Samlede utgifter til helse i Norge utgjorde 83 100 kroner per innbygger i 2022. Dette var 4 600 kroner mer enn året i forveien. Utgifter knyttet til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester er medregnet. Alle helseutgifter er omfattet, uavhengig av om tjenestene er levert av offentlige eller private aktører og uavhengig av hvem som finansierer utgiftene.
Helseutgiftene i løpende priser økte 6,8 prosent i 2022, noe mindre enn fra 2020 til 2021. Likevel var økningen stor sammenlignet med perioden 2016-2020. I faste priser økte helseutgiftene 3,3 prosent fra 2020 til 2021 og 1,6 prosent fra 2021 til 2022.
Denne publiseringen av helseregnskapet gir oppdaterte endelige tall for 2020, reviderte foreløpige tall for 2021 og nye foreløpige tall for 2022. Tallstørrelsene er beheftet med usikkerhet, dette gjelder spesielt foreløpige tall som er gjenstand for revisjon som del av en årlig revisjonsprosess.
Pandemien påvirket helseutgiftene også i 2022
I starten av året ble det etter hvert lettet på smitteverntiltakene som ble innført i forbindelse med utbruddet av omikronvarianten. Vaksinasjonen av befolkningen fortsatte.
Statsforvaltningens utgifter til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 var 2,9 milliarder kroner i 2022, som er nær 100 millioner kroner mer enn i 2021. Utgifter til vaksiner og vaksinasjon utgjør imidlertid en liten del av helseutgiftene knyttet til korona. For eksempel kommer utgifter til sykehusinnleggelser og legebesøk, samt smittesporing og testing i tillegg.
Statistikken pasienter på sykehus viser at over to millioner unike pasienter ble behandlet på somatiske sykehus i 2022. Dette var en økning fra året før. Sammenlignet med 2019 var antallet pasienter fire prosent høyere. Kostnadene ved behandling av ulike diagnoser kan variere. Ved å se på DRG-poeng kan man sammenligne gjennomsnittlige kostnader forbundet med opphold i en diagnoserelatert gruppe (DRG) relativt til en annen. Det samlede antall DRG-poeng kan brukes som et mål på aktivitet. Fra 2021 til 2022 økte antall DRG-poeng. For polikliniske kontakter og for døgnbehandling var veksten i overkant av 3 prosent, men noe svakere for dagbehandling. Veksten i aktivitet, målt ved antall DRG-poeng, var noe avdempet sammenlignet med året i forveien.
Foreløpige tall viser at husholdningenes egenbetalinger økte 8,6 prosent i 2022. Som i 2021 bidro økte utgifter til tannlegetjenester til å trekke opp husholdningenes egenbetalinger. Utgifter til medisiner og allmennlegetjenester trakk også opp.
Halvparten av utgiftene knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering
I det norske helsevesenet blir de fleste helsetjenester levert av offentlig forvaltning, men det er også mange private tjenesteleverandører. I tillegg blir det importert helsetjenester fra utlandet. Det offentlige finansierer imidlertid det meste av utgiftene avhengig av hvem som tilbyr tjenestene. I 2020, det siste året vi har detaljert informasjon om, var Norges samlede utgifter til helsetjenester 395 milliarder kroner. Offentlig forvaltning sto for nær 86 prosent av finansieringen. For EU-landene sett under ett ble 81 prosent av de totale helseutgiftene finansiert av offentlig forvaltning.
I 2020 ble i overkant av 70 prosent av tjenestene utført av offentlig forvaltning. Statsforvaltningen sto for 38 prosent og kommuneforvaltningen for 32 prosent.
Den største delen av de statlige helseutgiftene er relatert til tjenester levert ved somatiske sykehus. Av de kommunale utgiftene står tjenester relatert til sykehjem og hjemmehjelp for størsteparten. Mens innsats og behandling knyttet til korona isolert sett bidro til økte kostnader i 2020, så ble andre typer behandlinger som kunne utsettes satt på vent. Samlet sett gikk derfor totale helseutgifter i faste priser ned 1,9 prosent i 2020. Totalt var det om lag 395 580 sysselsatte i helsevesenet i 2020.
Tjenesteområdet «Medisinsk behandling og rehabilitering» omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlegetjenester med mer. Disse tjenestene utgjorde 49 prosent av de samlede helseutgiftene i 2022. Medisinsk behandling utgjorde nesten 97 prosent av tjenesteområdet.
Store variasjoner mellom land
Det er store variasjoner i helseutgifter mellom OECD-landene. Dette har sammenheng med forskjellene mellom ressurs- og inntektsnivået til de ulike landene. De landene med høyere ressurs- og inntektsnivå har mer å bruke på helse enn andre land. Det er derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP for å sammenligne landenes helseutgifter.
I 2022 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,1 prosent av BNP. Dette er det laveste nivået siden 2008, og skyldes en kraftig økning i BNP i løpende priser som en direkte følge av høye verdier knyttet til salg av olje og gass. Fra 2015 til 2021 holdt andelen seg stabilt rundt 10-11 prosent. For 2020 var gjennomsnittet for OECD-landene 9,6 prosent. Mens Tyrkia kun brukte 4,6 prosent av BNP på helse i 2020, brukte USA hele 18,8 prosent av BNP på helse. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP i 2020 fra 9,6 prosent på Island til 11,4 prosent i Norge.
Siden de tidvis store variasjoner i produksjon og priser på olje og gass påvirker helseutgiftenes andel av Norges BNP relativt mye, er det mer relevant å vurdere utviklingen helseutgiftene som andel Fastlands Norge. Denne andelen har ligget stabilt på mellom 12 og 13 prosent siden 2015.
Revisjon av tall for tidligere år
Helseregnskapet er basert på nasjonalregnskapet, som oppdateres årlig som del av en årlig publiserings- og revisjonsprosess. Denne versjonen av helseregnskapet er basert på nasjonalregnskapets endelige tall for 2020, og foreløpige tall for 2021 og 2022. Helseutgiftene for 2020 er revidert opp med drøyt 6 milliarder kroner, eller nær 1,6 prosent siden foregående publisering. Revisjonen er størst for utgifter til medisinsk behandling. Revisjonene for 2021 er i tråd med revisjonene for 2020.
