Det norske næringslivet hadde en markant økning i FoU-innsatsen i 2022. Foretakenes kostnader til Forskning og utviklingsarbeid utført med foretakets egne ansatte eller innleide personer. Kjøp av FoU-tjenester inngår ikke her. økte med 12 prosent i perioden. Justert for lønns- og prisvekst viste tallene en realvekst på 5 prosent, dette viser endelige tall (foretak med minst 10 sysselsatte). FoU-innsatsen målt i utførte Et FoU-årsverk er det FoU-arbeid som en person har utført i løpet av ett år. Eks: en heltidsansatt som har brukt halve tiden på FoU har utført 0,5 FoU-årsverk. viser også en solid vekst. I 2022 ble det utført 6 prosent flere FoU-årsverk enn året før, mot en vekst på 3 prosent i 2021 og 4 prosent i 2020.
I tillegg utførte foretak med 5-9 sysselsatte FoU for nesten 3,6 milliarder kroner i 2022, en nominell nedgang på 2 prosent fra 2021. Tallene ellers i artikkelen gjelder foretak med minst 10 sysselsatte.
Industrien økte FoU-kostnadene
Foretakene i tjenesteytende næringer utførte FoU for 24,7 milliarder kroner i 2022, mens industriforetakene utførte FoU for 13,5 milliarder kroner. Andre næringer: Andre næringer inkluderer følgende næringsgrupper: Utvinning av råolje og naturgass; bergverksdrift; fiske, fangst og akvakultur; kraftforsyning; vann, avløp og renovasjon; bygge- og anleggsvirksomhet. sto for resterende 4,6 milliarder kroner. Industrien hadde en nominell vekst på 14 prosent, mot 10 prosent i tjenestenæringen. Det er første gang siden 2018 at industrien har hatt større prosentvis vekst enn tjenestenæringene.
Elektroteknisk industri bidro mye til veksten i industriens FoU-kostnader i 2022. Det er også vekst for næringer som petroleums-, kullvare- og kjemisk industri, data- og elektronisk industri og metallvareindustri.
Batterier, sensorer og elektroniske komponenter var viktige satsninger i 2022
Aktører innen næringen elektroteknisk industri hadde høy innsats på FoU i 2022, med totalt 1,7 milliarder kroner i FoU-kostnader. Dette er 800 millioner kroner mer enn i 2021. Mye av dette bidrar til effektivisering og omlegging innen energi og transport. I næringen foregår blant annet utvikling av batteriteknologi og forskjellig elektrisk utstyr.
En annen næring som bidrar til overgangen til nye teknologier er data- og elektronisk industri. Med FoU-kostnader på nesten 2,7 milliarder kroner satses det blant annet på elektroniske komponenter, sensorer, mikrobrikker, navigering og måleinstrumenter. For å se utviklingen blant andre næringer, se tallene i statistikkbanken
Tematiske områder som prioritertes i 2022
FoU-undersøkelsen kartlegger FoU innen utvalgte temaområder. Figur 2 viser hvordan innretningen av FoU har endret seg noe over tid. En sammenligning mellom 2022 og 2019, året rett før koronapandemien, viser tydelig at området petroleum har hatt en svakere utvikling enn for eksempel energieffektivisering og -omlegging, miljøteknologi og fornybar energi. Nivået målt i kroner er fortsatt høyest for området petroleum, men det er et tydelig skift i hvilke områder som vokser mest. Foretakene rapporterte en nominell nedgang på 10 prosent i driftskostnader til petroleumsrettet FoU fra 2019 til 2022, mens energieffektivisering og -omlegging hadde en vekst på 45 prosent. Veksten er enda større for miljøteknologi og fornybar energi. Tall justert for lønns- og prisvekst viser tilsvarende utvikling for disse områdene.
Et annet interessant funn er hvordan området helse og omsorg har blitt mer synlig i FoU sammenheng. Fra 2019 til 2022 har FoU-driftskostnader til helse og omsorg vokst med nærmere 1 milliard kroner i løpende priser, en oppgang på 42 prosent. Dette er en realvekst på 29 prosent. Dette omfatter FoU innen blant annet diagnostikk, behandling, legemidler, medisinsk utstyr og digital helse.
Norges samlede FoU-innsats
Næringslivet sto for 48 prosent av Norges samlede FoU-kostnader i 2022. Totalt brukte næringslivet, instituttsektoren, universiteter og høgskoler 88,9 milliarder kroner på FoU-aktivitet. Dette gir en realvekst på 3 prosent fra 2021. I Norge samlet ble det utført nesten 53 600 FoU-årsverk i 2022, en økning på 3 prosent.
Fra 2021 til 2022 gikk FoU-andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) ned fra 1,89 til 1,56 prosent. Nedgangen i FoU-kostnadenes andel av BNP må ses i sammenheng med kraftig vekst i BNP. BNP-tallene er noe oppjustert siden publiseringen av foreløpige tall den 26. oktober 2023.
For flere detaljer om FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, se statistikksiden til Forskning og utvikling i universitets og høgskolesektoren, Forskning og utvikling i instituttsektoren og Forskerpersonale for alle sektorene.
FoU-statistikken bygger på innhentede oppgaver fra foretakene. I undersøkelsen tas alle foretak med minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 5-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor vanligvis større enn for de store foretakene.
Undersøkelsen dekker i utgangspunktet foretak med minst 10 sysselsatte, men annet hvert år inkluderes også foretak med 5-9 sysselsatte. Det publiseres tall med og uten denne gruppen. Undersøkelsen dekker følgende næringer: - Industri (C10-C33) - Tjenesteytende næringer: - Andre næringer: Undersøkelsen inkluderer ikke forskningsinstitutter i næringen "Forskning og utviklingsarbeid" (M72). Disse dekkes i stedet av FoU-statistikk for instituttsektoren.
- Agentur- og engroshandel (G46)
- Transport og lagring (H49-H53)
- Informasjon og kommunikasjon (J58-J63)
- Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66)
- Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9)
- Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)
- Fiske, fangst og akvakultur (A03)
- Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09)
- Kraftforsyning (D35)
- Vann, avløp og renovasjon (E36-E39)
- Bygge- og anleggsvirksomhet (F41-F43)
