– En nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
Den svake nedgangen i klimagassutslippene i 2021 skjer etter en mer markert reduksjon i 2020 på 3,5 prosent. Den kunne i stor grad tilskrives koronapandemien.
Det er viktig å understreke at tallene som omtales her er foreløpige. Det er vanlig at den totale endringen fra året før justeres med +/- 0,5 prosentpoeng når de endelige tallene er klare. Endelige tall for klimagassutslipp publiseres i november.
Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2021 en nedgang på 4,5 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det skal gjøres sammen med EU, og i kvotepliktig sektor vil kvoteplikten sørge for at forpliktelsen nås gjennom kvotekjøp. I denne publiseringen skiller ikke SSB mellom utslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Les mer om klimamålene her (miljostatus.no).
Stor nedgang i olje- og gassutvinning
En av hovedgrunnene til nedgangen i klimagassutslippene i 2021 er at prosesseringsanlegget Hammerfest LNG har vært stengt siden brannen i 2020 (miljodirektoratet.no).
Det har bidratt til en betydelig nedgang i utslipp fra olje- og gassutvinning på 7,9 prosent fra 2020 til 2021.
– På sokkelen var det en høyere produksjon i 2021 sammenlignet med året før, uten at det ga tilsvarende høyere utslipp. Dette kan forklares med økt produksjon på oljefeltet Johan Sverdrup som er tilkoblet landstrøm, sier Trude Melby Bothner.
Økning fra veitrafikk, industri og jordbruk
SSB fordeler klimagassutslippene på åtte hovedkilder. Fem av disse hovedkildene hadde en markert oppgang i utslippene i 2021 sammenlignet med 2020.
– Til tross for en svak nedgang i klimagassutslipp totalt hadde flere sektorer økte utslipp i fjor. Etter nedgangen i 2020 har det blant annet vært en økning i veitrafikk, industri og energiforsyning i 2021. Dette er en følge av økt aktivitet i samfunnet igjen, sier Trude Melby Bothner.
Klimagassutslippene fra veitrafikk økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021. Dette skyldes både høyere salg av autodiesel og at det var en lavere mengde biodiesel innblandet i drivstoffet.
Utslippene fra industri og bergverk gikk opp 3 prosent. Det var økning i produksjonen innenfor oljeraffinering, aluminiumsindustri, ferrolegeringer og treforedling. Utslippene fra energiforsyning, som inkluderer gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning, gikk opp 4,6 prosent.
På grunn av flere melkekyr og ammekyr i 2021 gikk utslippene fra jordbruk opp 1,7 prosent.
– Dette er et resultat av en opptrapping i produksjonen som følge av økt etterspørsel etter melk og kjøtt i koronapandemien. I tillegg økte salget av mineralgjødsel, som også bidro til økte utslipp, sier Trude Melby Bothner.
Det vil bli en endring av GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. ved endelige tall. Utslippsberegningene under Kyotoprotokollen krevde bruk av GWP-verdier fra IPCC Fourth Assessment Report (AR4). Under Paris-avtalen som starter fra statistikkåret 2021 gjelder GWP-verdier (PDF) fra IPCC Fifth Assessment Report (AR5). Ved endelige tall 2021 blir det overgang til GWP-verdier fra AR5 og tidsserien blir revidert. Tidsserien under Kyotoprotokollen med GWP-verdier fra AR4 blir lagret som avslutta tidsserie.