Personer med en ikke-heterofil seksuell orientering er blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet og er minst fornøyd med livet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på ulike levekårsproblemer og se på utbredelsen blant ikke-heterofile. Hvordan er levekårene til denne gruppen sammenlignet med heterofile i Norge? Tilknytning til arbeidslivet, økonomi, hvordan vi bor, nærmiljøet vårt og om vi har god eller dårlig helse påvirker oss mye og sier noe om hvordan levekårene våre er.
Med ikke-heterofile mener vi i denne artikkelen personer som har svart at de regner seg som homofil eller lesbisk, bifil eller Vi har kun inkludert de som ikke er seksuelt tiltrukket av det motsatte kjønn i denne gruppen, se tekstboks. i Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført i 2020 og 2021. 4,4 prosent svarte at de er ikke-heterofile etter denne definisjonen. Gruppen med bifile er størst og utgjør 2,2 prosent av utvalget, mens gruppen som har svart homofil eller lesbisk utgjør 1,2 prosent og annen ikke-heterofil orientering utgjør 1 prosent.
Det er flere som sier at de er ikke-heterofile i de yngste aldersgruppene enn i de eldre gruppene. I gruppen 18-24 år er nesten 11 prosent ikke-heterofile, og det er særlig mange som definerer seg som bifile i denne aldersgruppen (over 7 prosent). Til sammenligning er det kun 1,5 prosent som til sammen oppgir at de har en annen orientering enn heterofil blant personer i den eldste aldersgruppen (67-79 år).
Det er en litt større andel kjønn er basert på registerinformasjon om kjønn. som sier at de er ikke-heterofile enn menn (henholdsvis 5 og 3,8 prosent). Kvinner oppgir i større grad at de er bifile eller har en annen ikke-heterofil orientering, mens det er en større andel menn som sier de er homofile enn det er lesbiske kvinner.
Begrepet som offisielt brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er LHBTIQ. Dette omfatter alle personer som er lesbiske (l), homofile (h), bifile (b), transpersoner (t), interkjønnpersoner/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (i) og queer-personer (q). Skeiv er også ofte brukt, enten som synonym til LHBT eller om personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn (Bufdir, Lhbtiq-ordlista). I denne artikkelen bruker vi ikke-heterofil om gruppen med homofile/lesbiske, bifile og personer med annen ikke-heterofil orientering. Gruppene er basert på det som respondentene selv har kategorisert seg som på spørsmål om seksuell orientering. Transpersoner og interkjønnpersoner er ikke inkludert som egne grupper fordi vi ikke har tilstrekkelig informasjon til å skille ut disse gruppene i datamaterialet, og disse er kun med hvis respondentene har plassert seg selv i en av de ikke-heterofile undergruppene. Du kan lese mer om ulike begreper brukt om seksuelle minoriteter på sidene til Bufdir. Annen ikke-heterofil orientering: Definisjonen av gruppen med annen seksuell orientering skiller seg i denne artikkelen noe fra tidligere definisjoner, fordi vi her har tatt ut personer som tiltrekkes av motsatt kjønn. Bakgrunnen for dette er usikkerhet knyttet til om kategorien «annet» på spørsmål om seksuell orientering også inkluderer svar fra personer som ikke har forstått spørsmålet eller som ikke vet hva de skal svare eller ikke vil svare. For å utelukke at vi får med heterofile i denne gruppen er derfor respondentenes svar på spørsmål om seksuell tiltrekning, i kombinasjon med spørsmål om kjønn, brukt som seleksjon av personer med en ikke-heterofil orientering. Vi vet ikke hva respondentene legger i «annet».
Flere ikke-heterofile opplever levekårsproblemer
Figur 1 viser noen utvalgte spørsmål fra Livskvalitetsundersøkelsen som fungerer som indikatorer på levekårsproblemer. De fleste i Norge har gode levekår, både heterofile og ikke-heterofile. Ikke-heterofile skårer imidlertid dårligere enn heterofile på alle indikatorene som vi har med her, som betyr at problemene oppleves oftere i denne gruppen. Det er signifikante forskjeller mellom heterofile og ikke-heterofile samlet på alle indikatorene.
Det er forskjeller mellom de ulike gruppene ikke-heterofile. Homofile og lesbiske opplever levekårsproblemene oftere enn heterofile, men skårer jevnt over noe bedre enn bifile og personer med annen ikke-heterofil orientering. Homofile og lesbiske ser ut til å ligge i en mellomposisjon mellom heterofile og andre ikke-heterofile når det gjelder opplevde levekårsproblemer.
Noe av det som her er omtalt som levekårsproblemer kan være resultat av et bevisst valg hos den enkelte, og trenger ikke nødvendigvis oppleves som et stort problem. Det gjelder først og fremst materielle mangler, bolig og nærmiljø. Man kan for eksempel tenke seg at noen prioriterer å bo i et belastet nærmiljø fordi man ønsker å bo sentralt, eller man har en materiell mangel fordi man heller bruker penger på noe annet.
Artikkelen er basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført av SSB for første gang i 2020 og igjen i 2021. Dette er en spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen hadde begge år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og 44 prosent av utvalget svarte på hele undersøkelsen som gjennomføres på web. I denne artikkelen har vi kun inkludert respondentene under 80 år ettersom utvalget er ganske skjevt blant de eldste der mange har problemer med å delta i en webundersøkelse. Til sammen er svar fra 34 100 personer 18-79 år med i datagrunnlaget til denne artikkelen. Datainnsamlingen kan du lese mer om her: Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og Livskvalitetsundersøkelsen 2021.
Mange unge uføre blant ikke-heterofile
Høy sysselsetting er et hovedmål i norsk politikk og arbeid anses som grunnlaget for velferd for både enkeltmennesket og samfunnet (NOU 2021, s 7 og Meld. St. 2019, s 8). I tillegg til inntekt, gir deltagelse i arbeidslivet den enkelte muligheter til selvrealisering og sosial inkludering, og å stå utenfor arbeidslivet kan derfor innebære dårligere levekår.
Det er en mindre andel som Spørsmålet er basert på selvdefinert hovedaktivitet. Svaralternativene var yrkesaktiv, arbeidsledig, pensjonist, arbeidsufør, student eller skoleelev, hjemmearbeidende, vernepliktig/sivilarbeider, annet. blant ikke-heterofile sammenlignet med heterofile, i alle aldersgrupper. Personer i 40-årene har størst andel yrkesaktive i begge gruppene, med 89 prosent av heterofile og 75 prosent av ikke-heterofile. Det er samtidig vanligere å stå utenfor arbeidslivet for ikke-heterofile, enten som For 2020 inkluderer dette også personer som har svart at de går på arbeidsavklaringspenger eller arbeidsledig.
Det er særlig mange unge ikke-heterofile som oppgir at de er arbeidsuføre, 12 prosent av 25-29-åringene, som er fire ganger så mye som blant heterofile.
En større andel oppgir at de er arbeidsledige blant ikke-heterofile i alle aldersgrupper. Størst andel arbeidsledige finner vi hos ikke-heterofile i 30-årene (8 prosent, mot 3 prosent heterofile). Det er også vanligere å ha Selvrapportert, spørsmål fra Livskvalitetsundersøkelsen. for ikke-heterofile, både i løpet av det siste året og noen sinne, som ytterligere indikerer at denne gruppen har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn heterofile.
At ikke-heterofile har en svakere arbeidstilknytning enn heterofile kan skyldes ulike forhold, som forskjeller i helse og Informasjon om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase, med status fra 2018/2019.. Samlet sett er det 26 prosent ikke-heterofile som kun har Inkluderer også ingen fullført utdanning og uoppgitt utdanning som høyeste utdanning, omtrent dobbelt så stor andel som heterofile (14 prosent). Det er mer vanlig med kun grunnskoleutdanning for ikke-heterofile i alle aldersgrupper 21-79 år, sammenlignet med heterofile. Samtidig er det også mange ikke-heterofile som tar Universitets- og høgskolenivå, lavere og høyere grad., og i de eldste aldersgruppene er ikke-heterofile på linje med, eller til og med over, andelen heterofile med høyere utdanning.
Lav utdanning er spesielt utbredt blant personer med annen ikke-heterofil orientering, der 37 prosent har kun grunnskole og kun 31 prosent har høyere utdanning. Homofile og lesbiske skiller seg derimot ut med å ha spesielt stor andel med høyere utdanning (54 prosent).
Trang økonomi utbredt blant ikke-heterofile
Personlig økonomi kan ha mye å si for hverdagen til folk. Det påvirker hvilken mulighet man har til å gjøre det man vil, bo sånn man ønsker, kjøpe seg det man trenger og møte uventede utfordringer. Økonomi er tett knyttet til levekår, og dette er et område med store forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Vi ser av indikatorene i figur 1 at trang økonomi er mye mer utbredt blant ikke-heterofile enn heterofile. Det er rundt dobbelt så stor andel som syns det er Personer som svarer at det er vanskelig eller svært vanskelig for dem å få pengene til å strekke til i det daglige med sin/husholdningens samlede inntekt. og som Personer som svarer at de ikke har råd til å holde boligen passe varm, spise kjøtt/fisk/ variert og sunn vegetarkost annenhver dag, bytte ut utslitte møbler og/eller betale for en ukes ferie utenfor hjemmet i året. av økonomiske grunner blant ikke-heterofile. Mangler av økonomiske grunner er spesielt utbredt for dem med annen ikke-heterofil orientering, og gjelder 6 av 10 personer (62 prosent) i denne gruppen.
I den voksne befolkningen som helhet har omtrent hver femte person ikke mulighet til å betale en Beløpet for den uforutsette utgiften justeres årlig i h.h.t. Levekårsundersøkelsen EU-SILC og var i 2020 spesifisert til 18 000 kr og i 2021 19 000 kr. Spørsmålet som stilles er: Har du/husholdningen mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån eller motta hjelp fra andre?. Samlet sett rapporterer mer enn hver tredje ikke-heterofile at de ikke ville klare en stor uforutsett utgift, og for bifile er andelen 40 prosent. Når vi sammenligner ulike aldersgrupper ser vi at det både for heterofile og ikke-heterofile er vanligst å ha problemer med å betale en uforutsett utgift blant 25-29 åringer, og at andelen deretter er synkende med økt alder. I alle aldersgrupper har ikke-heterofile betydelig høyere forekomst av dette, og blant ikke-heterofile i pensjonsalder er det fortsatt 21 prosent som ikke klarer å betale en uforutsett utgift, mot 9 prosent heterofile.
At ikke-heterofile oftere opplever at de har trangere økonomi enn heterofile underbygges av inntektsopplysninger. Ikke-heterofile har oftere lav inntekt enn heterofile, i alle aldersgrupper. I Livskvalitetsundersøkelsen for 2020-2021 har 8 prosent av de heterofile Lavinntekt er definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen, og er justert for husholdningsstørrelse. Inntektsopplysninger er hentet fra register og er fra 2018/2019., mens det samme gjelder for 14 prosent av de homofile og lesbiske, 19 prosent av de bifile og 23 prosent av personer med annen ikke-heterofil orientering.
Ikke-heterofile mindre fornøyd med bolig og nærmiljø
Å leve med støy eller forurensning rundt seg påvirker både helse og trivsel, og kan være en påkjenning over tid. Vi ser at ikke-heterofile i større grad oppgir problemer med støy og forurensning der de bor enn heterofile. Alle gruppene med ikke-heterofile har oftere problemer med støy i boligen sin, mens det først og fremst er personer med annen ikke-heterofil orientering som opplever problemer med støv og forurensning. Dette samsvarer med at 34 prosent i denne gruppen svarer at de er lite fornøyd med boligen, mot 28 prosent bifile, 17 prosent lesbiske og homofile og 14 prosent heterofile.
I Norge er andelen som eier egen bolig veldig høy, sammenlignet med andre land, og i Livskvalitetsundersøkelsen er det kun 18 prosent som oppgir at de leier boligen de bor i. Det er en større andel ikke-heterofile som leier boligen sin (38 prosent), særlig blant bifile og de med annen ikke-heterofil orientering, der over 40 prosent oppgir at de leier bolig. Tidligere undersøkelser (Revold et al. 2018) har funnet at de som leier bolig er mindre fornøyd med boforholdene enn de som eier egen bolig, som kan være med på å forklare hvorfor andelen som er lite fornøyd med boligen er så mye høyere for ikke-heterofile enn heterofile.
Ikke-heterofile opplever også oftere problemer med nærmiljøet sitt og er mindre fornøyd med området der de bor. Blant personer med annen ikke-heterofil orientering svarer nesten hver fjerde person (23 prosent) at de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene der de bor. Andelen er lavere for bifile (15 prosent) og homofile og lesbiske (9 prosent), men fortsatt betydelig høyere enn for heterofile, der 5 prosent er urolig for dette.
Når det gjelder kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet, ser vi at det er spesielt mange ikke-heterofile i 40-årene som oppgir problemer med det; 15 prosent, mot 7 prosent blant heterofile. Denne indikatoren er den eneste der en større andel homofile og lesbiske oppgir problemet enn de andre gruppene ikke-heterofile.
Problemer med bolig og nærmiljø, særlig støy, forurensning og kriminalitet, er forbundet med å bo urbant. Forskjellene mellom ikke-heterofile og heterofile kunne tenkes å ha noe å gjøre med at ikke-heterofile i større grad bor i byene enn på landet – det er for eksempel en høyere andel ikke-heterofile i hovedstaden enn ellers i landet. Likevel består forskjellene mellom heterofile og ikke-heterofile også når vi ser kun på personer som bor i Oslo. Det samme gjelder når vi sammenligner innenfor ulike familietyper; enslige ikke-heterofile oppgir oftere problemer med bolig og nærmiljø enn enslige heterofile og det samme gjelder blant par og barnefamilier.
Én av fire oppgir dårlig helse blant de yngste ikke-heterofile
Hvor god helse man har kan være avgjørende for i hvilken grad man kan delta i samfunnet. I tillegg til å være helt sentralt for den enkeltes livskvalitet og fungering, er god helse også viktig for å forebygge utenforskap siden dårlig helse kan være et hinder for deltakelse i arbeid og sosiale arenaer. Som vi ser i figur 1, er det dobbelt så stor andel ikke-heterofile som oppgir at de har dårlig eller svært dårlig helse alt i alt, sammenlignet med heterofile (18 prosent mot 9 prosent). Det er først og fremst de med bifil eller annen ikke-heterofil orientering som skiller seg negativt ut også på denne indikatoren. For homofile og lesbiske er ikke forskjellen i andel som oppgir dårlig helse signifikant forskjellig fra de heterofile.
Det er små forskjeller i andelene som oppgir at de har dårlig helse i de ulike aldersgruppene blant heterofile, der andelene ligger fra 8 til 10 prosent i alle aldersgruppene, slik figur 5 viser. Blant ikke-heterofile er det derimot større variasjon mellom aldersgruppene, og det er de yngste som oftest opplever helsen sin som dårlig, hele 26 prosent i gruppen 18-24 år.
I tillegg til spørsmålet om helse alt i alt, oppgir også ikke-heterofile at de er mindre fornøyd med både fysisk og psykisk helse (se også Gram 2021), og oppgir oftere både fysiske og psykiske vansker enn gjennomsnittet i befolkningen.
Som levekårsproblem kan dårlig helse ses i sammenheng med områdene økonomi og arbeid. Helsen kan bli påvirket av å stå utenfor arbeidslivet, og også av å ha dårlig råd og ikke kunne kjøpe seg det man trenger av mat, gode boforhold eller helsetjenester. Samtidig kan dårlig helse være en bakenforliggende årsak til svak tilknytning til arbeidslivet, som igjen kan påvirke økonomien og andre levekårsproblemer.
Opphopning av levekårsproblemer
Forskning viser at levekårsproblemer har en tendens til å hope seg opp, det vil si at de som har et levekårsproblem på ett område, gjerne har levekårsproblemer på flere andre områder også. En slik mekanisme bidrar til økt ulikhet i samfunnet og vil uhindret forsterke eksisterende forskjeller over tid (Barstad 2016, Merton 1968).
Med utgangspunkt i de levekårsindikatorene vi allerede har sett på innenfor områdene arbeid, økonomi, bolig, nærmiljø og helse, er det her laget et samlet mål på antall områder personene har problemer innenfor.
Levekårsproblemene er definert på følgende måte: Arbeidsområdet: svak arbeidstilknytning er her de som har oppgitt som hovedaktivitet at de er arbeidsufør eller arbeidsledig. Økonomi: trang økonomi er her definert som å ha minst to av de tre problemene: vanskelig å få pengene til å strekke til, kan ikke betale en uforutsett utgift, mangler minst ett materielt eller sosialt gode av økonomiske årsaker. Bolig: boligproblemer er definert som at man opplever støy i boligen som kommer utenfra eller fra naboer og/eller problemer med støv, lukt eller annen forurensning. Nærmiljø: dårlig nærmiljø er definert som at man føler seg lite trygg (0-4) i nærmiljøet og/eller har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet. Helse: Dårlig helse er definert som dårlig eller svært dårlig helse.
61 prosent av de ikke-heterofile oppgir levekårsproblemer på minst ett område, slik vi har definert det i samleindikatoren, mot 37 prosent heterofile. Det er altså mer vanlig å ha levekårsproblemer på minst ett område enn å ikke ha slike problemer for ikke-heterofile. 12 prosent av ikke-heterofile opplever levekårsproblemer på tre eller flere områder. Det er tre ganger så stor andel som for heterofile.
Som på enkeltindikatorene, ligger homofile og lesbiske i en mellomposisjon der de skårer dårligere enn de heterofile, men kommer bedre ut enn bifile og personer med annen ikke-heterofil orientering. Særlig andelen med problemer på tre eller flere områder (7 prosent) er lavere for homofile og lesbiske enn de andre ikke-heterofile gruppene.
Samlet sett opplever en litt større andel kvinner levekårsproblemer enn menn, men fordelingen varierer litt i de ulike gruppene med ikke-heterofile. Menn med annen ikke-heterofil orientering og bifile kvinner ser ut til å ha høyest forekomst av levekårsproblemer og flest problemer samtidig. 16 prosent bifile kvinner opplever levekårsproblemer på tre eller flere områder. Til sammenligning gjelder det samme 5 prosent heterofile kvinner. Bifile kvinners levekårsutfordringer er også trukket fram i tidligere levekårsundersøkelser (Anderssen et al. 2013).
Som vi har sett tidligere, er forekomsten av levekårsproblemer høyere blant unge på flere områder. Det er derimot mindre forskjell mellom aldersgrupper i andelen som har tre eller flere problemer. For personer mellom 18 og 49 år er andelen på 12-14 prosent for ikke-heterofile og 4-6 prosent for heterofile.
Den vanligste kombinasjonen av levekårsproblemer, for både heterofile og ikke-heterofile, er trang økonomi og boligproblemer. For dem med tre problemer er derimot den vanligste kombinasjonen å stå utenfor arbeid, trang økonomi og dårlig helse. Disse tre områdene er mest korrelert med å ha tre eller flere problemer (se tabell). Opphopning av levekårsproblemer kan derfor først og fremst se ut til å gjelde levekårsproblemer innen områdene arbeid, økonomi og helse, mens boligproblemer og dårlig nærmiljø i mindre grad korrelerer med andre områder.
En utsatt gruppe
Som vi har sett, er det vanligere med lav utdanning, dårlig helse og lav inntekt blant ikke-heterofile enn blant heterofile. Det er også relativt sett flere med Informasjon om innvandringsbakgrunn er hentet fra befolkningsregisteret. Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. i noen av de ikke-heterofile gruppene. Alt dette er kjennetegn som er forbundet med økt forekomst av levekårsproblemer (se blant annet Barstad 2016 og Omholt 2019), uavhengig av type seksuell orientering. For å undersøke om det er en sammenheng mellom seksuell orientering og antall levekårsproblemer, også når man kontrollerer for disse andre egenskapene, kan man gjøre en regresjonsanalyse.
Livskvalitetsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og følger ikke de samme personene over tid. Det gjør at vi ikke kan si noe om kausalitet, altså årsak og virkning, helt direkte. Ved å gjøre en multippel regresjonsanalyse kan vi imidlertid kontrollere for ulike egenskaper og undersøke den enkelte egenskapens effekt, i dette tilfellet effekten på antall levekårsområder med problemer. Vi har her valgt å gjøre en lineær regresjonsanalyse, med indeksen for levekårsproblemer som avhengig variabel (utfall). Fordi helse er med som en bakgrunnsfaktor (uavhengig variabel) i denne modellen, er dårlig helse utelatt fra indeksen for levekårsproblemer, slik at denne går fra 0-4. Det vil si at man kan ha maks fire områder med levekårsproblemer; arbeid, økonomi, bolig og nærmiljø.
Resultatene fra regresjonsmodellen viser at selv når vi kontrollerer for forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå, helse, inntektsnivå og innvandrerbakgrunn, har seksuell orientering en betydning på antall levekårsproblemer. Ikke-heterofile personer har i gjennomsnitt signifikant dårligere levekår enn heterofile.
Datainnsamlingen for Livskvalitetsundersøkelsen ble gjort under koronapandemien. Dermed kan resultatene være noe påvirket av at mange har hatt det ekstra vanskelig i denne perioden (les mer i artikkel "Mer bekymring og mindre glede etter korona-tiltakene"). Det er likevel liten tvil om at ikke-heterofile kommer dårligere ut enn heterofile på målene vi har sett på i denne artikkelen. Gruppen bør følges framover for å se på utviklingen i livskvalitet og levekår over tid. Resultatene fra denne artikkelen peker også mot at det er forskjeller mellom ulike grupper ikke-heterofile, og at bifile og personer med annen ikke-heterofil orientering er ekstra utsatt for levekårsutfordringer.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste
Anderssen, N., Malterud, K. og Slåtten, H. (2013) "Levekår for lesbiske, homofile og bifile i Norge. Nasjonal spørreundersøkelse" i N. Anderssen og K. Malterud (red.) Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse.
Barstad, A. (2016). Opphopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Rapporter 2016/32. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse
Meld. St. 13 2018-2019 (2019). Melding til Stortinget. Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft. Det kongelige finansdepartement.
Merton, R.K. (1968): The Matthew Effect in Science: The Reward and Communication Systems of Science. Science, 199: 55-63.
NOU 2021:2 (2021). Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/2943e48dbf4544b8b5f456c850dcccbe/no/pdfs/ nou202120210002000dddpdfs.pdf
Omholt, E. L. (red.) (2019). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. Rapporter, 2019/33. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Revold, M.K., Sandvik, L., With, M. (2018). Bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper. Rapporter 2018/13. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Rønning, E. (2021). Store sosiale forskjeller i livskvalitet. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-sosiale-forskjeller-i-livskvalitet
Støren, K.S. (2020). Mer bekymring og mindre glede etter korona-tiltakene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mer-bekymring-og-mindre-glede-etter-korona-tiltakene
