Barnehageloven stiller krav om at barnehager skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det stilles også krav til at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer eller annen tre-årig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk. I tillegg til dette skal barnehagen ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Dette refereres til som pedagognormen.
I følge Utdanningsdirektoratet oppfylte kun 7 av 10 barnehager pedagognormen i 2019. Dette kan tyde på at det er en mangel på utdannede barnehagelærere i barnehagene. I tillegg til at det allerede er vanskelig for mange barnehager å oppfylle pedagognormen, ønsker regjeringen å styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere.
Det er derimot en del Barnehagelærere er personer som har fullført en barnehagelærerutdanning eller tilsvarende og som ikke har fullført en annen lærerutdanning. som ikke er sysselsatt i en barnehage. I denne artikkelen skal vi se på hvor mange barnehagelærere som ikke jobber i barnehagen i 2021 og som i teorien inngår i en «barnehagelærerreserve».
Vi bruker norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som brukes for å gruppere personers utdanningsaktiviteter og utdanningsbakgrunn. Vi bruker denne grupperingen til å definere barnehagelærerutdanninger: 621101 - Førskolelærerutdanning, toårig 621102 - Førskolelærerutdanning, treårig 621104 - Rudolf Steinerhøgskolen, førskolelærerutdanning, treårig 621105 - Bachelor, førskolelærerutdanning, treårig 621106 - Bachelor, Rudolf Steinerhøgskolen, førskolelærerutdanning, treårig 621107 - Bachelor, barnehagelærerutdanning, treårig 621108 - Bachelor, Steinerhøyskolen, barnehagelærerutdanning, treårig 721101 - Hovedfagskandidat, barnehagepedagogikk 721102 - Hovedfagskandidat, førskolepedagogikk 721103 - Cand.polit.-utdanning, førskolepedagogikk 721104 - Master, førskole-/barnehagepedagogikk, toårig 721105 - Master, barnehage- og profesjonsutvikling, toårig 721106 - Master, barnehagevitenskap, toårig 721107 - Master, barnehagekunnskap: barndom i et samfunn i endring, toårig Det er noen få barnehagelærere med uspesifiserte barnehagelærerutdanninger. De inkluderes også i populasjonsutvalget: 621199 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, uspesifisert, lavere nivå 621999 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, annen, uspesifisert, lavere nivå 721199 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, uspesifisert, høyere nivå 721999 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, annen, uspesifisert, høyere nivå
94 prosent er sysselsatte
Hele 94 prosent av de 52 799 med barnehagelærerutdanning under 62 år var Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver er også sysselsatte. i 4. kvartal 2021. Ser vi nærmere på hvordan det fordeler seg på kjønn ser vi at 96 prosent av menn og 94 prosent av kvinner var sysselsatt. Det var også veldig høy grad av sysselsetting blant unge som er utdannet barnehagelærer, 98 prosent av de under 30 år og 96 prosent av de mellom 30 og 40 år var sysselsatte.
Våre data omhandler alle bosatte i alderen 22-61 år per 31. desember 2021 som har fullført en barnehagelærerutdanning. Vi ser på arbeidsmarkedstilknytningen deres gjennom foreløpige tall for 4. kvartal 2021 fra statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Vi har satt øvre alder til 61 år siden barnehagelærerutdannede over 62 år vil være en «barnehagelærerreserve» man i liten grad kan dra veksel på i fremtidig dimensjonering. I forlengelse av dette er også pensjonister fjernet fra populasjonsutvalget siden det i liten grad vil være en del av en potensiell «barnehagelærerreserve». For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Det kan derfor være noen barnehagelærerutdannede med hovedarbeidsforhold utenfor barnehager, men et biarbeidsforhold til barnehager. For disse er biarbeidstilknytningen til sektoren ikke synliggjort i vår analyse. I tabellene under Ansatte i barnehage og skole i statistikkbanken finner vi lignende tall som det vi har brukt i analysen, men det er noen forskjeller. Sammenligner vi Tabell 13647: Næringsfordeling blant sysselsatte med lærerutdanning 2021 og utvalget i denne analysen ser vi at det er over 3 700 flere sysselsatte barnehagelærerutdannede i tabell 13647. Forskjellen er grunnet aldersbegrensningen på under 62 år, som er satt i analysen.
Av de litt over 3 000 personene med barnehagelærerutdanning som ikke var sysselsatt er flesteparten andre ikke sysselsatte. Dette er en samlegruppe for personer som ikke er sysselsatt, men som ikke fyller kravene til de andre gruppene. De fleste i gruppen andre ikke sysselsatte mottar helserelaterte ytelser, men noen mottar arbeidsavklaringspenger. 13 prosent var uføretrygdet og 9 prosent var under utdanning. Det er svært få som var Dette er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må disse personene ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak regnes ikke som registrert ledige., kun 3 prosent.
Tallene på arbeidsstyrkestatus i denne artikkelen bygger på statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig er statusen prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status). Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken. For mer informasjon, se «Om statistikken» nederst på statistikksiden.
Høy andel av yngre i barnehager
Det er blant de yngre aldersgruppene av sysselsatte med barnehagelærerutdanning vi ser de største andelene som er barnehageansatte. Godt over 80 prosent av barnehagelærere under 30 år jobbet i en barnehage, mens det samme gjaldt kun 47 prosent av dem i aldersgruppen 50-61 år.
Andelen som er sysselsatte i grunnskolen øker i takt med aldersgruppene. Det tilsier at barnehager gradvis «mister» de eldre arbeidstakerne til grunnskolen. Den største nedgangen i sysselsatte i barnehage er mellom aldersgruppe 30-39 år og 40-49 år. Her ser vi at andelen som var sysselsatt i barnehage reduseres fra 76 prosent til 59 prosent, samtidig som andelen som er sysselsatt i grunnskolen dobles.
Vi skiller mellom de som er sysselsatt i barnehager (88.911 og 85.1), grunnskole (85.2), skolesektor utenom grunnskole (85.4, 85.3, 85.591, 85.594, 88.913 og 85.595), andre næringer der barnehagelærerutdanning er særlig relevant og i øvrige næringer som er mindre direkte relevant for en slik utdanning. Inndelingen tar utgangspunkt i næringskoder i standard for næringsgruppering (SN). Andre næringer der barnehagelærerutdanning er særlig relevant inkluderer Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern (84.12), Undervisning innen idrett og rekreasjon (85.51), Undervisning innen kultur (85.52), Annen undervisning ikke nevnt annet sted (85.59), Tjenester tilknyttet undervisning (85.60), Sosialtjenester uten botilbud for barn og ungdom (88.91). Alle andre næringer inngår i gruppen øvrige næringer.
Små kjønnsforskjeller
Det var litt større andel kvinner med barnehagelærerutdanning som var sysselsatt i en barnehage enn menn, men det er veldig små forskjeller. 64 prosent av kvinner med barnehagelærerutdanning var sysselsatt i en barnehage, mens 63 prosent av mennene var det samme.
Det er derimot en del forskjeller mellom hvor de som ikke var sysselsatt i barnehagen jobbet. For kvinner var det omtrent like stor andel sysselsatte i grunnskolen, 14 prosent, og øvrige næringer, 13 prosent. For mennene var 20 prosent sysselsatt i øvrige næringer, mens kun 10 prosent var sysselsatt i grunnskolen.
Kun fire prosent av kvinnene og tre prosent av mennene var sysselsatt innenfor andre næringer der barnehagelærerutdanning er særlig relevant.
Flest i pleie- og omsorgstjenester
Ser vi nærmere på de 7 200 personene som jobber innenfor øvrige næringer var størst andel sysselsatt innenfor pleie og omsorgstjenester i institusjon; 18 prosent. 16 prosent var sysselsatt innenfor sosiale omsorgstjenester uten botilbud og 11 prosent var sysselsatt innenfor helsetjenester. 13 prosent, som tilsvarer litt under 1000 personer var sysselsatt i offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning.
Av de totalt 52 799 barnehagelærerutdannede var 31 797 sysselsatt i en barnehage. Det betyr at det var 21 002 personer som i teorien kan inngå i en «barnehagelærerreserve». Av de 21 002 var nesten 18 000 sysselsatt i andre næringer enn barnehager. Vi ser at det i stor grad var personer i de eldre aldergruppene som valgte andre næringer og at det var grunnskolen som var den største næringen etter barnehagen.
