Forskning og utvikling i næringslivet, 1999, endelige tall

Marginal økning i egenutført FoU

Næringslivets kostnader til FoU-aktivitet utført i egne enheter, eller egenutført FoU utgjorde i 1999 9,5 milliarder kroner. Det er en økning fra 1997 på litt i underkant av 1 milliard, men målt i faste priser er økningen på bare litt over 1 prosent. Splitter vi økningen opp etter kostnadsart finner vi at det er kostnader til lønn og andre driftskostnader som har økt. Målt i faste priser har de økt med henholdsvis 2 og 3 prosent i perioden. Investeringer i bygninger og maskiner er derimot redusert med over 10 prosent i den samme perioden. I tillegg til kostnader til egenutført FoU kjøpte næringslivet inn FoU-tjenester for 3,8 milliarder i 1999. Det er en nedgang på 0,6 milliarder sammenlignet med 1997.

Industrien er fremdeles den største FoU-aktøren i næringslivet, og enhetene innenfor næringen utførte FoU for 4,7 milliarder kroner i 1999. Således utførte industrien omtrent 50 prosent av alle FoU-kostnadene og bidro med 53 prosent av alle FoU-årsverkene dette året. Andelene sank imidlertid fra henholdsvis 52 prosent og 56 prosent i forhold til 1997.

Kjemisk industri, maskinindustri og elektronisk og optisk industri er dominerende med hensyn på FoU-aktivitet innenfor industrien, til tross for at maskinindustrien har redusert sin andel fra 15 prosent i 1997 til 12 prosent i 1999. Samlet sto de likevel for 69 prosent av FoU-utgiftene i industrien mot 67 prosent i 1997. De tjenesteytende næringene bidro med nesten 3,8 milliarder eller 39 prosent av næringslivets FoU-kostnader, den samme andelen som i 1997. Resten av FoU-utgiftene i næringslivet fordeler seg på utvinning av råolje og naturgass med litt i underkant av 0,8 milliarder og fiskeoppdrett med 169 millioner kroner. Begge næringer kan dermed vise til en vekst i FoU-kostnadene fra 1997. Fiskeoppdrettsnæringen har i den anledning mer en tyvedoblet sine FoU-utgifter fra 1997 da de brukte 8,3 millioner kroner på FoU-virksomhet.

Totalt ble det utført nesten 11 000 FoU-årsverk i næringslivet i 1999. Det er en økning på 5,6 prosent fra 1997 da det ble utført 10 410 FoU-årsverk. I overkant av 8 600 årsverk, eller 78,5 prosent av alle FoU-årsverk, ble utført i enheter med mer enn 50 ansatte, mens enheter med mindre enn 50 ansatte utførte litt under 2 400 årsverk. De minste enhetene har imidlertid økt sin andel noe fra 1997, da de utførte 2000 årsverk eller 20 prosent av FoU-årsverkene.

Reduksjon i innkjøpte FoU-tjenester

Innkjøpte FoU-tjenester er en mindre utgiftspost for næringslivet enn egenutført FoU, og utgiftsposten er ytterligere redusert fra 1997 til 1999, både i absolutte tall og relativt i forhold til egenutført FoU. Næringslivet kjøpte FoU-tjenester for 4,4 milliarder kroner i 1997, mens det ble kjøpt FoU-tjenester for i underkant av 3,8 milliarder kroner i 1999.

Av innkjøpte FoU-tjenester ble 29 prosent kjøpt fra andre norske foretak. Dette er noe mindre enn i 1997 da den tilsvarende andelen var 35 prosent. 36 prosent (35 prosent i 97) ble kjøpt fra utlandet, det vil si fra enheter i eget foretak/konsern og andre utenlandske foretak, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Kjøp fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler utgjorde 21 prosent, mens resten - det vil si 14 prosent - ble kjøpt fra eget foretak eller konsern i Norge.

Lite grunnforskning i næringslivet

Bare 2 prosent av FoU-kostnadene i 1999 gikk med til grunnforskning, 22 prosent gikk med til anvendt forskning, mens resten, det vil si 76 prosent, ble brukt på utviklingsarbeid. Det er langt på vei det samme bildet som FoU-undersøkelsen viste i 1997, med henholdsvis 2, 21 og 77 som tilsvarende prosentandeler.

Tjenesteytende næringer sto for 31 prosent av grunnforskningen i næringslivet, det samme som i 1997. Grunnforskningen utgjør imidlertid ikke mer en 1,7 prosent av FoU-kostnadene for næringssektoren.

Enhetene innenfor utvinning av råolje og naturgass og oljeraffinering brukte relativt mest, henholdsvis 72 og 80 prosent, av FoU-utgiftene sine til anvendt forskning. Oljeindustrien stod dermed bak 29 prosent (det vil si 550 millioner kroner) av all anvendt forskning i næringslivet, mot 24 prosent i 1997. Andre store FoU-næringer, slik som kjemisk industri, produksjon av maskiner og utstyr, elektronisk og optisk industri, telekommunikasjon, databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet, brukte alle mer enn 3/4 av FoU-utgiftene til utviklingsarbeid. Fiskeoppdrettsnæringen var imidlertid ikke langt etter, med 73 prosent av kostnadene brukt på utviklingsarbeid.

Produktrettet FoU dominerer

En annen måte å fordele FoU-kostnader på er å se på hvor stor andel som går til utvikling av produkter i forhold til hvor mye som går til utvikling av arbeidsprosessen. Fremstilling og utvikling av nye eller vesentlig endrete varer og tjenester med hensyn til funksjonalitet dominerer FoU-aktivitetene. Slik produktrettet FoU utgjorde 74 prosent av næringslivets FoU i 1999. Det er en liten nedgang fra 1997 da produktrettet FoU utgjorde 77 prosent. Resten av FoU-aktiviteten, det vil si 26 prosent i 1999, er prosessrettet. Andelen av FoU som går til nye produkter varierer med næring, og gjenspeiler lang på vei den plassen produksjonsprosessen har i forhold til det endelige produktet i næringens virksomhet

Produktrettet FoU utgjorde 75 prosent for enheter innenfor industri og bergverk, mens tjenesteytende enheter brukte 84 prosent av FoU-utgiftene på å få fram nye produkter. For oljeindustrien var bildet helt motsatt. Der gikk bare 23 prosent av FoU-utgiftene til nye produkter, mens 77 prosent var prosessrettet. På den annen side er oljeindustrien blitt mer produktrettet ettersom bare 14 prosent av FoU-utgiftene var produktrettet i 1997. Fiskeoppdrettsnæringen er i motsetning til olje produktrettet. Hele 71 prosent av deres utgifter gikk til slik FoU i 1999.

Mer til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Områdene som FoU-aktiviteten rettes mot, gjenspeiler grovt sett hvilke fagområder som er næringenes hovedbeskjeftigelse, dvs. at fiskeoppdrett fokuserer på havbruk, produksjon av ulike materialer på materialteknologi osv. Graden av hvor konsentrert fagområdet er til enkelte næringer varierer, og noen fagområder er viktig for en lang rekker næringer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi står her i en særstilling ved at nesten alle næringer driver med FoU innenfor dette fagområdet.

I 1999 gikk 40 prosent av FoU-utgiftene til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er en økning fra 1997 da tilsvarende andel var 31 prosent. I absolutte tall økte utgiftene fra 2400 millioner kroner i 1997 til 3500 millioner i 1999. Det var spesielt tjenesteytende næringer som satset på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, hvor 67 prosent av utgiftene gikk til IKT.

For industrien var også informasjons- og kommunikasjonsteknologi det største enkeltområdet i 1999, med 27 prosent. Andelen brukt på slik teknologi økte dermed fra 25 prosent i 1997. Det var først og fremst forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og elektronisk og optisk industri som konsentrerte sin innsats rundt IKT, med henholdsvis 90 og 62 prosent.

Næringslivets FoU-konsentrasjon

Hvor mye hver enhet bruker på FoU per sysselsatt gir oss et mål på hvor omfattende satsingen på FoU er. I gjennomsnitt brukte hele næringslivet litt over 21000 kroner til FoU per sysselsatt i 1999. Det er en nedgang fra 1997 da næringslivet brukte over 22 000 kroner. Det er store variasjoner mellom de enkelte næringene. I industrien brukte enhetene gjennomsnittlig 24 000 kroner til FoU per sysselsatt i 1999. Det er 2000 kroner mindre enn i 1997, og næringen har redusert sitt forbruk, i løpende priser, med nesten 8 prosent i tidsrommet.

Innenfor industrien er det særlig elektronisk og optisk industri som skiller seg ut ved å bruke over 100 000 kroner til FoU per sysselsatt. Kjemisk industri følger deretter, og næringen brukte 86 000 kroner per sysselsatt i 1999. De to ovennevnte næringene har samtidig hatt en svært ulik utvikling fra 1997. Mens kjemisk industri har redusert sine FoU-utgifter per sysselsatt fra 118 000 kroner i 1997 til 86 000 i 1999, har elektronisk og optisk industri økt sine FoU-utgifter fra 94 000 til 107 000 kroner i det samme tidsrommet. Blant enhetene med lavest FoU per sysselsatt finner vi produksjon av trelast og varer av tre (2400 kroner per sysselsatt), og forlagsvirksomhet og grafisk produksjon (1700 per sysselsatt).

Utvinning av råolje og naturgass brukte 77 000 kroner til FoU per sysselsatt i 1999, en økning fra 1997 da næringen brukte 67 000 kroner. En annen næring som har økt sine FoU-utgifter er fiskeoppdrettsnæringen. 47 000 kroner ble brukt per sysselsatt i denne næringen, mot 5 000 kroner i 1997.

Totalt brukte tjenesteytende næringer 17 000 kroner til FoU per sysselsatt i 1999, mot 19 000 kroner i 1997. Tjenesteytende næringer er dermed litt mindre intensive enn enhetene innenfor industri og bergverk. På tross av dette finner vi, også her, næringer med forholdsvis store utgifter til FoU per sysselsatt. Forretningsmessig tjenesteyting og databehandlingsvirksomhet brukte 66 000 kroner per sysselsatt i 1999, og var den tjenesteytende næringen som brukte mest.

Det er interessant å legge merke til at bildet ovenfor endrer seg vesentlig dersom vi bare tar med enheter som har FoU. Med dette som utgangspunkt brukte enhetene innenfor industrien gjennomsnittlig 57 000 kroner til FoU per sysselsatt i 1999. Tilsvarende brukte tjenesteytende næringer 72 000 kroner per sysselsatt. Når vi begrenser oss til å se på enheter med FoU-virksomhet er dermed tjenesteytende sektor mer FoU-intensiv enn industrien. Det betyr at det er relativt færre som driver med FoU innenfor tjenesteytende sektor, men når de først driver med FoU, bruker de mer ressurser på slik virksomhet enn tilsvarende enheter innenfor industrien.

Oftest FoU i store enheter

For hele næringslivet var det 16 prosent av enhetene som hadde utgifter til FoU i 1999, mot 17 prosent i 1997. Industribedrifter var oftere involvert i FoU (20 prosent av enhetene) enn tjenesteytende bedrifter (10 prosent). Målt etter andel enheter med FoU var kjemisk industri og elektronisk og optisk industri mest FoU-intensive der henholdsvis 63 og 42 prosent av enhetene hadde FoU-utgifter i 1999.

Bare litt under 12 prosent av enhetene med færre enn 50 sysselsatte hadde FoU-virksomhet i 1999. Etter hvert som enhetene blir større, øker andelen med FoU, og for enheter med mer enn 500 sysselsatte var andelen i 1999 hele 52 prosent. Slik sett er andelen gått ned i forhold til 1997, da var 54 prosent av bedriftene med mer enn 500 ansatte involvert i FoU.

...men like intensive små enheter

Selv om store enheter både er oftere involvert i FoU og står bak mesteparten av FoU-virksomheten er det ikke slik at små enheter, når de først er involvert i FoU, er mindre FoU-intensive enn store. Når enhetene først har egenutført FoU, så er det enheter med mindre enn 50 sysselsatte som har mest FoU-kostnader per sysselsatt (108 000 kroner). FoU-utgiftene per sysselsatt er betydelig lavere for enheter med 50-499 sysselsatte hvor det brukes gjennomsnittlig 66 000 kroner til FoU per sysselsatt. Enhetene over 500 sysselsatt bruker til sammenligning bare 50 000 kroner til FoU per sysselsatt.

Tabeller:

• Tabell 1 Egenutførte kostnader til FoU-virksomhet i næringslivet, etter kostnadsart og næring. 1999. Millioner kroner
• Tabell 2 Egenutførte kostnader til FoU-virksomhet i næringslivet, etter kostnadsart og sysselsettingsgruppe. 1999. Millioner kroner
• Tabell 3 Antall FoU-personale og FoU-årsverk, etter næring. 1999
• Tabell 4 Antall bransjeenheter, FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet, etter sysselsettingsgruppe. 1999
• Tabell 5 Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester, etter næring. 1999. Millioner kroner
• Tabell 6 Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester, etter sysselsettingsgruppe. 1999. Millioner kroner
• Tabell 7 Finansiering av egenutført FoU-virksomhet, etter næring i 1999. Millioner kroner
• Tabell 8 Finansiering av egenutført FoU-virksomhet, etter sysselsettingsgruppe i 1999. Millioner kroner
• Tabell 9 Driftsutgifter til FoU i næringslivet, etter forskningsart og næring i 1999. Millioner kroner og prosent
• Tabell 10 Driftsutgifter til FoU i næringslivet, etter FoU-type og næring i 1999. Millioner kroner og prosent