KPI falt 0,9 prosent fra juli til august 2024, og var i august 2,6 prosent høyere enn for ett år siden. Reduserte priser på barnehage var en viktig grunn til at prisveksten gikk ned i august.
Fra 1. august i år trådte nye makspriser for en barnehageplass i kraft (regjeringen.no). Maksimalgrensen for foreldrebetaling ble redusert fra 3000 til 2000 kroner. Fra samme dato ble maksprisen redusert til 1500 kroner for de 189 mest spredtbygde kommunene.
– Egenbetaling i barnehage regnes som husholdningers konsum, og slår dermed ut som en prisreduksjon i KPI. Som ventet, har denne prisnedgangen hatt en merkbar effekt på KPI denne måneden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De reduserte barnehagesatsene dempet prisveksten med omtrent 0,3 prosentpoeng. Tar vi barnehage ut av KPI, er tolvmånedersveksten i august på 2,9 prosent, mens den er 3,5 prosent for KPI-JAE.
Foreldrebetaling for barnehageplasser og skolefritidsordningen har blitt redusert i flere omganger de siste årene. Det er blant annet innført gratis barnehage i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som moderasjonsordninger for familier med lav inntekt eller flere barn i barnehage er utvidet. I skolefritidsordningen har flere barn fått gratis kjernetid.
Fallet i prisveksten bremser opp
Tolvmånedersveksten i KPI endte på 2,6 prosent i august. Det er en tolvmånedersvekst som er 0,2 prosentpoeng lavere enn den vi så i juli. Ved inngangen til året var prisveksten på nesten fem prosent. Fram til juni gikk prisveksten betydelig ned, og siden da har den ligget relativt stabilt på mellom 2,6 og 2,8 prosent.
For KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., var tolvmånedersveksten 3,2 prosent i august. Det er en vekst som er 0,1 prosentpoeng lavere enn i juli.
– Sammenlignet med fallet vi så fra slutten av fjoråret til juni i år, ser vi nå en utflating i tolvmånedersraten i både KPI og KPI-JAE. Tar vi bort effekten av reduserte satser i barnehage og skolefritidsordning, er denne utflatingen enda tydeligere, sier Espen Kristiansen.
Ganske likt prisbilde de siste månedene
Det er ikke bare tolvmånedersveksten som er relativt stabil de siste månedene. Hvordan prisene på ulike vare- og tjenestegrupper bidrar til den samlede prisveksten er også ganske uendret.
– Ser vi bort fra prisreduksjonen i barnehagene, er bildet i august ganske likt det vi har sett de siste månedene. Det er fortsatt slik at energivarene demper prisveksten, mens prisene på matvarer, husleie og enkelte andre tjenester er med på å holde prisveksten oppe, sier Espen Kristiansen.
Tolvmånedersveksten for betalt husleie steg til 4,5 prosent i august, mens prisene på kulturtjenester, som teater- og kinobesøk, var 8,4 prosent høyere enn for ett år siden.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt 1,3 prosent fra juli til august 2024. Med unntak av kjøttvarer, som steg i pris, var det bred prisnedgang på matvarer i august. Til tross for prisfallet, er matvarer fremdeles en viktig årsak til at prisveksten holdes oppe.
– Det er vanlig at matprisene faller fra juli til august, og det ser vi også i år. Likevel er tolvmånedersveksten for matvarer på 4,5 prosent, som er godt over den samlede prisveksten, sier Espen Kristiansen.
Prisveksten faller mest for importerte varer
Tolvmånedersveksten på importerte varer i KPI var på 1,9 prosent i august, mens den var 4,7 prosent for norske varer utenom energivarer.
– Siden årsskiftet har prisveksten på importerte varer falt mer enn for norske varer og tjenester, når vi ser bort fra energivarer. Det er fortsatt tilfellet i august, men i mindre grad enn i juli, sier Espen Kristiansen.
Mens møbler var blant varene som trakk prisveksten mest ned fra juni til juli, er varegruppen med på å trekke prisveksten opp i august. Vanligvis går prisene på møbler, tepper og gulvbelegg ned denne måneden. Det finnes kun et par eksempler på prisoppgang for denne varegruppen i august siden 90-tallet. I august i fjor falt prisene med 3,6 prosent, mens de steg med 0,7 prosent i samme periode i år.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
