Helseutgiftene utgjorde om lag 77 200 kroner per innbygger i 2021, 4 900 kroner mer enn i 2020. Tallene er medregnet helserelatert pleie- og omsorgstjenester, og omfatter både offentlige utgifter og kjøp av markedsrettede helsetjenester. Gjennomsnittsveksten de siste ti årene har ligget på 2 500 kroner. Samlet steg helseutgiftene 7,3 prosent i løpende priser, den høyeste veksten siden 2015. Veksten i lønnsutbetalinger var svært høy sammenlignet med tidligere år, og det trakk opp de samlede utgiftene. Justert for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene per innbygger 3,4 prosent fra 2020 til 2021.
Økte utgifter som følge av pandemien
Ved årsskiftet 2020/2021 startet vaksineringen i Norge. Det var strenge smitteverntiltak og høyt smittetrykk i begynnelsen av 2021. Tiltakene ble løftet i takt med at vaksinasjonsgraden økte og smittetrykket avtok. Smitten økte igjen på høsten og nye smitteverntiltak ble innført i forbindelse med omikronvarianten. Statsforvaltningens utgifter til vaksiner lå på 2,8 milliarder kroner i 2021. Kommunene hadde store utgifter knyttet til TISK (testing, isolering, smittesporing, karantene). Som følge av pandemien ble også drift av ordinære helsetjenester mer kostnadskrevende.
Aktiviteten økte ved sykehusene i 2021 sammenlignet med året i forveien, men var fortsatt betydelig preget av koronapandemien. Offisiell statistikk over pasienter på sykehus viser en sterk vekst fra 2020 til 2021, og at antall pasienter i 2021 fulgte trenden fra før 2020.
Husholdningenes helseutgifter vokste markert i 2021, hvor utgiftene særlig ble trukket opp av tannlegetjenester, medisiner og sykehjemstjenester. Førstnevnte må ses i sammenheng med nedgangen i 2020.
Mange kostnader knyttet til korona er ikke helseutgifter, og inngår ikke i helseregnskapet. Det gjelder for eksempel ulike korona-relaterte støtteordninger til husholdninger og næringslivet. Utgifter til koronatesting og smittesporing skal i utgangspunktet inngå, men her er tallene noe mer usikre.
Helseregnskapets tall for 2020 og 2021 er Endelige tall kommer to år etter. I denne runden publiseres endelige tall for 2019. For foreløpige tall presenteres ikke helsetjeneste og finansieringskilde oppdelt i stat og kommune. . Det er større usikkerhet om helseutgifter for disse årene enn normalt, på grunn av pandemien.
Halvparten av utgiftene knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering
Norge har et helsevesen hvor de fleste helsetjenester produseres og finansieres av offentlig forvaltning. Det er likevel innslag av produksjon av helsetjenester i private foretak, ideell sektor og import fra utlandet. I 2019, det siste året vi har detaljert informasjon om, var Norges samlede utgifter til helsetjenester 375 milliarder kroner. Offentlig forvaltning sto for 86 prosent av finansieringen.
Nærmere 70 prosent av tjenestene ble utført av offentlig forvaltning. Statlig forvaltning sto for 37 prosent imens kommunal forvaltning sto for 32 prosent. Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester, hjemmesykepleie og en del primærhelsetjenester. Samlet sett var det om lag 394 400 sysselsatte til å levere helsetjenester i 2019.
Medisinsk behandling og rehabilitering omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlegetjenester med mer. Disse tjenestene utgjorde 48 prosent av de samlede helseutgiftene i 2021.
Store variasjoner mellom land
Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Dette henger naturligvis nok sammen med at det er forskjeller mellom landenes ressurs- og inntektsnivå. Land med mye ressurser og høyt inntektsnivå har mer å bruke på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå. For å kunne sammenligne mellom land er det derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP.
I 2021 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,1 prosent av BNP. Andelen har holdt seg stabil på rundt 10-11 prosent de siste årene. Det siste året vi har sammenlignbare internasjonale tall for er 2019. For dette året var gjennomsnittet for OECD-landene 8,8 prosent av BNP. Mens USA brukte hele 16,8 prosent av BNP på helse i 2019, var andelen i Tyrkia bare 4,3 prosent. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 8,6 på Island til 10,9 prosent i Sverige. I Norge utgjorde helseutgiftene 10,5 prosent av BNP i 2019.
Variasjonene i produksjon og priser på olje og gass medfører at det er vanlig å analysere den økonomiske utviklingen i Norge ved å se på BNP Fastlands-Norge. De siste årene har helseutgifter som andel av Fastlands-BNP ligget stabilt på rundt 12 prosent. I 2020 og 2021 var andelen noe høyere enn ved tidligere år, og er anslått til 12,8 prosent.
