Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Høyere vekst i økonomien enn i luftutslippene
Den økonomiske veksten i Norge på 1990-tallet var større enn økningen i de fleste typer utslipp til luft. Dette skyldes ny teknologi, men også en sterk vekst i tjenesteytende næringer med lave utslipp. Detaljerte tall viser imidlertid at utviklingen er annerledes innen utvinning av olje og naturgass og i industrien.
Husholdningers konsum og avfallsmengde øker stadig, mens utslipp av komponenter som gir forsuring og bakkenær ozon går ned.
Dette viser ny statistikk basert på nasjonalregnskap og miljøstatistikk. Statistikken kan blant annet benyttes til resultatoppfølging og sammenligninger av utviklingen i økonomisk vekst og miljø i industri og andre næringer.
Tilsynelatende svak kobling mellom økonomiske vekst og utslipp
Data for Norge som helhet viser at den økonomiske veksten i årene 1991-2000 (målt i bruttoprodukt) var større enn veksten i de fleste typer utslipp til luft. Figuren til høyre viser at bruttoprodukt og sysselsetting i de senere årene har utviklet seg i en annen retning enn utslipp til luft. Fra 1991 til 1996 var utviklingen i store trekk sammenfallende, men siden 1997 har utviklingen for henholdsvis økonomi og utslipp til luft gått i hver sin retning.
Sammenligning av næringer
Selv om den økonomiske veksten er større enn veksten i utslippene på nasjonalt nivå, avdekker trendene på næringsnivå at økonomisk vekst i flere viktige næringer har resultert i økt påvirkning på miljøet. For industri og transportnæringene er trendene for forsuringsutslipp nedadgående, mens utslipp av klimagasser fortsatt øker i forhold til bruttoprodukt. For utvinning av råolje og naturgass, som står for 13 prosent av Norges bruttoprodukt i 2000, er det en liten nedgang i utslipp av klimagasser i forhold til bruttoprodukt, mens andre utslippstyper viser nesten ingen endringer i forhold til økning av bruttoprodukt.
Det er to hovedforklaringer på at Norges utslipp til luft ikke har økt like mye som bruttoproduktet. Det første er teknologisk utvikling og investeringer i ny teknologi og i renseutstyr. Den andre forklaringen er at det har funnet sted en vekst i næringer som ikke er forurensningsintensive. En av figurene viser trenden i tjenesteytende næringer fra 1991 til 2000. Tjenesteytende næringers andel av det totale bruttoproduktet har vokst fra 38 til 43 prosent, uten at næringens utslippsnivå har økt tilsvarende.
Husholdninger: Økt konsum, mindre sur nedbør og ozon
For husholdninger viser tallene fra 1991 til 2000 at konsumet øker i hele perioden. Produksjonen av husholdningsavfall per person øker også i hele perioden, men med en noe lavere rate enn tidligere år. Trender for utslipp av komponenter som gir sur nedbør og danning av bakkenær ozon er synkende. Utslipp av klimagasser er relativt stabile og følger ikke økningen i konsumet. I og med at befolkningsutviklingen har økt svakere enn konsumet, har utslipp per enhet konsum gått kraftigere ned enn utslipp per innbygger.
Økonomi- og miljøprofiler
I presentasjonen av økonomi- og miljøprofiler er norsk økonomi inndelt i åtte sektorer. Profilen for hver enkelt sektor viser denne sektorens prosentvise bidrag til Norges bruttoprodukt, sysselsetting og utslipp til luft for årene 1991 og 2000.
Miljøregnskap: Ulike definisjoner
Det er vesentlige forskjeller mellom NOREEA-utslippstallene (NOREEA - Norwegian Economic and Environmental Accounts) og de offisielle utslippstallene som blir publisert i regi av SSB og Statens forurensningstilsyn (SFT). NOREEA benytter en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet, mens de offisielle, nasjonale utslippstallene er basert på en geografisk definisjon. Hovedforskjellen i datasettene ligger i at utslipp til luft fra internasjonal skipsfart, internasjonal flytrafikk og annen internasjonal transport blir inkludert i NOREEA-tallene.
Utslipp fra norsk virksomhet
Ved å koble sammen data fra nasjonalregnskapet og data fra utslippsregnskapet, får en informasjon om de miljømessige konsekvenser som følger av Norges økonomiske aktivitet.
NOREEA-resultatene vil nå bli publisert på Statistisk sentralbyrås internettside hvert år. Vanligvis vil dette skje sent på våren når de siste estimatene fra både utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet er tilgjengelige for publisering. Tabellene som publiseres i år dekker data på økonomi, sysselsetting og utslipp til luft for årene 1991 til 2000, men dataene for 2000 er kun foreløpige estimater. Inndelingen i næringer bygger på inndelingen i det kvartalsvise nasjonalregnskapet.
Tabeller:
- Tabell 1 Bruttoprodukt i næringer og konsum i husholdninger. 1995-priser. Millioner kroner (basisverdi)
- Tabell 2 Sysselsatte normalårsverk. 1 000 årsverk
- Tabell 3 NOREEA - Utslipp til luft av karbondioksid (CO2). Tonn
- Tabell 4 NOREEA - Utslipp til luft av metan (CH4). Tonn
- Tabell 5 NOREEA - Utslipp til luft av lystgass (N20). Tonn
- Tabell 6 NOREEA - Utslipp til luft av svoveldioksid (SO2). Tonn
- Tabell 7 NOREEA - Utslipp til luft av nitrogenoksider (NOx). Tonn
- Tabell 8 NOREEA - Utslipp til luft av ammoniakk (NH3). Tonn
- Tabell 9 NOREEA - Utslipp til luft av bly (Pb). Tonn
- Tabell 10 NOREEA - Utslipp av kadmium (Cd). Kilogram
- Tabell 11 NOREEA - Utslipp av kvikksølv (Hg). Kilogram
- Tabell 12 NOREEA - Utslipp av PAH-4. Tonn
- Tabell 13 NOREEA - Utslipp av karbonmonoksid (CO). Tonn
- Tabell 14 NOREEA - Utslipp av svevestøv. Tonn
- Tabell 15 NOREEA - Utslipp av flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC). Tonn
- Tabell 16 NOREEA - Utslipp av dioksiner. Gram
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Ingrid Semb Weyer
E-post: ingrid.semb.weyer@ssb.no
tlf.: 40 90 23 51
-
Trine Heill Braathu Randen
E-post: trine.heill.braathu.randen@ssb.no
tlf.: 91 10 67 45