Høyt konsum og høye priser i de nordiske landene

Publisert:

I de nordiske landene hadde Norge det høyeste husholdningskonsumet, mens Island hadde det høyeste prisnivået i 2019. I Europa hadde Sveits også høye priser og høyt konsum.

Endelige tall fra den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 2019 viste at konsum og prisnivået er generelt høyt i land med høyt prisnivåjustert BNP per innbygger. Det relative prisnivået i de nordiske landene lå mellom 23 og 59 prosent over EU-gjennomsnittet. Bare Sveits hadde høyere priser, 65 prosent over EU gjennomsnittet EU27. Husholdningene i Sveits hadde også det høyeste konsumet, 43 prosent over EU-snittet.

Norge med det høyeste konsumet i Norden

Norges husholdninger hadde i 2019 det høyest konsumet blant de nordiske landene. Konsumet i resten av de nordiske landene lå 7 til 16 prosent lavere enn i Norge. Når vi sammenligner konsumet i husholdningene fordelt på konsumgrupper lå Norge høyest i gruppene knyttet boligkomponenter, dvs. «bolig, lys og brensel». Norges konsum for denne gruppen var 8 prosent over Island, 19 prosent over Sverige, 22 prosent over Danmark, og 26 prosent over Finland. Konsumet for gruppen «møbler, husholdningsartikler og vedlikehold» var 3 prosent over Island, rundt 29 prosent over Sverige og Danmark og 45 prosent over Finland. Norges konsum for gruppen «klær og sko» var også høy, 30 til 40 prosent over de andre nordiske landene.

Island hadde det nest høyeste konsumet i de nordiske landene, og særlig i gruppen «hotell- og restauranttjenester». Island brukte rundt 2,5 ganger mer på hotell- og restauranttjenester sammenlignet med sine nordiske naboer. Danmark hadde det høyeste konsumet av alkoholdige drikkevarer og tobakk blant de nordiske landene. Det var 9 prosent over Finland, 24 prosent over Island, 37 prosent over Sverige og 55 prosent over Norge.

Figur 1. Volumindekser for konsum i husholdningene per innbygger etter utvalgte konsumgrupper. De nordiske landene. 2019. EU27=100

Norge Island Finland Danmark Sverige
Hotell- og restauranttjenester 84 177 79 69 72
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold 151 146 104 117 117
Bolig, lys og brensel 131 121 119 108 110
Klær og skotøy 130 98 99 98 92
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 69 87 98 107 78
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 91 133 98 100 103

Høyest konsum i Luxembourg og Sveits

Luxembourg hadde nest høyest konsum i husholdningene per innbygger etter Sveits og lå 33 prosent over EU-snittet. Norge lå på delt tredje plass med Tyskland, 22 prosent over EU-snittet. I den andre enden hadde Albania, Makedonia og Bosnia-Herzegovina det laveste konsumet om lag 60 prosent under EU-snittet.

Forbehold om Luxembourg og Irland

Tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forbehold. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger baseres på. Irlands høye BNP skyldes en stor grad av multinasjonale selskaper med høy intellektuell kapital og kraftig økning i leasingselskaper knyttet til lufttransport, men mye av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene føres ut av landet igjen. Dermed at tallene for konsum i husholdningene påvirket.

Hvor mye varer og tjenester husholdningene konsumerer er påvirket av faktorer som blant annet lønn, skattenivå, tilgang og priser på varer og tjenester. Undersøkelsen fordeler husholdningenes konsum etter konsumgrupper. To konsumgrupper viste interessant mønster. Husholdningenes konsum i land med høyere prisnivåjustert BNP per innbygger var generelt høyere for konsumgruppen «kultur og fritid». For husholdningenes konsum av «matvarer og alkoholfrie drikkevarer», var det tydelig at utgiftsandelen var høyest i land med lavere BNP per innbygger. Lignende resultater for de to konsumgruppene kom fram i ICP resultatet for 2017.

Figur 2

Figur 2. Utgiftsandel av konsum i husholdningene brukt til matvarer og alkoholfrie drikkevarer. 2019

Island og Norge blant de dyreste i Europa, Tyrkia billigst

Island hadde det nest høyeste konsumprisnivået i Europa, 59 prosent over snittet i EU, etter Sveits. Norge hadde det tredje høyeste prisnivået, 44 prosent over EU-snittet. Tyrkia hadde et prisnivå som lå 53 prosent under EU-snittet.

Når man ser nærmere på konsumgrupper, ser vi at husholdningene i Norge betalte 57 prosent over EU-gjennomsnittet for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Bare Sveits betalte mer for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, 63 prosent over EU-snittet. Norge hadde de dyreste prisene for følgende matvaregrupper: «frukt, grønnsaker, og poteter» «melk, ost og egg», «alkoholfrie drikkevarer» og «andre matvarer». «Andre matvarer» inkluderer blant annet sauser, salt, krydder, barnemat, middagsbasiser og ferdig mat. Norske husholdninger betalte fra 52 til 82 prosent over snittet i EU for disse matvaregruppene. Men Norges indeks for konsumgruppen «fisk» lå omtrent på nivå med EU-gjennomsnittet.

Også for alkohol og tobakk utmerket Norge seg med de høyeste prisene, 136 prosent over EU-snittet blant annet som følge av høye særavgifter. Prisnivået for «transporttjenester» som blant annet inkluderer passasjertransport med tog, vei, bus fly og båt, var 55 prosent dyrere i Norge enn EU-snittet.

 

Om kjøpekraftsundersøkelsen

Undersøkelsen viser prisnivå i et land relativt til prisnivået i ett eller flere andre land på et gitt tidspunkt. Undersøkelsen viser ikke utvikling av prisnivå i tid. Det rapporteres pris til forbruker for et utvalg konsumprodukter som er representative for basisgruppen og samtidig sammenlignbare på tvers av land. De enkelte produktene som prises, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.

Visualisering av sammenlikning av prisnivået i Europa

I denne visualiseringen vises prisnivåndekser for europeiske land samt USA og Japan. I utgangspunktet vises utgiftsgruppen "Konsum i husholdningene", men andre utgiftsgrupper kan velges. Du kan også velge år tilbake til 2009.

Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.

Kontakt