Hele 7 av 10 kommuner som vil, har problemer med å rekruttere IT-kompetanse

Rapporten fra SSB og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) ser på utviklingen i ulike indikatorer knyttet til digitaliseringsprosessen fra 2018 til 2022 og kartlegger områder hvor det har skjedd størst framgang i de siste årene og hvor en fortsatt har de største utfordringene og potensial for videreutvikling.

‒ Rapporten viser at det har vært en positiv utvikling på de aller fleste områdene som blir undersøkt her. Prioritering av digitaliseringsarbeidet, bruk av intern digital kompetanse og bruk av interne og eksterne digitale tjenester viser alle fremgang siden 2018, sier SSB-forsker Marina Rybalka, en av forfatterne bak rapporten.

Mer omfattende digitaliseringstrategier og IKT-prosjekter

Analysen viser at flere kommuner har utarbeidet en digitaliseringsstrategi i 2022 enn i 2018. Strategiene har blitt mer omfattende over tid. Det er området «Robotisering» som har fått et betydelig løft i digitaliseringsstrategiene i tillegg til «Bruk av skytjenester» og «Bruk av data fra andre offentlige virksomheter» siden 2018.

‒ IKT-prosjekter blir også mer omfattende over tid. Det forventes i høyere grad at arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av IKT-prosjekter, sier Rybalka.

Store kommuner ligger i fronten når det gjelder å ta i bruk avansert teknologi

Figur 1 viser at store kommuner i større grad enn små kommuner omtalte robotisering i 2018 og kunstig intelligens i 2023 i digitaliseringsstrategier.

‒ Etter fem år er robotisering og automatisering blitt mer spredt. Flere kommuner omtaler dette området i digitaliseringsstrategien i 2023, sier Rybalka.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 1. Andel av kommunene som omtaler kunstig intelligens og robotisering i digitaliseringsstrategiene, etter antall innbyggere. 2018 og 2023. Figuren viser at store kommuner i større grad enn små kommuner omtalte robotisering i 2018 og kunstig intelligens i 2023 i digitaliseringsstrategier. Etter fem år er robotisering og automatisering har blitt mer spredt. Flere kommuner omtaler dette området i digitaliseringsstrategien i 2023.

Kilde: Digitalisering og IKT i offentlig sektor, Statistisk sentralbyrå

‒ Vi ser at store kommuner var i fronten lenge når det gjaldt digitaliseringsarbeidet, men nå er de små kommunene også med. Flere små kommuner har fått på plass digitaliseringsstrategi, satt på dagsorden implementering av mer avanserte teknologier og satt i gang arbeid med IKT-prosjekter siden 2018, sier Rybalka.

Stor framgang i kommunenes bruk av skytjenester

Rapporten viser til en stor utvikling i kommunenes bruk av skytjenester fra 2018 til 2022. Hele 95,5 prosent av kommunene har svart at de benytter seg av nettskytjenester i 2022. Det er kontorstøtteverktøy, intern/ekstern kommunikasjon gjennom tale, chat og/eller e-post og virtuelle møterom som er de mest brukte skytjenestene i 2022.

‒ Å gjennomføre flere forskjellige innkjøpsprosesser digitalt var relativt vanlig blant kommunene allerede i 2018, mens skytjenester var i en utforskningsfase i 2018 og har hatt en god utvikling siden, sier Rybalka.

Manglende kompetanse bremser utviklingen av digitale tjenester

Imidlertid er kommunene fortsatt mye mer aktive når det gjelder å bruke digitale tjenester enn de er til å tilby slike tjenester.

‒ Her er det fortsatt et potensial for videreutvikling, men manglende kompetanse bremser mange kommuner, sier Rybalka.

I 2022 svarte 5 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester (se figur 2). I 2018 var denne andelen lik 42 prosent.

Økt behov for kompetanse har også medført større utfordringer for kommunene når det gjelder å rekruttere IKT/IT-spesialister. Rapporten viser at flere kommuner hadde forsøkt å rekruttere ansatte med spesialistkompetanse innen IKT/IT i 2022 sammenlignet med 2018. Flere av dem har hatt problemer med å skaffe seg etterspurt kompetanse.

‒ Mens 32 prosent av kommunene som hadde prøvd å rekruttere i 2018 svarte at de opplevde problemer med rekruttering av IKT/IT-spesialister, økte denne andelen til 56 prosent i 2022 og til hele 72 prosent i 2023, påpeker SSB-forsker Marina Rybalka.

Dobbelbyrde for små og mindre sentrale kommuner i kamp om hoder

Rapporten viser at alle kommuner inkludert de største har fått mye større utfordringer med rekruttering i 2022 enn i 2018.

‒ Dette er sannsynligvis grunnet tøffere konkurranse med privat sektor. Samtidig gjør mange kommuner ikke noe forsøk på å rekruttere IKT/IT-spesialister selv om de sier at mangelen på kompetanse er et stort hinder for deres digitale utvikling, sier Rybalka.

Hun utdyper:

‒ Når vi ser på mulige årsaker til manglende rekruttering i 2022, er det bare de små og mindre sentrale kommunene som svarer at de har ikke hatt tro på at ønsket kompetanse er mulig å få tak i. Gitt stor etterspørsel etter IKT/IT-spesialister, kan dette tyde på langsiktige utfordringer for noen av kommunene som kan ha gitt opp å prøve å lete etter folk med den riktige kompetansen, sier forskeren Rybalka.

De mindre sentrale kommunene oppgir i større grad enn de mer sentrale kommunene økonomi som årsak til manglende rekruttering.

‒ Det virker sånn at de små og mindre sentrale kommunene må konkurrere både med privat sektor og de store kommunene om IKT/IT-spesialister. De har dobbelbyrde i kamp om hoder, fortsetter Rybalka.

Sjekk den digitale tilstanden i din kommune

Dette kartet viser et sett av indikatorer som gjenspeiler tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. Det første temaet, kalt digital prioritering, sier noe om hvor omfattende kommunenes IKT-/digitaliseringsstrategi og IKT-prosjekter er. Det andre temaet, kalt digital kompetanse, sier noe om bruk av kompetanse i kommunene. Temaet bygger på omfanget av bruk av eksterne leverandører, hvorvidt man har rekruttert IKT-spesialister og eventuelle problemer knyttet til dette. Det siste temaet, kalt digital aktivitet, viser hvor aktiv kommunene er til å bruke og tilby digitale tjenester.