Det norske flagget på en mynt med andre mynter rundt denne

Hva er krone- og valutakurs? Vi repeterer litt fra del 1: Ifølge Norges Bank kan vi definere en valutakurs som prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutakursen blir bestemt i det internasjonale valutamarkedet ved at valutakursen skaper likhet mellom tilbud og etterspørsel etter valutaen.

Selv om det er vanskelig å si hvorfor kronekursen er akkurat der den er i dag og å spå utviklingen i kronekursen framover, er det noen faktorer som økonomene mener påvirker kronekursen på kort og lang sikt.

Bildet viser tre stabler med mynter ved siden av hverandre, merket med vimpler med enten symbolet for euro, kroner eller dollar.

Kort sikt

  • global uro
  • rentedifferansen mot utlandet (forskjeller mellom renter i Norge og utlandet)

Lang sikt

  • oljeprisene
  • prisnivået i forhold til utlandet
  • utenlandske direkteinvesteringer

Global uro

Investorer ønsker å gjøre avkastningen på kapital så høy som mulig, samtidig som de prøver å gjøre risikoen lavest mulig.

I perioder med internasjonal uro er det en tendens til at internasjonale investorer ønsker å investere pengene i valutaer som oppleves som stabile og sikre, som amerikanske dollar eller euro.

Norske kroner er en liten valuta sammenlignet med store valutaer som amerikanske dollar, britiske pund og euro. I noen situasjoner vil dermed investorer oppleve kronen som en mer usikker plassering. Det vil gjøre at den norske kronen oppleves mer risikabel å investere i. Figuren viser at den norske kronen har svekket seg mot store valutaer som amerikanske dollar, britiske pund og euroen de senere årene:

Norske kroner per amerikansk dollar (USD), britisk pund (GBP) og euro

De siste årene har vært preget av internasjonal uro og frykt i de globale finansmarkedene (valutamarkedet, aksjemarkedet, markedet for andre verdipapirer enn aksjer og lånemarkedet). Isolert sett vil økt internasjonal uro kunne øke frykten for å investere i små valutaer. Den svenske kronen, som også er en relativt liten valuta, har svekket seg nesten like mye som den norske kronen. Det er ikke tilfellet for den danske kronen, fordi danskene holder kursen på danske kroner tett til euro, som er en stor valuta.

Norske kroner (NOK) per 100 svenske kroner (SEK) og NOK per 100 danske kroner (DKK)

Rentedifferanse mot utlandet

En annen faktor som ifølge økonomisk teori påvirker kronekursen, er rentedifferansen mot utlandet. Vi har en rentedifferanse mot utlandet når det er forskjell mellom renten i Norge og renten i et annet land.

Rente er avkastning på kapital. Rentedifferansen er dermed en viktig faktor for investorer som søker høyest mulig avkastning. Norge har over mange år hatt høyere renter enn mange av våre handelspartnere, altså en positiv rentedifferanse.

I løpet av de siste årene har imidlertid flere lands sentralbanker, blant annet den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og den europeiske sentralbanken (ECB), satt opp renten mer enn det Norges Bank har gjort. Vi har derfor fått lavere rentedifferanse i Norge.

En mindre positiv rentedifferanse kan føre til at investorer vil flytte kapital ut av Norge fordi de kan få mer avkastning på kapitalen sin i andre land med høyere renter. Dette kan dermed gi mindre etterspørsel etter den norske kronen og forklare en svakere kronekurs ikke bare på kort, men også på lang sikt.

Oljeprisene

Norges største eksportvarer er olje og gass. I 2023 så oversikten over Norges viktigste eksportvarer slik ut:

Viktigste eksportvarer 2023

Siden olje og gass er en så stor del av norsk eksport, er oljeprisen viktig for kronekursen. Gassprisene følger ofte oljepriser. Ifølge økonomisk teori vil en varig økning i olje- og gassprisene kunne bidra til en styrking av kronekursen via et mer fordelaktig Bytteforholdet overfor utlandet er forholdet mellom eksport- og importpriser på varer og tjenester.. Tilsvarende vil en reduksjon av olje- og gassprisene gi svakere kronekurs.

Bildet viser tre munter og tre dråper olje inne i en sirkel med en pil som peker oppover. Sirkelen har merkelappene "kronekurs"  og "oljepris".

Samtidig vil sammenhengen mellom oljeprisen og kronekursen være påvirket av hvor avhengig økonomien innenlands i Norge er av olje- og gassektoren. I Norge har vi oljefondet, som bidrar til å gjøre kronekursen mindre avhengig av oljeprisen, fordi oljefondet investerer i utlandet og ikke i Norge og dermed ikke isolert sett øker etterspørselen etter varer og tjenester innenlands i Norge (Bernhardsen, T. med flere, 2000).

I løpet av de siste årene kan også den gradvise reduksjonen av Norges økonomiske avhengighet av olje- og gassektoren ha bidratt til en svakere sammenheng mellom kronen og oljeprisen. Noen økonomer påpeker at utfasing av olje- og gassproduksjonen kan øke opplevelsen av at kronen er risikabel å investere i, noe som igjen kan føre til en svekkelse av den norske kronens verdi (Benedictow et al., 2023). Usikkerheten rundt framtidig etterspørsel etter olje og gass, samt usikkerheten rundt hvordan klimapolitikk vil påvirke den norske økonomien, kan bidra til at den norske kronen oppleves mer risikabel.

Prisnivået i forhold til utlandet

På lang sikt sier økonomisk teori at valutakursen i et land vil utvikle seg i samsvar med utviklingen i landets pris- og kostnadsnivå sammenlignet med utlandet. Dette omtales blant økonomer som hypotesen om kjøpekraftsparitet mellom land (Bernhardsen, T. 2000).

Dersom prisnivået i et land øker raskere enn i andre land, er det en tendens til at landets valuta på sikt svekker seg tilsvarende. En økning i prisnivået i Norge fører isolert sett til en svakere krone på lang sikt.

Utenlandske direkteinvesteringer

Utenlandske direkteinvesteringer er at selskaper eller personer investerer i forretningsvirksomheter eller eiendommer i et annet land. Slike investeringer har hatt en negativ utvikling i Norge. Norske selskaper og personer investerer mer i andre land, relativt til hva utenlandske selskaper og personer investerer i Norge. Vi sier da at kapitalstrømmen, altså pengene som blir investert i forretningsvirksomheter eller eiendommer, er negativ for Norge. Dette påvirker kronekursen. En negativ kapitalstrøm indikerer at investorer kanskje ser mindre potensiale i den norske økonomien sammenlignet med andre økonomier som euroområdet (Benedictow et al, 2023).

Hvordan vil kronekursen utvikle seg?

Det er vanskelig for økonomer å lage en prognose for kronekursen framover, selv med økonomiske modeller. Dette kaller vi ofte for Meese og Rogoff-gåten i forskningslitteraturen. Dagens kurs er derfor ofte det beste anslaget på en framtidig kurs (Rossi 2013, Klovland et al, 2021). SSB antar derfor at kronekursen blir uendret når vi lager økonomiske prognoser for de tre neste årene for norsk økonomi.

Gjør oppgave F.

Benedictow, A. & Hammersland, R. (2023). Transition risk of a petroleum currency. Economic Modelling, 128, https://doi.org/10.1016/j.econmod.2023.106496.

Bernhardsen, T. & Røisland, Ø. (2000). Hvilke faktorer påvirker kronekursen? Penger og Kreditt, Norges Bank, (3), 187–194. https://www.norges-bank.no/globalassets/upload/publikasjoner/penger_og_kreditt/2000-03/bernh.pdf?v=09032017122246

Hungnes, H. (2023). Predicting the Exchange Rate Path: The Importance of Using Up-to-Date Observations in the Forecasts. Discussion Papers 934. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/425034/predicting-the-exchange-rate-path

Klovland, J.T, Myrstuen, L. & Sylte D. (2021) Den svake kronen – fakta eller fiksjon? Samfunnsøkonomen. https://samfunnsokonomene.no/app/uploads/2021/11/Samfunnsokonomen-nr-2-2021.pdf

Lekve, M. & Skretting, J. (2024). Hva påvirker kronekursen? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/artikler/hva-pavirker-kronekursen

Norges Bank. (2024). Valutakurser. https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Valutakurser/

Norges Bank Investment Management. (2024). Hva er Oljefondet? https://www.nbim.no/no/

Norges Bank Investment Management. (2024). Dette er Oljefondet? https://www.nbim.no/no/oljefondet/om-oljefondet/

Rossi, B. (2013). Exchange rate predictability. Journal of economic literature, 51(4), 1063-1119. https://doi.org/10.1257/jel.51.4.1063