Barnehagelærerutdanningen erstattet den gamle førskolelærerutdanningen i studieåret 2013/2014 og innebar en omlegging av fagsammensetning, struktur og innføring av bacheloroppgave (lovdata.no). Hensikten med denne artikkelen er å se nærmere på hvem det er som har søkt til barnehagelærerutdanning i tiden etter omleggingen. Nærmere bestemt hva slags arbeidsbakgrunn søkerne har, hvor de bor og hvor de søker utdanning, og hvor mange som jobber i barnehage i årene etter endte studier. Barnehagelærerutdanningen er den utdanningen som har høyest antall og andel studenter som går et fleksibelt utdanningsløp (hkdir.no), og vi ser også nærmere på forskjellene mellom de som går et ordinært utdanningsløp og de som går et fleksibelt.
Fleksibel utdanning er et utdanningstilbud som gir mulighet for tilpasning gjennom for eksempel grad av fysisk tilstedeværelse eller lengde på studiet (deltid). Fleksibel utdanning kan bidra til å rekruttere studenter som av ulike årsaker (avstand til studiested, livssituasjon m.m.) ikke ville valgt et heltidsstudium på campus. I denne artikkelen definerer vi fleksibel utdanning som utdanningstilbud hvor programnavnet har «deltid», «samlingsbasert», «nettstudium», «distriktsvennlig»* eller «arbeidsplassbasert» i navnet sitt i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har gjort en større kartlegging av fleksible studier (hkdir.no) og avdekket et høyere antall fleksible utdanningstilbud enn omtalt her, som de kaller for «skjult fleksibilitet». For eksempel har de avdekket at Høgskolen i Innlandet tilbyr et samlingsbasert heltidsstudium som ikke blir fanget opp av definisjonen brukt i denne artikkelen. Definisjonen av fleksibel utdanning som brukes i denne artikkelen er derfor ikke dekkende, i og med at det finnes grad av «skjult fleksibilitet» som ikke er inkludert. Allikevel, kan denne oversikten gi merverdi og kunnskap om studenter ved denne typen studieorganisering. Rapporten fra HK-dir viser at 35 prosent av studentene ved barnehagelærerutdanninger gikk på fleksible studier i 2022. I denne artikkelen, som tar for seg perioden fra 2013/2014 til 2023/2024, er andelen studenter på fleksible studier 24 prosent. Ordinær utdanning er de utdanningstilbud som ikke er skilt ut som fleksibel utdanning og favner i all hovedsak heltidsstudier, men også noe av den "skjulte fleksibiliteten" omtalt i HK-dir sin kartlegging. De to kategoriene med studieorganisering er derfor gjensidig utelukkende. *Gjelder deltidsstudium som tilbys ved Universitetet i Agder.
Populasjonen i artikkelen omfatter søkerne som har en barnehagelærerutdanning (se faktaboks) i søknaden sin uavhengig av prioritet i både nasjonalt og lokalt opptak. I det nasjonale opptaket (Samordna opptak) ser vi både på hovedopptaket og restopptaket. Vi har også kun valgt ut En søker regnes som kvalifisert hvis søkeren oppfyller opptakskravene til minst ett av studietilbudene på sin søkerliste.. Vi beholder én observasjon per år, som betyr at samme søker kan være med i utvalget flere år hvis de har søkt barnehagelærerutdanning flere ganger i løpet av den perioden vi undersøker. Søkere til masterutdanninger er utelatt. Når vi lenger ned i artikkelen ser på søkerne som har begynt på studiet, betyr det at de har mottatt tilbud om utdanningsplass, takket ja og er registrert som å ha møtt opp til utdanningen. Disse omtales da som studenter.
Vi bruker norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) for å gruppere personers utdanningsaktiviteter og utdanningsbakgrunn. I denne artikkelen brukes følgende barnehagelærerutdanninger: 621102 - Førskolelærerutdanning, treårig 621105 - Bachelor, førskolelærerutdanning, treårig 621106 - Bachelor, Rudolf Steinerhøgskolen, førskolelærerutdanning, treårig 621107 - Bachelor, barnehagelærerutdanning, treårig Det er noen få søkere som har søkt til uspesifiserte barnehagelærerutdanninger. De inkluderes også i populasjonsutvalget: 621199 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, uspesifisert, lavere nivå 621999 - Førskole-/barnehagelærerutdanning, annen, uspesifisert, lavere nivå
Barnehagelærerutdanningen er førstevalg hos mange
Blant de 93 241 søkerne som hadde minst en søknad på barnehagelærerutdanning i perioden, var flertallet av søknadene i det nasjonale opptaket. I det nasjonale opptaket kan man sende inn ti søknader i prioritert rekkefølge, mens de lokale opptakene ikke har en slik prioritering. Det gjør at omfanget av søknader er størst i det nasjonale opptaket.
Figur 1 viser hvilke studier som er på førsteprioritet blant søkerne som hadde barnehagelærerutdanningen på minst en av søknadene sine i det nasjonale opptaket. 36 prosent av søkerne hadde barnehagelærerutdanning som sitt førstevalg i det nasjonale opptaket. Av øvrige studier på førstevalg er det en overvekt av studier til omsorgsyrker. Det nest mest populære førstevalget er bachelor i sykepleie, med 12 prosent, fulgt av grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (6 prosent). Videre følger bachelorstudier i henholdsvis vernepleie, sosialfag og barnevern.
De fleste som søkte og begynte på barnehagelærerstudiet er bosatt i Vestland fylke
Søkernes bostedskommune er hentet per 1.1. i søknadsåret, men ettersom det har vært endringer i fylkesinndelingen i perioden har vi for lesbarhetens skyld plassert kommunene i den fylkesinndelingen som gjelder fra 1.1.2024.
De fleste søkere til barnehagelærerutdanningen var stort sett bosatt i mer folkerike fylker, men noen fylker hadde flere søkere enn andre (se tabell 1 og figur 2). Det var flest fra Vestland og Oslo. Det var også noen flere søkere fra Rogaland og nesten like mange fra Trøndelag, som det var fra det mest folkerike fylket i Norge, Akershus (ssb.no).
Av søkere som begynte på barnehagelærerutdanning var det flest som var bosatt i Vestland i søknadsåret, med 4 116 studenter. Oslo hadde 3 349 og Akershus og Rogaland hadde like over 3 000 studenter. Færrest var bosatt i Finnmark og Troms med henholdsvis 466 og 925 søkere til barnehagelærerutdanning som begynte å studere.
Mange kvinner i barnehagelærerutdanningen
Tabell 1 viser kjennetegn ved de søkerne som mottok tilbud om utdanningsplass, takket ja og var registrert som møtt opp til barnehagelærerutdanningen i studieårene fra 2013/2014 til 2023/2024, og heretter omtalt som studenter.
Det er stor skjevhet i kjønnsfordelingen blant studentene, hele 81 prosent var kvinner. I tillegg var det mange unge studenter, tre av fem var under 25 år det året de søkte studiet. Samtidig var det nesten 20 prosent i aldersgruppen 30-44 år.
Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er lik som fordelingen blant alle studenter i Norge. 13 prosent av studentene som begynte på barnehagelærerutdanningen i perioden var innvandrere, og i underkant av 4 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.
Nesten halvparten av studentene hadde foreldre med videregående- eller fagskole som høyeste oppnådde utdanning, mens like over 30 prosent hadde foreldre med høyere utdanning av kort varighet.
Studentene som begynte på barnehagelærerutdanningen i perioden 2013/2014 til 2023/2024 hadde i snitt 36,2 oppnådde Summen av karakterpoeng, språk- og realfagspoeng, kjønnspoeng og poeng for opptaksstudier..
Foreldrenes utdanningsnivå refererer til den av foreldrene med høyest utdanningsnivå. Opplysninger om utdanningsnivå hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og grupperingen bygger på norsk standard for utdanningsgruppering (NUS):
Eldre studenter i de fleksible utdanningene
Av de 31 188 søkerne som begynte på barnehagelærerstudiet i perioden, begynte 23 583 av søkerne på ordinært utdanningsløp og 7 605 på fleksibelt løp. Når vi ser nærmere på de to utdanningsløpene er det en del forskjeller mellom studentene (tabell 1).
Det var en noe større andel kvinner på fleksible utdanninger sammenlignet med de ordinære, med henholdsvis 84 og 80 prosent. Andelen Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.er også noe høyere, med 14 prosent på fleksibelt løp mot 12 på ordinært. For Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. er det motsatt, med en noe høyere andel som begynte på ordinært utdanningsløp.
Blant alle søkerne som begynte på barnehagelærerutdanning var det høyest andel i aldersgruppen 24 år og yngre, men dette varierer med organiseringen av utdanningen. Mens nesten halvparten som begynte på ordinært utdanningsløp var 21 år eller yngre det året de begynte på utdanningen, var tilsvarende andel på fleksible utdanninger på 12 prosent. Studentene på fleksible utdanningsløp var jevnt over eldre enn de som begynte på ordinært løp. Særlig stor er forskjellen blant studentene i aldersgruppen 30-44 år hvor andelen på fleksible utdanninger er på 41 prosent mot 11 prosent blant de som begynte i et ordinært utdanningsløp.
Samtidig er det også en annen geografisk spredning blant studentene mellom de to utdanningsløpene. Det var en høyere andel fra folkerike fylker som Oslo, Rogaland og Akershus i det som er definert som fleksible studier sammenlignet med andelen som begynte på ordinært utdanningsløp.
De fleste begynner på studiesteder i eller nær bostedsfylket
Per 1.1. 2024 finnes det tilbud om barnehagelærerutdanning ved 14 institusjoner i Norge, med studiested i alle fylker, med unntak av Akershus. Noen institusjoner har hovedsete i ett fylke, men tilbyr utdanning ved campus i et annet, for eksempel Universitetet i Tromsø som tilbyr samlingsbasert bachelor i Alta i Finnmark.
Barnehagelærerutdanningene omtalt i denne artikkelen tilbys ved følgende institusjoner og fylker per 1.1.2024: Tilbyr kun ordinært studium: Tilbyr ordinært og fleksibelt studium: *Samisk Høgskole tilbyr ifølge sine nettsider et fleksibelt studium, men vi har ikke klart å skille det ut i datagrunnlaget for denne artikkelen. Det er nesten utelukkende søkere bosatt i Finnmark til denne institusjonen, og få studenter. Det gjør derfor lite utslag på tallene presentert i figurer og tabeller.
Generelt begynner søkerne på et utdanningstilbud som er lokalisert i nærheten av sitt bostedsfylke i begge typer studieorganisering, men det ordinære utdanningsløpet tiltrekker seg flere studenter utenfor sitt geografiske nærområde.
I ordinært utdanningsløp begynte studentene med registrert bosted i Trøndelag i all hovedsak på studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole, mens de med bosted i Vestland fylke stort sett begynte på Høgskulen på Vestlandet eller NLA høgskolen. Langs Oslofjorden er det noe mer spredning, men her finnes det også flere utdanningsinstitusjoner som øker valgmulighetene.
Søkerne fra Vestfold, Telemark og Buskerud begynte i stor grad å studere på Universitetet i Sørøst-Norge. De som hadde bosted i Møre og Romsdal valgte seg i størst grad Høgskulen i Volda og Dronning Mauds Minne Høgskole, som begge har tilbud i fylket, men det var også en ikke ubetydelig andel som begynte ved Høgskulen på Vestlandet.
Noen utdanningsinstitusjoner tiltrekker seg nesten utelukkende studenter fra fylket de har tilbud i. Eksempelvis har nesten alle som begynte på Samisk høgskole bosted i Finnmark, mens de som begynte på Universitetet i Tromsø i stor grad var bosatte i Troms og Finnmark.
Studenter i fleksible utdanningsløp studerer lokalt
Søkerne til barnehagelærerutdanningen som begynte på et fleksibelt utdanningsløp, gjorde det i større grad på et studietilbud i eget bostedsfylke, enn de som begynte på ordinært løp.
Av barnehagelærerstudenter som hadde bostedsfylke Oslo begynte om lag 85 prosent på OsloMet, mens over ni av ti fra Rogaland begynte på Universitetet i Stavanger eller Høgskulen på Vestlandet. De fleste barnehagelærerstudentene bosatt i Vestfold og Telemark begynte på utdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Samme mønster finner vi også i Troms og Finnmark hvor tilnærmet alle begynte på Universitetet i Tromsø og tilsvarende i Møre og Romsdal hvor studentene er delt nesten på midten mellom Høgskolen i Volda og Dronning Mauds Minne Høgskole.
Samtidig finnes det tilfeller hvor studenter velger institusjoner utenfor bostedsfylket. For eksempel ser vi at søkerne fra Buskerud i størst grad begynte på Universitetet i Sørøst-Norge, men rundt 20 prosent begynte på OsloMet. Lignende mønster finner vi hos de som var bosatte i Agder og Innlandet, hvor store andeler valgte å studere utenfor hjemfylket.
Søkere fra Akershus, det eneste fylket hvor vi ikke har avdekket et studietilbud av noen organiseringsform, begynte i størst grad på OsloMet, men har også nevneverdige andeler som begynte på Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Innlandet.
At de som begynte på fleksibelt utdanningsløp generelt er mindre mobile enn de som begynte på ordinært løp, er kanskje ikke så underlig. Disse var, som vist tidligere, en langt eldre studentmasse og trolig i større grad bundet til bosted og livssituasjon enn det yngre studenter var.
Studenter i fleksible utdanningsløp har mest erfaring fra barnehage
For å se hvor mange av søkerne som har relevant arbeidserfaring før studiestart har vi gått tilbake de siste fem årene før påbegynt utdanning for å se om de som begynner på barnehagelærerutdanningen har arbeidserfaring fra barnehage. Det viser seg at en ganske høy andel har det.
Av de 7 605 søkerne som begynte på fleksibelt utdanningsløp, hadde 66 prosent jobbet i barnehage en eller annen gang i løpet av de siste fem årene før studiestart. For de 23 583 søkerne som begynte på ordinært løp hadde 29 prosent tidligere erfaring fra arbeidsforhold i barnehage.
Siden de som begynte på fleksibelt løp i gjennomsnitt er eldre, ser vi også på andelene med erfaring fra barnehage blant studentene som var 30 år eller eldre ved oppstart av studiene. Forskjellene i arbeidserfaring fra barnehager mellom de to utdanningsløpene er nå litt mindre, men fortsatt stor. 74 prosent på fleksible studier hadde slik arbeidserfaring, mens på ordinære studier gjaldt det samme for 39 prosent.
De aller fleste studenter jobber i barnehage 5 år etter endt studium
For å få innblikk i hvor stor andel av studentene som bruker utdanningen sin til å jobbe i barnehage, ser vi på studenter hvor det har gått fem år siden de fullførte barnehagelærerutdanning.
Merk at vi her kun ser til en liten andel av den totale populasjonen, da vi bare inkluderer søkerne som begynte å studere i perioden 2013-2015. De som begynte i barnehagelærerutdanningen i 2015, kunne tidligst være ferdig utdannet i 2018 og dermed er status fem år etter ferdig utdanning i 2023. I tillegg ser vi kun til dem som fullførte barnehagelærerutdanningen, og ser bort fra dem som falt fra eller tok en annen utdanning.
Av populasjonen vår er det 5 090 studenter (henholdsvis 4 068 studenter som gikk ordinært løp og 1 022 som gikk fleksible studier), hvor det har gått fem år siden fullført utdanning.
De fleste studenter har hatt arbeidsforhold i en barnehage i årene etter fullført barnehagelærerutdanning. 85 prosent av studentene som gikk et ordinært utdanningsløp har hatt jobb i barnehage en eller annen gang i løpet av fem år etter utdanning, og det samme gjelder 91 prosent blant studentene i fleksible utdanningsløp.
Ser vi på arbeidsstatus når det har gått akkurat fem år etter fullført utdanning er andelene noe lavere. 74 prosent av studentene på ordinære utdanningsløp jobbet i barnehage fem år etter fullført studium, og blant studentene på fleksible utdanningsløp jobbet 80 prosent i barnehage fem år etter ferdig studium. Til sammenligning har SSB tidligere funnet at 6 av 10 som var utdannet som barnehagelærer jobbet i barnehage ti år senere.
Av de som jobbet i barnehage i løpet av tidsperioden har de fleste jobbet lenge i barnehage. Studenter som gikk ordinært utdanningsløp har i gjennomsnitt vært ansatt 4,4 år, mens for de som har fullført fleksibelt løp er gjennomsnittet 4,6 år.
Studenter tar stort sett master som en grad nummer to
Når vi ser på hvor mange som har fullført en ny grad innenfor høyere utdanning, fem år etter fullført studium, er det relativt få studenter igjen i vår populasjon. Av de som fullførte barnehagelærerutdanning var det 815 som innen fem år fullførte en ny grad, herav var det 737 studenter som fullførte et ordinært studium og 78 som fullførte et fleksibelt. Flertallet av disse studentene fullførte en mastergrad. SSB har funnet at det totalt er få barnehagelærerutdannede som har masterutdanning (ssb.no).
Litt over halvparten, 56 prosent, av de som gikk et ordinært løp i barnehagelærerutdanning fullførte en master i pedagogiske fag, som barnehagepedagogikk eller spesialpedagogikk. Mens totalt 11 prosent fullførte en master innenfor barnehagelærerutdanning, som barnehagevitenskap eller barnehagekunnskap.
Av de som gikk et fleksibelt studium hadde til sammen 58 prosent fullført en master i pedagogiske fag, og 16 prosent en master innenfor barnehagelærerutdanning.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
