Diplom, illustrasjon

Fra åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vært store endringer i hva slags type jobber vi har i Norge. Når vi ser på tall fra 1900 til 2023 for sysselsatte i forskjellige typer av næringer, er bildet tydelig. Tidligere jobbet folk oftere i primær- og sekundærnæringer, altså jordbruk, industri og lignende, mens det nå er vanlig å jobbe med å produsere tjenester i tertiærnæringer. Vi kan si at stadig flere av oss arbeider i butikker, på kontor eller i institusjoner enn i åkeren eller fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 6. juli 2022).

Figur 1. Sysselsatte i primær-, sekundær- og tertiærnæringene, 1900-2023

Også innenfor næringer skjer det store endringer på relativt kort tid. I 1970 jobbet 40 000 personer med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi. I 2020 var det over dobbelt så mange som arbeidet med slikt, 99 000 personer. Et annet eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gitt oss et større innslag av netthandel enn før.

Figur 2. Omsetningen til nettbutikker i detaljhandel

Kvinner og menn har ofte ulike typer jobber og lønn

I Norge er det også slik at kvinner og menn velger ulike yrker. I næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsatte er tilfellet for næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

Figur 3a. Kvinner (15-74 år) i de ulike næringene

Figur 3b. Menn (15 - 74 år) i de ulike næringene

I 2023 tjente menn i heltidsstilling i Norge i gjennomsnitt 61 090 kroner i måneden og kvinner 55 120 kroner. Hvorfor er det slik? En viktig del av forklaringen er at det er langt flere menn enn kvinner blant de med aller høyest lønn i Norge. Forskjellene blir mindre når vi tar bort de 10 prosentene med aller høyest lønn, og så beregner gjennomsnittslønn for kvinner og menn (Fløtre & Strand, 2024). Siden de få som har veldig høy lønn drar gjennomsnittstallet for lønn betydelig opp, kan det være hensiktsmessig å se på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn.

Figur 4. Kvinners månedslønn som andel av menns månedslønn, 2023. Prosent

At menn er overrepresentert blant de med høyest lønn i Norge, er knyttet til at kvinner oftere jobber i offentlig sektor mens menn oftere jobber i privat sektor. Nesten 70 prosent av de som jobber i offentlig sektor i Norge er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Og det er i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene med høy lønn. Kvinner jobber også deltid i langt større grad enn menn (Fløtre & Strand, 2024). Du kan lese mer om dette i artikkelen Slik kan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares.

To mål som er viktige i sammenligning av lønn, er gjennomsnitt og median. Her har du en visuell forklaring av disse to begrepene, og av hva kvartiler er.

Hva er forskjellen på gjennomsnitt, median og kvartiler? Les mer om innholdet i tallbeskrivelse og kilde under figuren.

Infografikken viser forskjellen på gjennomsnittslønn, median og kvartiler. Her ser du 12 lønnstakere. De har ulik månedslønn. Hvordan regner vi egentlig ut tall for gjennomsnittslønn, median og kvartiler? Gjennomsnittslønna finner du lett ved å legge sammen alle lønnsbeløpene og dele på antall personer i gruppa. Månedslønn, tall i 1 000. 35 + 52 + 31 + 40 + 32 + 81 + 37 + 48 + 38 + 44 + 35 + 43 = 516. 516 delt på 12 = 43. Når vi skal beregne medianen sorterer vi først gruppa i stigende rekkefølge. 31, 32, 35, 37, 38, 40, 43, 44, 48, 52, 81. Så finner vi de(n) midterste lønnsverdiene. (38+40) / 2 = 39. (Her er det to i midten, så vi finner snittet av disse to.) Dersom den med aller høyest lønn i dette tilfellet skulle være så heldig å få høyere lønn, vil gjennomsnittet øke mens medianen forblir det samme. Personen som tjener 81 øker til 201. Nytt gjennomsnitt: 636 delt på 12 = 53. Men samme median: (38 + 40) / 2 = 39. Nedre og øvre kvartil finner vi også ved å sortere gruppa i stigende rekkefølge. Så finner vi grenseverdien for hhv. nedre og øvre fjerdedel. Nedre kvartil 35. Øvre kvartil 48.

 

Kilde: Lønn, Statistisk sentralbyrå.

Utforsk gjerne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn

Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.

De fleste i Norge har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå

Hvor mange mennesker i Norge har enten grunnskole, videregående skole eller utdanning utover dette som sitt høyeste nivå? Og har tallene endret seg over tid?

I 2023 hadde 37,4 prosent av dem som var 16 år eller eldre i Norge, høyere utdanning fra universitet og høgskole. Flertallet av dem som er i jobb i Norge, hadde da grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Men andelen som har høyere utdanning enn videregående skole, har økt mye siden 1970. Da hadde for eksempel noe under 6 prosent av befolkningen universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25,4 prosent i 2023. Andelen som har universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år, økte fra under 2 prosent i 1970 til 12 prosent i 2023.

Vi kan altså si at det har blitt mer og mer vanlig å ta utdanning etter videregående skole. Men det er fortsatt slik at flertallet av dem som er i jobb i Norge, har grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Figur 5. Utdanning i 1970

Andeler (prosent)

Figur 6. Utdanning i 2023

Andeler (prosent)

Fagskoler er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrker. På utdanning.no sin tjeneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og sammenligne tall for lønn i ulike yrker og utdanninger. Nå skal dere jobbe med disse tallene gjennom å løse oppgavene A og B.

Løs oppgave A som du finner nederst på siden.

Løs oppgave B som du finner nederst på siden.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2024). Jeg vil sammenligne utdanninger. Utdanning.no. https://sammenlign.utdanning.no/

Fløtre, I. A., & Strand, N. (2024, 4. mars). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

Fløtre, I. A., Tuv, N. & Strand, H. H. (2024, 7. februar). Hva er vanlig lønn i Norge?SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Gram, K. H. (2022, 1. april). Likestillingsutfordringer i deltidsarbeid og utdanningsnivå. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene/artikler/likestillingsutfordringer-i-deltidsarbeid-og-utdanningsniva

Statistisk sentralbyrå. (2017, 1. februar). Gjennomsnitt, median eller kvartiler? SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/metoder-og-dokumentasjon/gjennomsnitt-median-eller-kvartiler

Statistisk sentralbyrå. (2021, 28. februar). Her kan du sjekke lønna di. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/her-kan-du-sjekke-lonna-i-ditt-yrke

Statistisk sentralbyrå. (2022, 6. juli). Slik jobber Norge. SSB. https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/virksomheter-og-foretak/artikler/slik-jobber-norge

Statistisk sentralbyrå. (2023). Statistikkbanken. Lønn. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/11536/

Statistisk sentralbyrå. (2023, 11. februar). Videregående opplæring og annen videregående utdanning. SSB. https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/videregaende-opplaering-og-annen-videregaende-utdanning

Statistisk sentralbyrå. (2023, 31. mars). Studenter i universitets- og høgskoleutdanning. SSB. https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

Statistisk sentralbyrå. (2023, 13. juni). Befolkningens utdanningsnivå. SSB. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningutdanningsniva

Statistisk sentralbyrå. (2024a). Fakta om likestilling. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

Statistisk sentralbyrå. (2024b). Fakta om utdanning. SSB. https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/utdanning