Av alle patentsøknader sendt av norske søkere til Patentstyret i 2022, var 87 prosent fra norske foretak, viser nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker. I 2022 sendte foretakene i næringslivet 12 prosent færre søknader enn i 2021. For norske søkere samlet, både foretak og privatpersoner, var nedgangen på 10 prosent, sammenliknet med 2021.

Om nedgangen er et resultat av dårligere tider, sene effekter etter pandemien, eller andre årsaker, er det for tidlig å si noe om. Det samme gjelder om dette skyldes kun vanlige variasjoner. Et klarere bilder vil danne seg etter neste års måling.

Samlebetegnelse på rettigheter knyttet til patent, design og varemerke blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt Beskytter en konkret løsning på, et teknisk problem. Det gis patent på oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem. Løsningen må være av teknisk art og være reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten at søkeren forklarer hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som f. eks. blodanalyse, datateknologi og glidelåser. Det er likevel en rekke Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Statistikken viser antall årlige søknader til Patentstyret i Norge om vern for immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, fra norske og utenlandske søkere. Tallene sier ikke noe om søknadene sendt av norske søkere til internasjonale patentkontorer.

Statistikken sier derfor ikke noe om det totale antallet søknader fra norske foretak og privatpersoner.

En noe svakere nedgang i patentsøknader fra utenlandske søkere

Utenlandske søkere sendte også færre søknader om patenter i 2022. Både patentsøknader sendt direkte til det norske patentkontoret og søknadene overført fra utlandet og gjort gjeldende i Norge gjennom Er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og granskning dersom man skal søke patent i flere land. Dekker 157 land.. Disse siste falt 7,5 prosent sammenliknet med 2021.

Også færre norske søknader om registrering av varemerke og design

Til sammen sendte norske søkere 3 111 varemerkesøknader i 2022, dette var 20 prosent færre enn i 2021 og 35 prosent lavere enn 2018 da nivået på antall søknader fra denne gruppen var på sitt aller høyeste. Pågangen fra utenlandske søkere som starter en søknadsprosess direkte med Patentstyret var også mindre, de sendte 2 995 direkte søknader, 7,0 færre enn 2021.

I 2022 var det likevel flere utenlandske søkere som ønsket å sikre seg rettigheter i Norge, men de brukte valideringsprosessen Er en internasjonal avtale som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Dekker 129 land. i stedet. Gjennom denne avtalen kan de få varemerkebeskyttelse i flere land samtidig. Her var det nøyaktig 5,1 prosent flere søknader enn i 2021. Den samme trenden gjelder for designsøknader som får vern i Norge gjennom Er en internasjonal ordning som gjør at en søknad kan få vern for designet sitt i de landene som er medlem av ordningen. Dekker 90 land.. I 2022 var økningen i designsøknader fra utlandet på 3,4 prosent.

Tallene viser at norske foretak sendte til sammen 19,9 prosent færre søknader om varemerke i 2022. Disse foretakene sto bak 91 prosent av alle søknadene om varemerke sendt av norske søkere til Patentstyret i 2022.

Antall designsøknader fra norske foretak var også lavere, fallet var på 38 prosent. Sett fra et tiårsperspektiv er det laveste antallet sent av foretakene siden 2012.