Statistikkområde
Priser og prisindekser
Alt innhold for området priser og prisindekser
Vis innholdstyper
- Statistikker (18)
- Publikasjoner og artikler (446)
Søkeresultat
-
Prisindeks for utleie av næringseiendom
Notater 2017/01
Dette notatet gir en generell dokumentasjon av metodevalg, datagrunnlag, beregningsmodell og resultater for prisindeks for utleie av næringseiendom.
Publikasjon -
Høyeste årsvekst for KPI på åtte år
Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) fra 2015 til 2016 var 3,6 prosent, den nest høyeste årsveksten for KPI siden 1990. De siste årene har det vært prisutviklingen på tjenester, og ikke varer, som har bidratt mest til veksten. I løpet av 2016 snu...
Artikkel -
Price index for new multi-dwellings
Notater 2016/38
This report documents the background, development and methodologies used in the price index for new multi-dwellings.
Publikasjon -
Norge falt til fjerdeplass i BNP-sammenlikning
Norge har fra slutten av 90-tallet alltid fulgt etter Luxembourg i rangeringen av prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Tall fra Eurostat viser at Irland i 2015 har overtatt andreplassen. Fortsatt ligger personlig konsum per i...
Artikkel -
Leiemarkedsundersøkelsen, 2016
Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) per 4. kvartal 2016 viser at Oslo fortsetter å ha det høyeste leienivået i Norge. Stavanger viser, i motsetning til tidligere undersøkelser, leiepriser på nivå under sentrale områder i Bergen og Trondheim.
Artikkel -
Drosjetakstane auka nesten tre gonger meir enn generell prisvekst
Frå 2004 til 2015 auka drosjetakstane vel 65 prosent, medan konsumprisindeksen totalt steig rundt 25 prosent. Det er store skilnader i prisveksten frå fylke til fylke.
Artikkel -
Hvorfor har Norge så mye høyere inflasjon enn EU?
De siste årene har prisveksten i Norge og EU utviklet seg i ulik retning. Norge har hatt en prisstigning på minst 2 prosent, mens prisene i EU har vært omtrent uendret. De viktigste årsakene til denne utviklingen er valutakursene og energiprisene.
Artikkel -
Høyere matvarepriser har motvirket nedgangen i oljeprisen
Norskproduserte matvarer er blant varene i PIF som har steget i pris de siste årene. Dette har moderert effekten fallende oljepris har hatt på PIF siden høsten 2014.
Artikkel -
Avtakende husleievekst i KPI
Ifølge konsumprisindeksen har husleiene i snitt økt 3 prosent hvert år siden 2006. De tre siste årene har løpende 12-månedersvekst avtatt fra en topp på 4,5 prosent og er kommet under 2 prosent. Hvilke forhold påvirker utviklingen i husleienivået?
Artikkel -
Oljeprisfall gav negativ årsvekst i produsentprisindeksen
Prisfall på energivarer som olje og strøm gjorde at produsentprisindeksen for olje og gass, industri og bergverksdrift (PPI) sank 8,1 prosent fra 2014 til 2015. Hele 30 prosent lavere råoljepris er hovedforklaringen på den totale nedgangen i PPI.
Artikkel -
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2015
Notater 2016/07
Formålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen SSB har estimert til å beregne markedsverdier for boliger i Norge.
Publikasjon -
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2014
Notater 2016/06
Formålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge.
Publikasjon -
Årsvekst på 2,1 prosent i KPI
Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) var på 2,1 prosent fra 2014 til 2015. Dette er en svak oppgang fra året før da prisene samlet steg med 2,0 prosent. I 2015 steg importerte importvarer kraftig, noe som er en viktig bidragsyter til veksten.
Artikkel -
Brattest prisutvikling på smør
SSB legger fram «pepperkakeindeksen» i anledning førjulstiden. Dette er ikke en offisiell indeks, men den viser prisutviklingen på pepperkakeingrediensene over tid.
Artikkel -
Hvor stammer prisimpulsene fra?
Økonomiske analyser 4/2015
Konsumprisindeksen gruppert etter leveringssektor sier noe om betydningen av prisimpulsene som treffer økonomien. En ny versjon av leveringssektor i tråd med utviklingen gir bedre muligheter for å analysere prisimpulsene for hver gruppe.
Artikkel