I Livskvalitetsundersøkelsen 2021 ble respondenter spurt om de i løpet av det siste året hadde opplevd å bli behandlet dårligere enn andre på grunn av blant annet alder, kjønn, sykdom, etnisk bakgrunn eller seksuell identitet. I denne undersøkelsen måles folks opplevelse av diskriminering, ikke om det nødvendigvis har funnet sted.
Selve opplevelsen av å bli urettmessig forskjellsbehandlet kan ha betydning for både livskvaliteten og helsen. 46 prosent av de som hadde opplevd diskriminering har lav tilfredshet med livet. Det er dobbelt så stor andel som de som ikke hadde opplevd diskriminering (22 prosent).
Artikkelen er basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført av SSB for første gang i 2020. Dette er en undersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår, som tilfredshet med livet alt i alt, tilfredshet med psykisk og fysisk helse, bosted, fritid og økonomi, samt spørsmål om opplevelse av mening, mestring og engasjement, optimisme for fremtiden, sosiale relasjoner og tilstedeværelse av positive/negative følelser. I tillegg er det inkludert en rekke tradisjonelle levekårsspørsmål og påkoblet registerinformasjon. Den nasjonale undersøkelsen om livskvalitet 2021 hadde et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over. Av de 40 000 personene svarte 17 493 personer (43,7 prosent) på hele undersøkelsen. I denne artikkelen har vi kun inkludert respondentene under 80 år ettersom utvalget er ganske skjevt blant de eldste der mange har problemer med å delta i en webundersøkelse. Særlig får dette store utslag når man ser på små befolkningsgrupper. 17 069 personer i alderen 18-79 år deltok i undersøkelsen, som er en svarprosent på 45 prosent. Datainnsamlingen kan du lese mer om her: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2021 Undersøkelsen inkluderte også et spørsmål om diskriminering. Vi spurte om respondenten i løpet av de siste 12 måneder hadde opplevd å bli behandlet dårligere enn andre på grunn av forskjellige årsaker. Årsakene inkluderte alder, kjønn, helseproblemer/sykdom/skade, funksjonshemming, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion/livssyn, politiske holdninger, seksuell identitet og annen grunn.
De yngste opplever mest diskriminering
I løpet av det siste året opplevde unge totalt sett mer diskriminering enn eldre. Andelene synker med alder, fra 42 prosent blant 18-24-åringer til 10 prosent blant 68-79-åringer.
De yngste aldersgruppene opplevde mer av alle former for diskriminering enn befolkningen generelt. Blant de eldste hadde 5 prosent opplevd aldersdiskriminering.
– Særlig mange unge opplevde forskjellsbehandling på grunn av alder. Denne andelen synker gradvis med alderen, men går opp igjen blant de over 50 år, sier seniorrådgiver Mathias Revold.
Det er også mer vanlig for unge å rapportere om forskjellsbehandling av andre grunner. 21 prosent av de yngste opplevde å bli diskriminert på grunn av kjønn. Denne andelen synker gradvis med alderen. 4 prosent av 18-24-åringer har opplevd diskriminering på grunn av seksuell identitet. Dette er fire ganger så mange som i hele befolkningen.
Andelen som opplevde diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn var dobbelt så høy i aldersgruppen 25-39 år sammenliknet med befolkningen som helhet.
Flere kvinner enn menn oppgir også å ha opplevd diskriminering totalt sett, henholdsvis 25 og 19 prosent.
– Kvinner opplever i større grad diskriminering på bakgrunn av kjønn, sykdom og alder. Menn opplever mer diskriminering knyttet til politiske holdninger og hudfarge, sier seniorrådgiver Mathias Revold.
Hver fjerde innvandrer opplevde diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn har opplevd betydelig mer diskriminering enn den øvrige befolkningen det siste året. Halvparten av Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. og 40 prosent av Personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. har opplevd diskriminering, mot 19 prosent i øvrig befolkning.
Det siste året har nesten én av fire innvandrere opplevd diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn. Videre oppgir 12 prosent at de har blitt diskriminert på grunn av hudfarge og 7 prosent på grunn av religion/livssyn.
Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er en liten gruppe med stor andel unge. Som vi har sett oppgir unge å ha opplevd mer diskriminering enn eldre. Imidlertid skiller norskfødte med innvandrerforeldre seg fra unge generelt med betydelig større andel som har opplevd diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, hudfarge og religion/livssyn.
Nesten halvparten av ikke-heterofile opplevde diskriminering det siste året
Personer med en ikke-heterofil seksuell orientering er blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet og er minst fornøyd med livet. 44 prosent av personer som oppgir en annen seksuell orientering enn heterofil (homofil/lesbisk, bifil eller annet) har opplevd diskriminering det siste året. Blant de bifile gjaldt dette hele 53 prosent.
11 prosent av ikke-heterofile har blitt diskriminert på grunn av seksuell identitet, men mange oppgir også å ha blitt diskriminert på grunn av kjønn (19 prosent), sykdom/skade (16 prosent) eller alder (14 prosent).
16 prosent av homofile eller lesbiske oppgir at de har blitt diskriminert på grunn av seksuell identitet. For befolkningen som helhet er denne andelen 1 prosent, og den minst utbredte grunnen for diskriminering blant de som undersøkelsen spør spesifikt om.
– Det er viktig å merke seg at gruppen ikke-heterofile er yngre enn befolkningen generelt, og resultatene bør derfor sammenlignes med yngre aldersgrupper, sier seniorrådgiver Mathias Revold.
Men de ikke-heterofile skiller seg fra de yngste på noen områder. For eksempel har nesten 27 prosent av bifile har opplevd diskriminering på grunn av kjønn. Til sammenligning sier 21 prosent blant de yngste og 7 prosent i hele befolkningen det samme. Andelene som har opplevd forskjellsbehandling på grunn av seksuell identitet er lavere blant bifile enn blant homofile/lesbiske, men fortsatt høyere enn i befolkningen samlet.
Det er også en stor andel av ikke-heterofile som sier de har blitt diskriminert på grunn av sykdom/skade (16 prosent), som kan delvis forklares av at denne gruppen har mange unge arbeidsuføre og rapporterer om relativt dårlig fysisk og psykisk helse.
Forskjellsbehandling på grunn av sykdom og funksjonshemming
Nesten halvparten (45 prosent) av de som sier de har Subjektiv vurdering av egen helse. Personer som oppgir å ha dårlig eller svært dårlig helse., har opplevd en eller annen form for diskriminering. 31 prosent har opplevd å bli behandlet dårligere på grunn av sykdom/skade og 16 prosent på grunn av funksjonshemming, mot henholdsvis 7 og 4 prosent i befolkningen som helhet.
– De som sier de har dårlig helse oppgir også oftere å ha blitt diskriminert av andre årsaker enn det helserelaterte. Omtrent dobbelt så stor andel har opplevd diskriminering på grunn av alder, kjønn, politiske holdninger og seksuell identitet, enn i hele befolkningen, sier seniorrådgiver Mathias Revold.
35 prosent av de med Subjektiv vurdering av egen helse. Personer med helseproblemer som begrenser utføringen av vanlige hverdagsaktiviteter, og som har vart i mer enn seks måneder. oppgir å ha blitt diskriminert det siste året. Det er oftere enn befolkningen i alt, men noe lavere enn de som oppgir å ha dårlig helse. Man bør være oppmerksom på at det er stort overlapp mellom gruppen med dårlig helse og gruppen med langvarige helseproblemer, så det er derfor ikke overraskende at de har ganske like utslag. Ser vi på årsak til diskrimineringen skiller sykdom/skade (21 prosent) og funksjonshemming (12 prosent) seg tydelig ut fra befolkningen som helhet.
Personer med lav utdanning og inntekt opplever mer diskriminering
Én av tre personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning har opplevd diskriminering det siste året, en betraktelig høyere andel enn de med videregående skole (19 prosent) eller høyere utdanning (20 prosent).
– I alle aldersgrupper ser vi at de med lav utdanning opplever mer diskriminering enn de med høyere utdanning, men forskjellene er mindre blant de over 60 år, sier seniorrådgiver Mathias Revold.
De med grunnskoleutdanning oppgir å ha opplevd mer diskriminering av alle årsaker enn befolkningen. Sammenlignet med befolkningen, har en nesten dobbelt så stor andel i denne gruppen opplevd diskriminering på grunn av sykdom/skade (14 prosent), funksjonshemming (7 prosent), etnisk bakgrunn (6 prosent), hudfarge (5 prosent), religion/livssyn (4 prosent), politiske holdninger (6 prosent) og seksuell identitet (3 prosent).
En annen sosioøkonomisk indikator som gir stort utslag på opplevd diskriminering er hvilket Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Inntekten er justert for stordriftsfordeler. personer befinner seg i. Det er dobbelt så mange av de med lavest inntekt som opplevde diskriminering det siste året, sammenlignet med de som tjener mest. Personer med kort utdanning er også overrepresentert blant dem med lav inntekt. De i den laveste inntektskvartilen opplever også betydelig mer diskriminering enn befolkningen på grunn av sykdom/skade (12 prosent), funksjonshemming (6 prosent), etnisk bakgrunn (9 prosent), hudfarge (6 prosent), religion/livssyn (5 prosent) og politiske holdninger (5 prosent).
Sammenligning av befolkningsgrupper
Figur 5 viser andelen av hver gruppe som har opplevd noen form for diskriminering det siste året. Som nevnt tidligere er norskfødte med innvandrerforeldre og ikke-heterofile yngre enn befolkningen generelt, og bør derfor sammenlignes med yngre aldersgrupper (18-29 år).
De som opplevde mest diskriminering var unge voksne, innvandrere, ikke-heterofile og personer med dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status. Blant disse opplevde mer enn én av tre diskriminering det siste året.
