Av alt strandsonearealet i Indre Oslofjord er definert som den delen av Oslofjorden som ligger i Oslo og Viken nord for Drøbak. Kilde: Store norske leksikon., utgjør bygninger og bygningsnært areal 64 prosent av påvirkningene som begrenser tilgangen til strandsonen. Dyrket mark utgjør snaut 2 prosent, vei og jernbane omtrent 5 prosent.
Rundt 20 prosent av det Potensielt tilgjengelig strandsoneareal er areal som: Er mer enn 50 meter fra bygg, ikke er dyrket mark og ikke er vei- og jernbaneareal. Øyer uten fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge er ikke medregnet. Vannflater er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen. i Norge regnes som Statistikken over arealstatus er delt inn i bratthetskategorier etter muligheter for friluftsliv. Arealer med svært stor helling > 25 grader er definert som for bratt for ferdsel. Øvrige bratthetskategorier er: Liten helling > 3 grader med mulighet for telting, Noe helling 3-10 grader med mulighet for opphold, Stor helling 10-25 med mulighet for ferdsel.
Figuren viser at det har vært en økning fra 2000 til 2023 i andel som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark langs kysten vår. Dette er jevnt over for alle kystfylkene.
KOSTRA-tall for bygging i strandsonen: Over 1 200 søknader i 2022
Forkortelse for kommune-stat-rapportering. Gjennom KOSTRA sender alle norske kommuner og fylkeskommuner inn tall fra sine tjenesteområder til Statistisk sentralbyrå. -tall viser at det de siste årene i gjennomsnitt er behandlet om lag 80 000 byggesøknader per år i Norge.
- Vi ser at i perioden 2015-2022 har kommunene oppgitt at om lag 7 prosent av byggesøknadene gjaldt områder med ulike restriksjoner, sier Anne Rørholt, seniorrådgiver i SSB.
Tallene viser også at søknader om bygging i strandsonen utgjør en stadig økende andel av disse. De siste to årene har drøyt 25 prosent av søknadene i områder med restriksjoner dreid seg om bygging i strandsonen. I 2015 lå denne andelen på under 20 prosent.
Figur 2 viser resultatene av søknader om bygging i strandsonen for kystkommuner i hele landet.
De siste årene har over 60 prosent av søknadene om bygging i strandsonen blitt innvilget ved Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse. fra gjeldende plan.
I 2015 utgjorde søknader innvilget i samsvar med gjeldende plan nær halvparten av søknadene.
-Denne andelen har de siste årene ligget på godt under 30 prosent. Andelen søknader innvilget med dispensasjon fra plan har i det samme tidsrommet økt tilsvarende, sier Anne Rørholt.
Figuren 2 viser at andelen søknader som blir avslått også viser en økende tendens. I 2022 endte 13 prosent av søknadene med et avslag fra kommunen.
De seks største innsjøene
Av de seks største innsjøene i Norge, er det Femunden som har mest potensielt tilgjengelig strandsoneareal. Langs Femunden er hele 91 prosent av strandsonearealet i utgangspunktet tilgjengelig for allmenheten. Randsfjorden er den innsjøen som har minst tilgjengelig strandsoneareal med 42 prosent.
Samlet sett utgjør bygninger og Strandsoneareal som er bebygd (bygningers grunnflate uansett bygningstype) og områder opptil 50 meter fra ytterveggen til følgende bygningstyper: Alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer, Industribygninger, Hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning. areal omkring 18 prosent av strandsonen for de seks største innsjøene i landet. Dyrket mark bidrar også med 18 prosent, mens vei og jernbane beslaglegger omtrent 3 prosent.
Strandsonen rundt Mjøsa
I 2022 ble det gitt igangsettingstillatelse for 37 nye bygninger i hundremetersbeltet langs Mjøsa. Rundt halvparten av arealet er nå potensielt tilgjengelig for allmenheten. Området som er påvirket av bygninger og bygningsnært areal utgjør om lag 22 prosent, dyrket mark beslaglegger også rundt 22 prosent, og drøyt 5 prosent går med til vei og jernbane.
Ringsaker kommune skiller seg ut som den kommunen med minst tilgjengelig strandsoneareal. Her er kun 44 prosent av arealet i utgangspunktet tilgjengelig for allmenheten. I Gjøvik og Lillehammer utgjør potensielt tilgjengelig areal ca. 50 prosent, mens det i Hamar kommune utgjør ca. 53 prosent.
Kart over potensiell tilgjengelig strandsone
Kartet viser i utgangspunktet et område rundt Oslofjorden. Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.
For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1). Velg strandsone i temamenyen i høyre marg. 2). Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3). Velg ikonet med en etikett for å vise tegnforklaringen til dataene.
SSB gjør forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.
(Kilde: https://kart.ssb.no, temakart Strandsoner 2020).
