Norsk kulturbarometer

Norsk kulturbarometer og Kulturbruksundersøkelsen

Norsk kulturbarometer er en rapport som baserer seg på Kulturbruksundersøkelsen, som er en spørreundersøkelse. En tilleggsrapport som heter Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn, baserer seg også på Kulturbruksundersøkelsen.

Folkebibliotek

Alle kommuner skal ha et folkebibliotek som er åpent for alle og som er finansiert av offentlige midler. Kulturbarometeret ser også på skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek.

Idrettsarrangement

Idrettsarrangementer som krever fysisk oppmøte. Arrangementer hvor man selv deltar som utøver, og idrett man ser på tv eller internett regnes ikke med.

Tros- og livssynsmøte

Tros- og livssynsmøter er gudstjenester, messer eller møter arrangert av trossamfunn eller organisasjoner som representerer ikke-religiøse livssyn. Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser regnes ikke med.

Person med innvandringsbakgrunn

Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Helse

Kulturbruksundersøkelsen spør om langvarige sykdommer eller funksjonsnedsettelser, og om dette skaper begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter.

Respondenter

Personer som svarer på spørreundersøkelsen.

Alder

Kulturbruksundersøkelsen 2021 har ingen øvre aldersgrense. Utvalget består av personer i alderen 9 år og eldre, etter Standard for aldersinndeling. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år.

Respondentene registreres med den alderen de hadde ved utgangen av året, før de besvarte undersøkelsen.

Det vil si at noen som for eksempel er født sent på året, men som blir intervjuet tidlig på året, vil være registrert med den alderen de har i løpet av det året de har svart på undersøkelsen.

Utdanning (Over 16 år)

Variabelen refererer til respondentenes høyeste utdanningsnivå. Opplysninger om utdanningsnivå gjelder personer i alderen 16 år eller eldre og hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Grupperingen bygger på Standard for utdanningsgruppering (NUS):

• Grunnskolenivå: Fullført grunnskolenivå.
• Videregående skolenivå: Fullført videregående opplæring eller fagskole.
• Universitets- og høgskolenivå kort: Fullført høyere utdanning til og med 4 år.
• Universitets- og høgskolenivå lang: Fullført høyere utdanninger med en varighet på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Foreldres utdanningsnivå

Foreldrenes utdanningsnivå refererer til den av foreldrene med høyest utdanningsnivå.

Yrkesstatus (over 16 år)

Yrkesstatus hos de over 16 år som svarte på undersøkelsen er gruppert etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08):

• Yrkesgruppe 1: Administrative ledere og politikere
• Yrkesgruppe 2: Akademiske yrker
• Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere
• Yrkesgruppe 4: Kontor- og kundeserviceyrker
• Yrkesgruppe 5: Salgs-, service- og omsorgsyrker
• Yrkesgruppe 6: Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske
• Yrkesgruppe 7: Håndverkere og lignende yrker
• Yrkesgruppe 8: Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere og lignende yrker
• Yrkesgruppe 9: Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte. Menige plasseres i yrkesgruppe 9, befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2.

Pensjonister: Omfatter personer med førtidspensjon, alderspensjon, etterlattepensjon, uføretrygd og overgangsstønad til enslige forsørgere.

Andre statuser: Omfatter personer som ikke hører til i noen andre grupper, som for eksempel hjemmeværende og de utenfor arbeidslivet.

Landsdeler

Inndelingen bygger på Standard for landsdelsinndeling:

• Oslo/Viken
• Innlandet
• Agder og Sør-Østlandet
• Vestlandet
• Trøndelag
• Nord-Norge
• Uoppgitt

Bostedsstrøk

De som har svart på undersøkelsen er gruppert etter om de bor i spredtbygd eller tettbygd strøk, etter Standard for bostedsstrøk. Tettbygd strøk er et område med flere enn 200 bosatte, og hvor avstanden mellom husene som regel ikke er mer enn 50 meter. Spredtbygd strøk er områder hvor avstand mellom hus er mer spredt, og i boligområder med færre enn 200 bosatte.

Husholdningstype (tidligere familiefase)

Respondentene grupperes etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Standard for gruppering av husholdninger er brukt:

• Aleneboende
• Par uten hjemmeboende barn
• Par med små barn (yngste barn 0-5 år)
• Par med store barn (yngste barn 6-17 år)
• Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)
• Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)
• Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
• Flerfamiliehusholdninger (flere familier som bor sammen)
• Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år
• Flerfamiliehusholdninger med små barn (yngste barn under 0-5 år)
• Flerfamiliehusholdninger med store barn (yngste barn 6-17 år)

Undersøkelsen skiller mellom enslige og par (både gifte og samboende). Enslig refererer til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om personen bor alene. Par som ikke har egne barn, blir ordnet etter alderen til den eldste personen.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er registrert bosatt i eller ved en felleshusholdning (for eksempel institusjon eller militærforlegning) regnes som bosatt i privathusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier.

Adresse betyr hvor respondentene bor, og er ikke nødvendigvis det samme som folkeregistrert adresse.

Husholdningsstørrelse

Respondentenes husholdningsstørrelse sier noe om hvor mange medlemmer det er i husholdningen. Inndelingen er slik:

• Aleneboende
• 2 husholdningsmedlemmer
• 3 husholdningsmedlemmer
• 4 husholdningsmedlemmer
• 5 husholdningsmedlemmer eller flere

Husholdningsinntekt

Husholdningsinntekt er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.

Norsk kulturbarometer

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Hele landet, landsdeler og bostedsstrøk.

Kulturbruksundersøkelsen har blitt gjennomført sammen med mediebruksundersøkelsen hvert fjerde år; i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012 og 2016. Fra og med 2021 blir kulturbruksundersøkelsen gjennomført som egen spørreundersøkelse og publiseres annethvert år.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med Norsk kulturbarometer er å presentere befolkningens tilgang og bruk av kulturtilbud. Tallene er samlet inn gjennom kulturbruksundersøkelsen.

Kulturbruksundersøkelsen ble første gang gjennomført i 1991 sammen med mediebruksundersøkelsen, og har deretter blitt fulgt opp med små endringer frem til 2020. Fra og med 2021 er kulturbruksundersøkelsen en selvstendig undersøkelse.

Viktige brukere av statistikken er Kultur- og likestillingsdepartementet og Kulturdirektoratet. Kulturbruksundersøkelsen blir finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Noe av den viktigste informasjonen som Norsk kulturbarometer gir samfunnet er en oversikt over hvor mange som bruker kulturtilbudene, hvilke grupper som bruker dem mest og minst, og hvor tilgjengelige de ulike tilbudene er for folk.

Med undersøkelser over flere år kan man også se hvordan bruken av kulturtilbud utvikler seg over tid.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert klokken 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Kulturbruksundersøkelsen blir fra 2021 gjennomført som en egen, avgrenset undersøkelse. Tidligere har kulturbruksundersøkelsen vært samkjørt med mediebruksundersøkelsen

Det er frivillig å delta i Kulturbruksundersøkelsen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Se her for informasjon om Statistikkloven før 2019.

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Kultur og fritid, delområde Norsk kulturbarometer.

Fra og med 2021 består utvalget i kulturbarometeret av et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9 år og eldre. Frem til 2021 var det øvre aldersgrense på 79 år.

Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet, enten per telefon eller med et tilsendt webskjema.

Datagrunnlaget for Norsk kulturbarometer er kulturbruksundersøkelsen, som er en egen uavhengig spørreundersøkelse.

Fra og med 2021 er flere av bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, fødeland og så videre) hentet fra SSBs personregistre.

Kulturbruksundersøkelsen skiller på hovedundersøkelsen og tilleggsundersøkelsen (Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn).

Til hovedundersøkelsen fra og med 2021 trekkes det et utvalg på 6.000 personer over hele landet i alderen 9 år og eldre.

Til tilleggsundersøkelsen trekkes det er landsrepresentativt utvalg av personer med innvandringsbakgrunn på 3.000 personer.

Før 2021 var kulturbruksundersøkelsen en del av kultur- og mediebruksundersøkelsen. Etter 2021 er dette en egen undersøkelse.

Datainnsamling

Fra 2021 foregår datainnsamlingen gjennom telefonintervju og/eller webskjema, og blir gjennomført i mars og september annethvert år.

Til undersøkelsene til og med 2016 foregikk datainnsamlingen i månedene mars, juni, september og desember, gjennom telefonintervju.

Telefonintervjuet foregår ved bruk av spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. Ved bruk av webskjema i stedet for telefonintervju, ligger det også en rekke kontroller og filtre for å sikre at skjemaet skal være lett å besvare.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll. Her undersøkes det for eksempel om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil. Det er en rekke innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Etter at dataene er maskinelt tilgjengelige, blir mer detaljerte kontroller foretatt, i tillegg til kontroller mot forrige undersøkelse og mot årsrapporter.

Undersøkelsene er basert på svar fra respondentene og beregninger av usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene. For mer informasjon om beregning av usikkerhet, se «feilkilder og usikkerhet».

Intervjuere og alle som arbeider i SSB har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken, noe som betyr at ikke alle tall offentliggjøres. Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

I hovedtrekk er tallene sammenlignbare fra og med undersøkelsen i 1991. Der tall ikke er sammenlignbare, vil dette være påpekt i publikasjonene. Resultatene, sammenligningene over tid og forskjellene mellom ulike grupper i hver kategori vil ha noe usikkerhet knyttet til seg.

Måle og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse vil det forekomme svar som er feil. Feil kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen, såkalte måle- og bearbeidingsfeil.

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Et eksempel på dette er når respondentene gir feil svar, fordi de misforstår, husker feil eller svarer uærlig av ulike grunner, for eksempel fordi man skammer seg eller ønsker å imponere. Intervjueren kan også registrere svarene feil i skjema.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Det kan bety avvik mellom den verdien som registreres inn i skjema og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom skjemarevisjon og maskinelle kontroller søkes feil opp for å rettes, men ikke alle oppdages.

Utvalgsfeil

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsusikkerhet kalles ofte utvalgsvarians.

Vi bruker standardavviket for å måle hvor usikre resultatene er.

Hvor mye usikkerheten er, avhenger blant annet av hvor mange observasjoner vi har i undersøkelsen og hvordan de ulike gruppene i undersøkelsen fordeler seg.

Vi kan anslå standardavviket ved å se på tallene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke gjort noen spesielle beregninger av slike anslag for tallene i publikasjonene, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket.

For å vise usikkerheten bruker vi et intervall som viser hvor den faktiske verdien av det vi måler kan ligge. Dette kalles et konfidensintervall. Et eksempel: Hvis vi har beregnet at 70% av 2.000 observasjoner har en viss egenskap, og vi vet at standardavviket er 1,0, så kan vi si med 95% sikkerhet at den faktiske verdien er et sted mellom 68% og 72%.

Når vi sammenligner prosentandeler mellom ulike grupper, må vi huske at begge tallene vi sammenligner er usikre. Forskjellen mellom dem er også usikker, og denne usikkerheten er vanligvis større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall.

Tabell 1. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent

Frafallsfeil

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs at enheten (f.eks. en person, et foretak) har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Hvis noen grupper i større grad enn andre grupper ikke svarer på undersøkelsen, kan det føre til at utvalget ikke lenger representerer hele befolkningen som undersøkes.

Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For mer informasjon om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene kan du lese publikasjonene for hver enkelt undersøkelse.

Datainnsamlingen til undersøkelsene til og med 2016 foregikk i månedene mars, juni, september og desember og på alle dager i uka. Fra og med 2021 foregår datainnsamlingen i mars og september. For å rette opp i eventuell skjevhet på grunn av manglende deltakelse i disse periodene, blir tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye.

Når undersøkelsen inkluderte både kultur- og mediebruk frem til 2021, ble antall barn i alderen 9-15 år doblet i utvalget. I tabellene blir denne aldersgruppen justert slik at den teller som halvparten, så utvalget blir mer i tråd med den virkelige befolkningen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

I 2021 ble det gjennomført en større revisjon av kulturbruksundersøkelsen, som blant annet førte til at det ikke lenger er noen øvre aldersgrense i utvalget.