Voksnes ferdigheter

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Begreper og definisjoner følger kravene satt av OECD.

Leseforståelse (literacy) er i PIAAC2 definert som evnen til å få tilgang til, forstå, evaluere og reflektere over informasjon fra skriftlige tekster for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial, og delta i samfunnet. Begrepet dekker et bredt spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og setninger til å forstå, tolke og vurdere komplekse tekster. Dette er en grunnleggende ferdighet for å kunne utvikle mer avanserte ferdigheter individuelt, og er også viktig for samfunnets økonomiske og sosiale utvikling. Leseforståelse ble kartlagt både i 2012 og 2023.

Tallforståelse (numeracy) er i PIAAC2 definert som evnen til å få tilgang til, bruke og resonnere kritisk rundt matematisk innhold, informasjon og ideer representert på ulike måter for å møte de matematiske kravene i ulike situasjoner i voksenlivet. Tallforståelse beskriver evnen til å kunne håndtere en rekke situasjoner som krever matematisk kunnskap, og stiller krav til at en kan håndtere problemer ved å bruke matematisk informasjon. Dette er en grunnleggende ferdighet i en tid hvor folk står overfor en økende mengde og et bredere spektrum av numerisk og matematisk informasjon i dagliglivet. Tallforståelse ble kartlagt både i 2012 og 2023.

Adaptiv problemløsning (adaptive problem solving) er evnen til å nå sine mål i en dynamisk situasjon der en løsning ikke umiddelbart er tilgjengelig. Det krever bruk av kognitive og metakognitive prosesser for å definere problemet, søke etter informasjon og anvende en løsning i ulike informasjonsmiljøer og kontekster. Å håndtere problemer ved å tilpasse strategier til ulike kontekster og situasjonens behov er en viktig ferdighet, både privat og i arbeidslivet. Adaptiv problemløsning ble kartlagt i 2023.

Problemløsning i IKT-miljø (problem solving in technology-rich environments) er evnen til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver. Dette omfatter evnen til å løse oppgaver knyttet til privatliv, arbeid og deltakelse i sosiale sammenhenger ved å definere mål og lage planer, samt å fremskaffe og bruke informasjon ved hjelp av datamaskiner og datanettverk (Internett). Problemløsning i IKT-miljø ble kartlagt i 2012.

Ferdighetsnivåer

Alle ferdigheter måles på en skala fra 0 til 500, med det er viktig å merke at disse skalaene er distinkte og skårene på de ulike ferdighetsskalaene bør ikke direkte sammenlignes. Skalaen i hvert ferdighetsområde beskrives ut fra vanskelighetsgrad på oppgavene som er plassert på ulike punkter på skalaen. Skalaene er inndelt i «ferdighetsnivåer» basert på bestemte poenggrenser: seks nivåer for leseferdighet og tallforståelse (under nivå 1 og nivå 1 til 5) og fem nivåer for adaptiv problemløsning (under nivå 1 og nivå 1 til 4)

Nivåinndeling av ferdigheter etter antall poeng oppnådd

Leseforståelse

Tallforståelse

Adaptiv problemløsning

Utdanningsnivå er kodet etter den internasjonale standarden for klassifisering av utdanningsnivåer, ISCED97 i 2012. I 2023 brukes en nyere versjon av ISCED-standarden, ISCED2011.

Statistikken bruker også Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn. I denne statistikken skilles det mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrig befolkning.

Voksnes ferdigheter

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Nasjonalt nivå

PIAAC gjennomføres hvert tiende år. PIAAC2 ble gjennomført i Norge fra september 2022 til juni 2023. PIAAC1 ble gjennomført i perioden august 2011 til mai 2012.

Data leveres til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskningsformål frem til 2072. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Anonym fil (såkalt PUF) sendes til OECD.

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter, som ble gjennomført i Norge i 2012 (PIAAC1) og i 2023 (PIAAC2). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ferdighetsnivået i den voksne befolkningen ved å måle ferdighetene direkte, det vil si ved at respondentene løser oppgaver. I tillegg til testoppgaver inkluderer PIAAC-undersøkelsen også et omfattende spørreskjema, noe som gjør det det mulig å se ferdigheter i sammenheng med en rekke bakgrunnsvariabler, blant annet arbeidserfaring, utdanningsnivå og ulike demografiske kjennetegn. PIAAC2 kartlegger også respondentenes personlighetsfaktorer gjennom femfaktormodellen (Big 5).

At undersøkelsen gjennomføres hvert tiende år har ført til endringer i hva som blir målt og hvordan. PIAAC2 måler ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsing ved hjelp av digital testing. I PIAAC1 målte man, i tillegg til lese- og tallforståelse, problemløsning i IKT-miljø, og testing ble gjennomført enten på PC eller papir. Lese- og tallforståelse ble kartlagt også i forløperne til PIAAC, og Norge deltok både i The Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL) i 2003 og i andre runde av The International Adult Literacy Survey (SIALS) i 1998.

Ved å gi kunnskap om ferdighetsnivået i den voksne befolkningen, er PIAAC med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av utdanningspolitikk, kompetansepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk, både i Norge og internasjonalt. Viktige brukere er OECD, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, internasjonale organisasjoner, forskere, partene i arbeidslivet og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne. Internasjonale resultater av undersøkelsen har vært kjent for Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennom deres rolle i det internasjonale PIAAC-prosjektstyret.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken dekker bosatte personer, med unntak av personer som er bosatt på institusjon, i alderen 16-65 år.

Målpopulasjonen for PIAAC er bosatte personer mellom 16 og 65 år. Personer uten fast bopel og personer som bodde i kollektive boenheter (for eksempel helseinstitusjoner, fengsler, militærleirer), var ikke med i målpopulasjonen.

I PIAAC2 ble det trukket et hovedutvalg på 7 800 personer. For å sikre nok antall respondenter, ble det også trukket et tilleggsutvalg på 2 180 personer, som kunne benyttes dersom hovedutvalget ikke ga tilstrekkelig antall intervjuer. Utvalgene ble trukket som enkle tilfeldige utvalg basert på bosatte personer i Folkeregisteret per 01.06.2022. Siden datainnsamlingen i PIAAC2 skulle foregå over flere måneder, ble utvalget avgrenset basert på alder i midten av datainnsamlingsperioden, nemlig alder per 31.12.2022. Hele tilleggsutvalget har blitt inkludert i totalutvalget.

I PIAAC1 ble det trukket et utvalg på 8 506 personer, samt et tilleggsutvalg på 1 705 personer. Det ble ikke behov for å benytte tilleggsutvalget.

Datainnsamlingen i PIAAC2 ble gjennomført fra september 2022 til juni 2023, mens feltperioden for PIAAC1 var fra august 2011 til mai 2012.

PIAAC-undersøkelse er flerdelt. Først blir respondentene ledet gjennom et intervju, og deretter besvarer de oppgaver. I PIAAC2 skulle oppgaver løses på nettbrett. Mens intervjuet kunne gjennomføres enten på norsk eller engelsk, kunne den selvadministrerte oppgavedelen bare løses på norsk. I PIAAC1 ble oppgavene gjennomført ved hjelp av PC og papir-øvelseshefter. For detaljert informasjon om datainnsamlingen, se også dokumentasjonsrapportene for PIAAC1 og PIAAC2.

Spørreskjemaet var inndelt i ulike temaer, med spørsmål om forhold som kan påvirke ferdighetene som PIAAC måler:

A: Demografisk informasjon: Spørsmål om respondentens alder, kjønn, fødeland, foreldres fødeland og hvilke(t) språk respondenten lærte, og snakker hjemme.

B: Utdanning og organisert opplæring: Spørsmål knyttet til respondentens formelle utdanning – høyeste fullførte, fagområde osv., og ikke-formell opplæring, som kurs og annen organisert opplæring respondenten har gjennomgått.

C: Status på arbeidsmarkedet: respondentens sysselsettingsstatus på intervjutidspunktet, tidligere yrkeskarriere, osv.

D: Nåværende jobb eller bedrift: Spørsmål om respondentens nåværende yrke og inntekt, antall ansatte der respondenten jobber, type arbeidsavtale, arbeidsoppgaver, osv.

E: Siste jobb eller bedrift (arbeider ikke, men har arbeidet i de siste fem årene): Spørsmål om respondentens siste jobb, grunner til at respondenten ikke arbeider nå, osv.

F: Ferdigheter brukt i nåværende/siste jobb: Spørsmål knyttet til respondentens bruk av lese- og tallferdigheter i jobben, samt bruk av IKT på arbeidsplassen.

G: Bruk av ferdigheter i hverdagslivet: Spørsmål om respondentens bruk av PC og andre digitale enheter (f.eks. smarttelefon) utenom jobb.

H: Respondentens aktiviteter på jobben: Spørsmål om respondentens arbeidsoppgaver og autonomi på arbeidsplassen, om arbeidsmiljøet, inkludert teamarbeid, inkludering, problemløsing, osv.

I: Individuelle egenskaper: Spørsmål om respondentens holdninger og aktiviteter, inkludert deltakelse i frivillig arbeid, tilfredshet med tilværelsen, generell helsetilstand, osv.

J: Bakgrunnsinformasjon: Spørsmål om respondentens foreldre/foresatte, partner, barn, barndom, foreldres/foresattes utdanning, osv.

K (kun i PIAAC2): Sosiale og emosjonelle dimensjoner: Spørsmål om respondentens sosiale og emosjonelle ferdigheter, målt gjennom personlighetstrekk som åpenhet for opplevelser, emosjonell stabilitet, osv.

PIAAC2, i motsetning til tidligere undersøkelser, estimerer ferdigheter også blant delen av voksenbefolkningen som ikke kan delta i undersøkelsen på grunn av språkbarrierer. Disse respondentene fikk gjennomført et kort intervju, såkalt dørstokkintervju, der man samlet inn informasjon om kjønn, alder, utdanning, arbeidsmarkedsstatus, fødeland og antall år bosatt i Norge.

Når spørsmålene i PIAAC2 er besvart, går respondentene videre til oppgavedelen. Etter introduksjon og opplæring i bruk av nettbrettet, bes respondenten om å løse 16 innledende oppgaver – åtte i «leseforståelse» og åtte i «tallforståelse». Skåren på disse oppgavene avgjør hvilken av tre stier respondenten følger: de som ikke består den innledende testen (sti 1) svarer kun på oppgaver som vurderer grunnleggende lese- og tallforståelse, mens de som skårer lavt (sti 2) og de som skårer høyt (sti 3) svarer i tillegg på oppgaver fra to av de tre ferdighetsområdene. Ingen respondenter får oppgaver fra alle tre ferdighetsområdene. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad og de er ikke nødvendigvis like for alle respondenter. Både fordi ingen får alle oppgavene, men også fordi oppgaver innen lese- og tallforståelse er adaptivt utformet. Det vil si at hvis en oppgave er besvart riktig, blir vanskelighetsgrad på neste oppgave enten lik eller høyere.

For hvert område beregnes det ferdighetsskår fra 0 til 500, som skal gjenspeile en persons ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning. Denne beregningen gjøres med metoder innen Item response theory (IRT) og innebærer å kombinere svar fra spørreskjema og oppgaver for å beregne sannsynligheten for at respondentene kan løse oppgaver av ulik vanskelighetsgrad.

For detaljert informasjon om PIAAC-spørreskjema og oppgaver, samt om beregning av skårer for oppgavene, se PIAAC technical report for PIAAC1 og PIAAC2, som er tilgjengelig på http://www.oecd.org/site/piaac.

Nettoutvalg i PIAAC2 består av 4 053 personer, hvorav 64 gjennomførte kun dørstokkintervju. Ved å bruke SSB sin standard for beregning av svarprosenten, er den faktiske effekten av datainnsamlingen 43 prosent.

I PIAAC1 var svarprosent 62, og nettoutvalget besto av 5 128 personer.

Utvalget skal gjenspeile populasjonen med tanke på fordeling av aldersgrupper, kjønn, utdanningsnivå og andre bakgrunnsvariabler. Det er imidlertid ikke alle personer i et bruttoutvalg som svarer på undersøkelsen, noe som introduserer skjevheter. Vekting og kalibrering ble benyttet for å justere for skjevhetene som oppstår. Se dokumentasjonsrapport for den enkelte undersøkelsen for detaljert beskrivelse av prosessen.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. For å sikre dette oppgis ikke resultater for grupper med færre enn 60 observasjoner i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Innhold i både PIAAC, ALL og IALS-undersøkelsene er harmonisert i forkant av datainnsamlingen, slik at sammenlikning av resultater mellom landene kan gjøres direkte for den enkelte undersøkelsen. Sammenlikning av resultater mellom undersøkelsene krever å ta hensyn til endringer i måleinstrumenter, gjennomføringsmetoder og modellering av frafall. Det er imidlertid viktig å understreke at ferdighetene som kreves i dagens samfunn har endret seg. For eksempel innebærer det å ha god lese- og tallforståelse i dag noe annet enn på 1990-tallet, da vi nå må forholde oss til digitale tekster og nye informasjonskanaler.

Sammenlikning av resultater mellom PIAAC2 og PIAAC1

PIAAC2 estimerer ferdigheter også blant delen av voksenbefolkningen som ikke kan delta i undersøkelsen på grunn av språkbarrierer, noe som ikke ble gjort i tidligere undersøkelser. For å kunne sammenlikne resultater fra PIAAC1 og PIAAC2 må derfor dørstokkintervjuene holdes utenfor PIAAC2 datagrunnlaget. Dessuten har PIAAC2 innført flere metodiske endringer, for eksempel helhetlig digital testing og inkludering av grunnleggende oppgaver på hovedskalaene, som bidrar til økt usikkerhet når resultater fra ulike undersøkelser, sykluser eller år sammenlignes. For at skårene i lese- og tallforståelse mellom PIAAC1 og PIAAC2 skal kunne sammenlignes, må derfor koblingsfeilen, også kalt «linking error», legges til standardfeilen når vi sammenligner enkelte mål, for eksempel gjennomsnittet eller prosentilverdiene. Dette gjelder ikke når vi sammenligner differanser i antall poeng, fordi usikkerhetene i to poengverdier vil kansellere hverandre når vi beregner forskjellen. Koblingsfeil mellom PIAAC1 og PIAAC2 er estimert til 3,27 for leseforståelse og 2,95 for tallforståelse.

Sammenlikning av resultater mellom PIAAC2 og forløperne til PIAAC (IALS og ALL)

Det er mulig å sammenlikne resultater for ferdigheter mellom PIAAC og tidligere undersøkelser, men siden det ikke finnes eksakte mål på koblingsfeil for IALS og ALL, antar man i stedet at koblingsfeilen er null, noe som kan føre til at usikkerheten underestimeres i trendanalysen.

PIAAC er en utvalgsundersøkelse, og utvalgsundersøkelser kan ha ulike feilkilder.

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, kan det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Innsamling av data gjennom et spørreskjema gjør det mulig å legge inn filtre, slik at spørsmålene blir tilpasset respondentens svar på tidligere spørsmål, og det kan legges inn feilmeldinger dersom intervjueren taster inn svar som ikke er konsistente med tidligere svar.

Innsamlingsfeil kan også komme av at respondenten oppgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid eller misforståelser av spørsmål. Respondenten kan også gi feil svar på spørsmål dersom det oppfattes som sensitivt.

Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp.

I starten av datafangsten for PIAAC2 var det en feil i øvelsesdelen som gjorde at øvelsene tok veldig lang tid. Vi opplevde at noen respondenter brukte over 4 timer på undersøkelsen. At øvelsene tok så lang tid kan ha påvirket resultatet for noen respondenter som holdt på veldig lenge. Noen respondenter måtte avbryte intervjuet fordi de ikke hadde mer tid til rådighet. Det kom en ny versjon av intervjuprogrammet 27. oktober 2022, som gjorde at øvelsene tok kortere tid. Etter dette kom gjennomsnittstiden på et intervju ned til omtrent 2 timer som var det respondentene ble forespeilet.

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå ferdighetsnivået i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle nivået bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget.

Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den "treffer målet" i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet "standard error"), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien.

Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P 0, i en befolkning (populasjon) med størrelse N. Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n / N for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P 0 og standardfeilen er gitt ved:

Estimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P 0. Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen, på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2· SE. Intervallet

( P – 2· SE , P + 2· SE )

er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P 0 er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P 0. Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien.

Ferdighetsskårene i PIAAC beregnes med metoder innen Item Response Theory (IRT), og som alle estimater innehar de en viss usikkerhet. Resultatene generelt, og snittskårene spesielt, bør derfor alltid vises med tilhørende standardfeil.