KPI steg 0,3 prosent fra oktober til november 2024, og var i november 2,4 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en nedgang i tolvmånedersveksten på 0,2 prosentpoeng fra oktober.
Særlig strømprisene bidro til lavere prisvekst i november.
– Strømprisene økte kraftig november i fjor, mens veksten i samme måned i år var mer forsiktig. Dermed dempes tolvmånedersveksten i KPI, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Det er vanlig at strømprisene øker på denne tiden av året. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie økte med 6,5 prosent fra oktober til november, for landet sett under ett. Sammenlignet med november i fjor var prisen 10,5 prosent lavere i år.
I tillegg til strøm bidro også klær til å dempe prisveksten i november. Prisene på klær gikk ned 1,1 prosent fra november i fjor til november i år.
KPI-JAE: Utenom energivarer går prisveksten noe opp
Prisveksten målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., var 3,0 prosent i november, sett mot samme måned i fjor. Det er en tolvmånedersvekst som er 0,3 prosentpoeng høyere enn den vi så i oktober. Tolvmånedersendringen i KPI-JAE øker dermed for første gang siden oktober i fjor.
Av varer som trekker opp veksttakten finner vi blant annet møbler, husholdningsartikler og elektronikk.
– Det har vært tilbudskampanjer på flere varer i løpet av november, men prisnedgangen i fjor var større enn i år. Dette er med på å dra opp veksttakten til prisveksten for november i år, sier Espen Kristiansen.
Mat og husleie fortsetter å holde prisveksten oppe
Betalt husleie steg 4,2 prosent det siste året. Fra oktober til november økte husleie 0,2 prosent.
Sammen med matprisene har husleiene det siste året vært en viktig grunn til at prisveksten holder seg oppe.
– Løpende husleiekontrakter kan justeres årlig med veksten i KPI. Høyere rentekostnader har sannsynligvis også ført til høyere husleier for nye kontrakter. Samlet er det ikke overraskende at fjorårets høye generelle prisvekst gjenspeiles i økte husleier nå, sier Espen Kristiansen.
Matvareprisene var 4,1 prosent høyere sammenlignet med november i fjor. Dette er en oppgang i tolvmånedersendringen fra oktober, da den var 3,8 prosent. Kjøtt, melk, ost og egg er blant matvarene som bidrar mest til økning i veksttakten.
På den annen side gikk prisen på frukt ned 2,8 prosent det siste året. Fra oktober til november i år falt fruktprisene 4,3 prosent, men det er ikke uvanlig at prisene på frukt går ned på høsten.
– Prisveksten på mat er fortatt høy, sammenliknet med prisveksten på andre varer og tjenester. Matprisene trekker altså den samlede prisveksten opp, noe de har gjort siden sommeren 2022, sier Espen Kristiansen.
Prisvekst på importerte varer fortsatt lav
Prisene på importerte varer falt 0,2 prosent fra oktober til november, og var i november 1,0 prosent høyere enn for ett år siden. Til sammenligning steg prisene på norske varer utenom energivarer med 5,2 prosent fra november i fjor til november i år. Dette er en oppgang i tolvmånedersveksten på 1,1 prosentpoeng fra oktober. Siden årsskiftet har vi sett at prisveksten på importerte varer har falt mer enn for norske varer og tjenester, når vi ser bort fra energivarer som for eksempel strøm.
– Samtidig som prisveksten internasjonalt ser ut til å ha avtatt, er en grunn til at vi ser en fallende prisvekst på importerte varer trolig at kronekursen har holdt seg relativt stabil over en lengre periode. Da krona svekket seg mot andre valutaer bidro det til å gjøre importerte varer dyrere målt i norske kroner, sier Espen Kristiansen.
Redusert foreldrebetaling i barnehage drar ned prisveksten
I august ble maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage kraftig redusert. Denne prisnedgangen har dempet prisveksten med omtrent 0,3 prosentpoeng. Tar vi barnehage ut av KPI, er tolvmånedersveksten i november på 2,7 prosent, mens den er 3,3 prosent for KPI-JAE.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
