KPI steg 0,3 prosent fra august til september 2024, og var i september 3,0 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en oppgang i tolvmånedersveksten på 0,4 prosentpoeng fra august.
– Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at veksttakten i KPI økte fra august til september. I månedene fram til august i år var strømprisene lavere enn på samme tid i fjor. I september var de derimot nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 5,2 prosent fra august til september, mens de falt kraftig i samme periode i 2023. Dette trekker tolvmånedersveksten i KPI betydelig oppover fra august til september.
– I september i fjor var strømprisene spesielt lave i deler av landet i etterkant av ekstremværet Hans og mye vann i vannmagasinene, sier Espen Kristiansen.
Fortsatt avtakende prisvekst målt ved KPI-JAE
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg 3,1 prosent i september. Det er en nedgang i veksttakten på 0,1 prosentpoeng fra august.
– Prisveksten målt ved KPI-JAE har avtatt hver måned siden november i fjor. Den siste måneden var det spesielt lavere prisvekst på møbler, klær og matvarer som bidro til at tolvmånedersveksten avtok, sier Espen Kristiansen.
En bred prisnedgang på matvarer resulterte i at matprisene samlet falt 2,2 prosent fra august til september.
– Det er ikke uvanlig at matprisene faller om høsten, men dette er den største prisnedgangen SSB har målt for matvarer i en september måned, hvor vi har sammenlignbare tall tilbake til 1979, sier Espen Kristiansen.
Prisene på grønnsaker og kjøtt falt henholdsvis 3,7 og 2,3 prosent den siste måneden. Størst prisnedgang var det imidlertid på fisk og sjømat, som falt 4,4 prosent fra august. Til tross for et relativt stort prisfall på fisk den siste måneden, var prisene 15,4 prosent høyere i september i år enn de var for ett år siden.
Også for matvarer samlet sett er prisene høyere enn de var på samme tid i fjor.
– For matvarer samlet sett var prisene 3,8 prosent høyere i september enn de var på samme tid i fjor. Dette er fortsatt en betydelig prisvekst, men også første gang tolvmånedersveksten for matvarer er under 4 prosent siden prisveksten for alvor tok til å øke sommeren for to år siden, sier Espen Kristiansen.
Barnehagepriser viktig bidrag til fall i prisveksten
I august ble maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage kraftig redusert. Denne prisnedgangen har trukket den samlede veksten målt ved KPI-JAE ned med omtrent 0,3 prosentpoeng. Tar vi barnehage ut av KPI-JAE, er tolvmånedersveksten i september 3,4 prosent.
– Ser vi bort fra effekten av reduserte barnehagesatser, er bildet de siste månedene at det er en utflating i prisveksten målt ved KPI-JAE. Tolvmånedersveksten har ligget rundt 3,4 prosent siden juni, når vi justerer for barnehagesatser, sier Espen Kristiansen.
Husleiene fortsetter å trekke KPI opp
Fra august til september steg betalt husleie for bolig med 0,3 prosent, og var i september 4,4 prosent høyere enn for ett år siden. Veksten i husleier, sett mot samme periode ett år tidligere, har ligget rundt 4,5 prosent helt siden oktober i fjor.
– Sammen med matprisene har husleiene det siste året vært en viktig grunn til at prisveksten holder seg oppe. Ettersom løpende husleiekontrakter kan justeres årlig med veksten i KPI, er det ikke overraskende at fjorårets høye generelle prisvekst gjenspeiles i økte husleier nå. Høyere rentekostnader har sannsynligvis ført til at husleien for nye kontrakter også har økt, sier Espen Kristiansen.
Importerte varer demper prisveksten
Tolvmånedersveksten for både importerte og norske varer avtok fra august til september. Siden årsskiftet har imidlertid prisveksten på importerte varer falt mer enn for norske varer og tjenester, når vi ser bort fra energivarer. Tolvmånedersveksten på importerte varer var 1,5 prosent i september, mens den var 4,2 prosent for norske varer utenom energivarer og 4,1 prosent for tjenester.
Særlig for importerte jordbruksvarer har prisveksten falt kraftig i løpet av året, fra en tolvmånedersvekst på 9,2 prosent i januar til 0,7 prosent i september.
Andre importerte varer som trekker ned prisveksten er møbler, klær og biler. For disse varegruppene er prisene lavere i september enn de var på samme tid i fjor.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
