Voksnes ferdigheter

Begreper og definisjoner følger kravene satt av OECD

Leseferdighet (Literacy)

• Evne til å forstå, vurdere og bruke skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle egen kunnskap og egne evner
• Dekker et spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og setninger, til å kunne forstå, tolke og evaluere komplekse tekster
• Omfatter ikke skriveferdighet

Tallforståelse (Numeracy)

• Evne til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever matematiske beregninger
• Omfatter evne til å kunne utlede og bruke matematisk innhold, informasjon eller ideer som er fremstilt på en rekke ulike måter, blant annet som tekst og grafikk

Problemløsing i IKT-miljø (Problem Solving in Technology-Rich Environments)

• Evne til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver
• Evne til å løse oppgaver knyttet til privatliv, arbeid og deltakelse i sosiale sammenhenger ved å definere mål og lage planer, samt å fremskaffe og bruke informasjon ved hjelp av datamaskiner og datanettverk (Internett)

Utdanningsnivå er kodet etter ISCED97 . Yrke er kodet etter ISCO08 . Næring er kodet etter ISIC4

Voksnes ferdigheter

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Nasjonalt nivå

PIAAC ble gjennomført i Norge i perioden august 2011 til april 2012. Lignende undersøkelser planlegges gjennomført ca. hvert tiende år

Data leveres til OECD

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser frem til juli 2022. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Anonym nasjonal fil sendes til OECD, NSD og Nordisk PIAAC-database

PIAAC er den hittil mest omfattende internasjonale undersøkelsen av voksnes lese- og tallforståelse. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om ferdighetsnivået i den voksne befolkningen på områdene leseferdigheter, tallforståelse og problemløsing i IKT-miljø. I PIAAC ble disse ferdighetene ble målt ved at svarpersonene besvarte tester i form av øvelser på PC eller i papirskjemaer.

I tillegg til å måle ferdighetene gjør PIAAC-undersøkelsen det mulig å se disse i sammenheng med en rekke bakgrunnsvariabler, blant annet arbeidserfaring, utdanningsnivå og ulike demografiske kjennetegn. Undersøkelsen vil kunne brukes til å kartlegge behov for utvikling av skole og voksenopplæring, og utfordringer knyttet til behovene for kvalifisert arbeidskraft. Disse opplysningene ble samlet inn gjennom et bakgrunnsintervju som ble gjennomført umiddelbart før øvelsene, og senere supplert med registerinformasjon.

I tillegg til at resultatene kan sammenlignes med de andre PIAAC-deltakerlandene, er de også sammenlignbare med to tidligere undersøkelser om lese- og tallforståelse blant voksne som er gjennomført i Norge. OECDs første undersøkelse om leseferdigheter, The International Adult Literacy Survey (IALS), ble gjennomført i Norge i 1998. En påfølgende OECD-undersøkelse om leseferdigheter, The Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL), ble gjennomført i 2003.

Ved å gi kunnskap om ferdighetsnivået i den voksne befolkningen, er PIAAC med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk både i Norge og internasjonalt. Viktige brukere er OECD, Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet , Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, internasjonale organisasjoner, forskere, fagforeninger og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken dekker bosatte personer, med unntak av personer som er bosatt på institusjon, i alderen 16-65 år.

Trekkepopulasjonen for PIAAC besto av bosatte personer mellom 16 og 65 år. Personer uten bopel og personer som bodde i kollektive boenheter (for eksempel helseinstitusjoner, fengsler, militærleire), var ikke med i målpopulasjonen.

Populasjonen ble delt i 10 strata etter utdanning og alder. Utdanning var delt i tre kategorier: grunnskole, videregående utdanning og universitetsutdanning. I tillegg var det en kategori for manglende utdanning. Alder er delt i kategoriene 16-29 år, 30-44 år og 45-65 år. Strataene ble dannet ved å krysse utdannings- og aldersgruppene, unntatt for gruppen med manglende utdanning. I hvert stratum ble det deretter trukket et tilfeldig utvalg i ett trinn. Det er dermed samme trekksannsynlighet i alle strata, det vil si at det er trukket et selvveiende utvalg.

Det ble trukket et utvalg på 8 506 personer, samt reserveutvalg på 1 705 personer. Det ble ikke behov for å benytte reserveutvalget.

Innsamlingsinstrumentet besto av to hoveddeler. Først gjennomførte intervjueren et bakgrunnsintervju på sin bærbare PC. Når bakgrunnsintervjuet var ferdig startet testdelen, der respondenten ble bedt om å gjennomføre øvelser på PC-en eller papir. Besvarelsene brukes til i beregningen av respondentenes skår på det ferdighetsdomenet testen måler. For detaljert informasjon om PIAAC-bakgrunnsintervjuet og øvelsene, samt om beregning av skårer for øvelsene, se PIAAC technical report , som er tilgjengelig på http://www.oecd.org/site/piaac .

Bakgrunnsintervjuet var inndelt i 10 temaer, med spørsmål om forhold som på ulike måter antas å påvirke ferdighetene som PIAAC måler

• A Generell informasjon (Alder, kjønn)
• B Deltakelse i utdanning og opplæring
• C Nåværende status og historikk på arbeidsmarkedet
• D Nåværende arbeidsforhold
• E Siste arbeidsforhold
• F Oppgaver IO utfører/utførte på jobb
• G Lese- tall- og IKT-ferdigheter IO bruker/brukte på jobb
• H Lese- tall- og IKT-ferdigheter IO bruker i dagliglivet
• I ”Om deg selv” – holdninger, fritidsaktiviteter, helse
• J Bakgrunnsinformasjon – husholdning, morsmål, foreldre

I øvelsesdelen ble ferdigheter innen de fire domenene målt. For leseferdighet, tallforståelse og problemløsing ble ferdighetene målt både ved hjelp av PC og papir-øvelseshefter. Lesekomponent-domenet ble kun målt ved hjelp av papir-øvelseshefter.

Dataene ble samlet inn i form av personlig intervju (bakgrunnsspørreskjemaet) og selvutfylling (testdelen), og intervjuene ble gjennomført av SSBs intervjuerkorps. Svarpersonene fikk tilbud om å gjennomføre intervjuet enten i eget hjem, i SSBs lokaler, eller på et annet egnet sted. I forkant av intervjuet ble et informasjonsbrev sendt ut med lovnad om et gavekort på 500 kroner til alle som fullførte intervjuet. Telefonbrev for å innhente telefonnummer ble også sendt ut. Det var mulig for respondenter å kontakte SSB sentralt for å avtale tid og sted for intervju.

Datainnsamlingen foregikk i perioden 15. august 2011 til 8. mai 2012. På grunn av utvalgets størrelse og intervjulengden, ble utvalget delt inn 15 ulike puljer som mottok informasjonsbrev og ble gjort tilgjengelig på ulike tidspunkt. Feltperioden var delt inn i en ordinær fase ut 2011, og en oppfølgingsfase til og med 31. mars 2012.

Alle øvelser i PIAAC ble skåret, altså gitt en poengsum, som siden ble brukt til å beregne ferdighetsnivåer. Øvelser gjennomført på PC ble automatisk skåret av intervjuprogrammet. Basisøvelsene på papir ble skåret av intervjuerne, som også tok tiden på hver enkelt besvarelse i lesekomponent-øvelsene. Papirskjemaene med hovedøvelser ble sendt inn postalt, og skåret av et team med ansatte i SSB. Skåringsteamet fikk om lag 1 500 papirskjemaer til behandling, medregnet 180 anker-skjemaer på engelsk som ble brukt for å sikre lik skåring i alle deltakerlandene. På toppen av dette kom registrering av svarene fra ca. 470 lesekomponent-skjemaer. Samtlige skjemaer ble skåret/registrert av to uavhengige skårere.

Datamaterialet gjennomgikk også revisjon for å fjerne tastefeil og svar som skyldtes tekniske problemer. Denne revisjonsprosessen var et samarbeid mellom SSB og PIAAC-Konsortiet, som besto av ulike organisasjoner med ekspertise på dette feltet.

Siden trekksannsynligheten var ulik for ulike alders- og utdanningsgrupper, var det beregnet utvalgsvekter. Vekting og kalibrering kan også benyttes for å justere for de skjevhetene som oppstår mellom bruttoutvalg og nettoutvalg fordi ikke alle i utvalget ønsker eller har mulighet til å delta. PIAAC har egne krav til slik vekting og kalibrering.

Kravene er beskrevet i PIAAC Weighting and Variance Estimation Plan , og omfatter følgende operasjoner:

• Utvalgsvekting/designvekting grunnet stratifisert utvalgstrekking (invers trekksannsynlighet).
• Avgangsvekting for den delen av frafallet der det er ukjent om frafallet egentlig er avgang
• Vekting for frafall som ikke er leseferdighet-relatert.
• Vekting for leseferdighetsrelatert frafall. Dette var ikke nødvendig for Norges del ettersom kjønn og alder var kjent for hele utvalget.
• Trimming. Dette ble heller ikke utført, ettersom ingen vekter gikk over grensen.
• Kalibrering. Det er kalibrert mot registertotaler for kjønn (2 x 5 = 10 grupper) og landsdel (7 grupper).

I PIAAC-vektingen tar man utgangspunkt i utvalgsvektene, og justerer så disse med de ulike faktorene beskrevet i tabellen under. Personene deles inn i følgende grupper:

• I: Tilhører ikke undersøkelsespopulasjonen

• U: Ukjent om personen tilhører undersøkelsespopulasjonen

• R: Respondent

• NR: Frafall som ikke er ferdighetsrelatert

• L: Ferdighetsrelatert frafall

• D: Person med funksjonshemning

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Resultater fra Norge kan sammenlignes med tall fra andre land som har deltatt i PIAAC. 24 land deltok i den første runden, som hadde datafangstperiode i 2011-2012. PIAAC er delvis en videreføring av IALS og ALL, og det er foretatt omberegninger av datamaterialet fra de to tidligere undersøkelsene for leseferdighet (IALS og ALL) og tallforståelse (ALL), slik at resultatene skal være mer sammenlignbare over tid.

Svarprosenten var 62 %, og frafall kan dermed bidra til skjevheter i estimatene.

Utvalget til PIAAC besto av personer bosatt i Norge i alderen 15-64 år. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå ferdighetsnivået i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle nivået bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget.

Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den "treffer målet" i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet "standard error"), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien.

Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P 0, i en befolkning (populasjon) med størrelse N . Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n / N for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P 0 og standardfeilen er gitt ved:

Estimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P 0 . Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen , på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2· SE. Intervallet

( P – 2· SE , P + 2· SE )

er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P 0 er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P 0 . Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien.

En detaljert redegjørelse for beregning av feilmarginer for ferdighetsnivåene i PIAAC er utenfor rammene for denne dokumentasjonsrapporten. Vi viser her til kapittel 14, 15 og 18 i PIAAC Technical Report som er tilgjengelig på http://www.oecd.org/site/piaac .