Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
• Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
• Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
• Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

For nærmere informasjon om fastsettelse av standpunktkarakter henviser vi til forskrift til opplæringsloven.

Eksamenskarakter

Er en karakter i muntlig eller skriftlig eksamen i faget, og som føres på vitnemålet.

Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket. Elever i grunnskolen trekkes normalt ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk (hovedmål og sidemål), engelsk eller matematikk. I tillegg trekkes elevene normalt ut til én lokalt gitt muntlig eksamen.

Karakterskalaen går fra 1 til 6, der 6 er høyeste karakter.

For nærmere informasjon om eksamensordningen henviser vi til forskrift til opplæringsloven.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.

Poengsummen regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

En liten andel av elevene som avslutter grunnskolen, får ikke beregnet grunnskolepoeng. Dette er elever som mangler karakter i over halvparten av fagene.

Elever som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng, er ikke inkludert i statistikken.

Nasjonale prøver

Mestringsnivå

Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres i form av mestringsnivåer.

Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5. trinn, der 1 er lavest og 3 høyest. Skalaen har fem nivåer for 8. og 9. trinn, der 1 er lavest og 5 høyest.

Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene.

Skalapoeng

I tillegg til mestringsnivåene publiseres elevenes resultater på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver.

Fra 2022 har Udir utviklet en ny metode for beregning av skalapoeng. Se "Sammenlignbarhet over tid og sted" under "Produksjon" nedenfor.

Du kan lese mer om mestringsnivåene, skalapoeng og hva nasjonale prøver måler hos Utdanningsdirektoratet.

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Det ernivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som brukes.

Elevens sosiale bakgrunn defineres ut fra den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008. Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen.

Landgruppe er kodet etter SSB sin alternative landgruppering:

• Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
• Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2020.

Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken publiseres for fylker og på nasjonalt nivå.

For karakterer og resultater fra nasjonale prøver på kommune- og skolenivå henviser vi til grunnskolestatistikk på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Årlig.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Fra desember 2021 er statistikkene for nasjonale prøver og karakterer ved avsluttet grunnskole slått sammen til én statistikk som heter karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over karakternivå og karakterfordelinger i ulike fag for elever i grunnskolen. Den skal også synliggjøre hvordan karakterene varierer mellom grupper av elever ut fra kjennetegn som kjønn, foreldres utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og skolefylke. Skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene bruker grunnskolekarakterer i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Karakterene fra grunnskolen benyttes også som grunnlag ved inntak til videregående opplæring.

Statistikken gir informasjon om standpunktkarakterer og eksamensresultater. Disse karakterene inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket.

Karakterene inngår i et sammenhengende prøve- og vurderingssystem som er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. I denne statistikken sammenligner vi også karakterene med de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn.

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere elevenes ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Prøvene er en del av underveisvurderingen og gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn.

Nasjonale prøver på 5. og 8. trinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Fra høsten 2010 har det blitt gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. trinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Det avholdes kun prøver i lesing og regning på 9. trinn. Fra og med høsten 2010 har prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing, regning og engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk, regning og engelsk. Disse ferdighetene er integrert i Kunnskapsløftet 2020.

Viktige brukere av statistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet (Udir) er spesielt sentrale brukere.

Skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene bruker grunnskolekarakterer og resultater fra nasjonale prøver i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Karakterene fra grunnskolen benyttes også som grunnlag ved inntak til videregående opplæring.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskolen.

For karakterer og resultater fra nasjonale prøver på kommune- og skolenivå henviser vi til grunnskolestatistikk på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er noe avvik mellom tallene i vår statistikk og tallene som Utdanningsdirektoratet publiserer fordi utvalgskriteriene er ulike.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Statistikken omfatter avgangskarakterer for elever på 10. trinn i grunnskolen. Voksne (over 17 år), privatister, samt elever ved Steinerskoler og norske skoler i utlandet er utelatt. Fra og med 2012 ble elever i spesialskoler inkludert i statistikken. Statistikken omfatter standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i de mest sentrale fagene i grunnskolen samt samlemålet grunnskolepoeng. Elever uten grunnskolepoeng er ikke inkludert i tabellene som viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Fra og med 2023 er elever som er registrert på noe annet enn en grunnskole (næringskode 85.201/85.202) ekskludert fra statistikken.

Statistikken gir en oversikt over karakternivå og karakterfordelinger i ulike fag. Den synliggjør også hvordan elevenes karakterer varierer etter kjønn, foreldres utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og skolefylke.

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn. Prøvene er obligatoriske for alle disse elevene, jf. forskriften til opplæringsloven av 3. juni 2024. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene, er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver.

Statistikken er en fulltelling.

Skolene rapporterer inn karakterer til fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). De rapporterer også inn resultatene fra nasjonale prøver gjennom prøveadministrasjonssystemet (PAS) som er eid av Utdanningsdirektoratet.

Datainnsamling

Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem (VIGO). Datagrunnlaget for nasjonale prøver er registerdata på individnivå mottatt fra prøveadministrasjonssystemet (PAS).

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

SSB gjennomfører maskinelle kontroller av data etter mottak. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester om observasjoner har gyldige verdier på variablene. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet mot SSBs befolkningsdatabase.

Etter kontroll av mottatte data pseudonymiseres dataene før vi legger til kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå.

Beregning

Vi beregner andelen elever per karakter ved å dele antall elever med en gitt karakter i faget med antallet elever totalt som har fått karakter i faget.

Vi beregner andelen elever per karakter ved å dele antall elever med en gitt karakter i faget med antallet elever totalt som har fått karakter i faget.

Grunnskolepoeng regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dele antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For karakterstatistikken benyttes følgende kriterier:

• Dersom antallet bak en eller flere enkeltkarakterer er mellom en og fire elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
• Dersom alle elevene i en gruppe er plassert på samme enkeltkarakter, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
• Verdien for gjennomsnitt skal ikke vises dersom gjennomsnittet er basert på færre enn ti elever.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Fra og med 2023 er elever som ikke er registrert på en grunnskole (elever på skoler med andre næringskoder enn 85.201/85.202) utelatt fra statistikken.

Fra og med 2023 utgår muntlig eksamenskarakter i matematikk og naturfag og erstattes med karakter i muntlig-praktisk eksamen, da disse fagene har fått ny eksamensform etter innføring av ny læreplan.

For skoleårene 2019/2020, 2020/2021 og 2021/2022 er beregningen av grunnskolepoeng kun basert på standpunktkarakterer. Dette skyldes koronasituasjonen og avlysning av eksamen.

Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft for 10.trinn fra og med skoleåret 2021/2022 og innebærer at alle fag har fått ny læreplan – fagfornyelsen. Dette betyr blant annet at elevene fra og med statistikkåret 2022 får én samlet karakter i engelsk, og at karakterene i «Engelsk skriftlig» og «Engelsk muntlig» utgår. De øvrige fagene har også fått ny læreplan og vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med tidligere skoleår.

Kunnskapsløftet 2006 trådte i kraft for 10. trinn fra og med skoleåret 2007/2008. Derfor er det ikke direkte samsvar med karakterene i fag fra tidligere skoleår, og man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på sammenlikninger over tid.

Beregningen av grunnskolepoeng har endret seg over tid, og grunnskolepoeng fra før skoleåret 2006/2007 er ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra senere skoleår. Overgangsordningen som gjaldt skoleårene 2006/2007 og 2007/2008 innebar at enkelte fag ikke ble talt med.

Fra og med skoleåret 2014/2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.

På fylkesnivå og nasjonalt nivå er det stor stabilitet i karakterer fra år til år. Ved sammenligninger mellom fylker er det viktig å huske at elevsammensettingen, for eksempel når det gjelder foreldres utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn, varierer i ulike deler av landet.

Når man sammenligner resultatene mellom små grupper, er det viktig å merke seg at enkeltelevers karakterer vil kunne gi store utslag på karakterfordelinger og gjennomsnittskarakter. I små grupper vil endringer over tid også primært være en konsekvens av variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år.

Ved sammenligninger av karakterer ved avsluttet grunnskole med de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn er det viktig å merke at kompetansen som måles i de nasjonale prøvene, ikke er det samme som måles gjennom en standpunktkarakter i enkeltfag.

Fra og med skoleåret 2015/2016 inngår Svalbard i Troms i statistikktabeller på fylkesnivå.

Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i skoleårene 2019/2020 og 2020/2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.

Nasjonale prøver

For perioden 2007-2013 ble poenggrensene for mestringsnivåene fastsatt med en normalfordeling for hvert år. Det vil si at man ikke kan sammenligne resultatene på nasjonalt nivå fra år til år.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011. Det finnes derfor ikke resultater fra denne prøven dette året.

Fra og med 2014 ble skalapoeng innført med hensikt å måle utvikling over tid. Skalapoengene danner grunnlaget for inndelingen av mestringsnivå. Metoden for beregning av skalapoeng for 2014-2021 har ført til en underestimering av utviklingen over tid, slik at publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk. Udir har signalisert at de tar sikte på å gjøre en re-analyse av trendmålingen for perioden 2014-2021 med ny metode. Det er per nå ikke klart om dette vil gi mulighet til å justere skalapoengene i datagrunnlaget som SSB tidligere har innhentet fra Udir for de nasjonale prøvene i perioden 2014-2021. SSB viser til Udirs uttalelse "Feil i resultater fra nasjonale prøver 2014-2021 (udir.no)".

Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har påvirket nasjonale prøver. Prøvene i engelsk har fått ny lyttedel og prøvene i regning inneholder færre oppgaver enn tidligere. Resultatene for 2021 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

Fra 2022 startet måling av utvikling over tid på nytt. Resultatene fra og med 2022 kan derfor ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Den nye metoden vil fange opp mindre endringer på et tidligere tidspunkt og det er forventet noe større variasjon i nasjonalt gjennomsnitt framover enn tidligere.

Høsten 2022 var mange lærere tatt ut i streik og flere skoler fikk derfor ikke gjennomført nasjonale prøver det året. Færre elever enn tidligere har derfor gjennomført de nasjonale prøvene i 2022.

Når datagrunnlaget er uttrekk fra registre, forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil på samme måte som når man henter inn opplysninger via skjema. Den sentrale kilden til usikkerhet og feil ved slike uttak er om data er riktig registrert inn eller om uttrekket er riktig spesifisert. Dersom det er feiltolkning eller manglende forståelse av definisjonene i databasen, vil skjevheter som skyldes definisjoner påvirke datagrunnlaget.

Data kan inneholde målefeil som resultat av manuell registering. Vi korrigerer dette gjennom kvalitetssikring i forbindelse med mottak og editering av data.

Selv om statistikken ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Modellen som Udir brukte for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene. Ifølge Udir vil den nye metoden som nå benyttes fange opp mindre endringer på et tidligere tidspunkt, og det forventes en noe større variasjon i nasjonalt gjennomsnitt framover enn tidligere. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk. Udir har signalisert at de tar sikte på å gjøre en re-analyse av trendmålingen for perioden 2014-2021 med ny metode. Det er per nå ikke klart om dette vil gi mulighet til å justere skalapoengene i datagrunnlaget som SSB tidligere har innhentet fra Udir for de nasjonale prøvene i perioden 2014-2021. SSB viser til Udirs uttalelse "Feil i resultater fra nasjonale prøver 2014-2021 (udir.no)".

Ikke relevant.