Hvilke studieretninger velger elevene i videregående skole?

I 2023 hadde jenter og gutter som avsluttet ungdomsskolen henholdsvis 44,5 og 40,5 grunnskolepoengGrunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengsummen regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.Lukk. 

Flertallet av elevene i videregående skoler gikk på yrkesfaglige programmer eller var lærlinger og lærekandidater i 2023 (nesten 129 000), og det var over 121 600 elever som gikk på studieforberedende programmer (Statistisk sentralbyrå, 14. februar 2024).

Det varierer hvilke studieretninger kvinnelige og mannlige elever velger. Kvinneandelen på studieforberedende utdanningsprogram var 57 prosent, og på yrkesfaglige utdanningsprogram var denne andelen 44 prosent:

For lærlingene var det slik at klart flest kvinner valgte helse- og oppvekstfag, mens klart flest menn valgte bygge- og anleggsteknikk (Statistisk sentralbyrå, 2024b):

Da elevene startet i første klasse i videregående skole i 2023, fikk nesten 9 av 10 som søkte skoleplass gjennom VIGO oppfylt førsteønsket sitt om utdanningsprogram. Når vi ser på tall for alle elever i første klasse i videregående skoler på starten av skoleåret 2023/2024, så var det flest elever på de yrkesfaglige studieprogrammene, om lag 3 150 flere enn på de studieforberedende studieprogrammene.

81 prosent av dem som begynte i videregående opplæring, fullførte denne utdanningen i løpet av 5 år for studieforberedende programmer eller 6 år for yrkesfag, ifølge statistikk for årene 2016-2022 (Statistisk sentralbyrå, 12. juni 2023).

Løs oppgave C som du finner nederst på siden.