Unges valg av høyere utdanning

I en undersøkelse som Opinion har gjort for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, sier 76 prosent av unge at de har planer om å ta mer utdanning etter videregående skole. Det er færre enn i 2021. Da planla 83 prosent å ta mer utdanning. I 2023 ble det også flere som ønsker seg fagskoleutdanning, og færre som vil gå på universiteter og høgskoler  (Larsen, 2023).

Undersøkelsen viser også til at kvinner og menn fortsatt hadde ulike typer utdanninger som sine førstevalg i 2023. Kvinner hadde helse- og omsorgsutdanninger som førstevalget, mens førstevalget for menn var data og IT (Larsen, 2023).

Lønn var viktigere for de unges utdanningsvalg i 2023, men interesse for et fag var den viktigste motivasjonsfaktoren (Larsen, 2023).

I sin pressemelding om søkertallene for opptak til fagskoler, universitet og høgskoler i juli 2024 sier Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dette:

• Kvinneandelen for de som søkte høyere utdanning var 61 prosent ved opptaket i juli 2024.
• 47 prosent kom inn på førstevalget sitt i 2024. Antall søknader om opptak til høyere utdanning gikk opp med 4,6 prosent fra 2023.
• Flest søkte seg til «økonomisk-administrative fag» og «helsefag».
• 16 752 kvalifiserte søkere sto uten tilbud om studieplass etter hovedopptaket.
• Sammenlignet med 2023, var det størst prosentvis økning for studieplasser innen informasjonsteknologi, mens det var reiselivsstudiane som hadde størst nedgang.
• Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i ordinær kvote, var det bare fotojournalistikk ved OsloMet som hadde høyere poenggrense i 2024 sammenlignet med 2023.
• Det var fortsatt stor søkning og konkurranse om plassene for medisinstudiet. (Pressemeldingen «Helseutdanningene fortsatt populære». Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2024)

Hvor mange studenter er det i ulike typer av utdanninger, og hvor studerer de?

I 2024 var det over 314 000 studenter i universitets- og høgskoleutdanning og nesten 32 000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Av landets 19–24 åringer var 37,2 prosent studenter ved universiteter og høgskoler i 2024. Det tilsvarende tallet for 25–29 åringer var 17,7 prosent. Andelen studenter i aldersgruppen 19–24 år i 2024 var 45,9 for kvinner, og 29 prosent for menn. (Statistisk sentralbyrå, 2024e).

Utdanningsstatistikken viser også at det har blitt mer og mer vanlig å ta høyere utdanning, ikke minst for kvinner.

I Norge studerte over 71 prosent av studentene ved ett av de seks største universitetene eller høgskolene i 2024. Aller flest studenter var det ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, etterfulgt av Universitetet i Oslo. Blant dem som studerte i utlandet i 2024, valgte flest Storbritannia, etterfulgt av Danmark, Polen og USA (Statistisk sentralbyrå, 2025e).

Hvor mange fullfører utdanningen sin?

Flere enn før fullfører på normert tid. For årene 2018–2023 fullførte 56,4, prosent av dem som var nye studenter i Norge en bachelorgrad grad i løpet av 3 år, og 72 prosent fullførte i løpet av 5 år. For årene 2016–2023 og 5-årige masterutdanninger fullførte 50,8 prosent av studentene utdanningen innen 5 år, og 67,2 prosent innen 7 år (Holseter, 2024).

Mange bruker altså mer tid på studiene enn normert, det vil si mer tid enn det lærestedet setter opp som vanlig tid å gjennomføre studiet på. Det er også en del som ikke fullfører påbegynte studier.

Hva koster det å ta høyere utdanning?

Det å studere innebærer som oftest at man får studiegjeld som skal betales etter at man er ferdig med studiene. Så hvor mye lån tar en student i Norge typisk opp? Tall fra Lånekassen gir dette bildet:

• Studenter som avsluttet utdanningen sin i 2023, hadde i gjennomsnitt 427 000 kroner i studiegjeld.
• Gjennomsnittlig studiegjeld har økt over tid, men gikk ned med 5 000 kroner fra 2022 til 2023. I 2013 var gjennomsnittsgjelden 354 000 kroner, målt i 2023-kroner.
• 106 000 startet med å betale ned studielånet sitt i 2023. Av disse var det om lag 1 500 studenter som hadde mer enn 1 million kroner i studiegjeld.
• De som studerer i utlandet, får høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. (Lånekassen, 2024)

Løs oppgave D som du finner nederst på siden.

Løs oppgave E som du finner nederst på siden.