Privatister som søker seg til utvalgte studier med høye poenggrenser

Hvert år er det mange personer som tar opp fag som privatistPrivatist: Personer som melder seg opp til eksamen i et fag, uten å følge ordinær undervisning i en videregående skole. Privatister som ikke har møtt opp til eksamen er ikke inkludert.Lukk og skoleåret 2021/2022 ble det avlagt i overkant av 76 000 skriftlige privatisteksamener og over 44 000 muntlige privatisteksamener (statistikk over avlagte privatisteksamener fra Utdanningsdirektoratet). Et av målene med privatistordningen er å gi flere bedre muligheter til å ta utdanning og komme seg i jobb. Ved å melde seg opp til privatisteksamen kan en kvalifisere seg for et spesifikt yrke eller studie, eller forbedre poengsummen for opptak til universitet og høgskole.

Noen studier, som medisin eller tannlegestudiet, har svært høye poenggrenser. Hva kjennetegner privatistene som søker studier med høye poenggrenser? Hvilke fag tar de opp og hvilke karakterer får de? Og hvor mange av privatistene som søker seg til studier med høye poenggrenser får tilbud om å begynne på studiet?

I denne artikkelen ser vi på personer som har tatt fag som privatist skoleårene 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021 og som har søkt seg til studier med høye poenggrenser. Studier med høye poenggrenser omfatter medisin, odontologi, psykologi profesjonsstudium ved enkelte institusjoner, samt sivilingeniørutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Også sykepleierutdanning inngår i denne artikkelen. Sykepleierutdanningen er en utdanning med mange søkere. I 2021 var det 13 370 søkere som hadde sykepleieutdanningen som sitt førstevalg, men det var kun 5 145 studieplasser (faktanotat fra Samordna opptak, PDF, s. 18). Da det er langt flere søkere enn studieplasser, har mange studiesteder høye poenggrenser for å komme inn på studiet. I 2021 var poenggrensene over 45 poeng for ordinært opptak nesten alle studiesteder, med unntak av studiestedene Harstad, Narvik, Sunnfjord og Mo i Rana. Les mer om poenggrensene ved de ulike studiestedene på Samordna opptak sin oversikt.

Totalt er det 16 312 personer som har vært privatist ett av skoleårene 2018/2019 til 2020/2021 og som har søkt et studium med høye poenggrenser samme skoleår. Antallet har økt for hvert av årene vi ser på, fra 5 077 i 2018/2019 til i underkant av 5 900 skoleåret 2020/2021. Enkelte personer kan ha vært privatister og søkt studier med høye poenggrenser flere av de tre skoleårene.

Figur 1 viser hvordan privatistene fordeler seg på ulike studier med høye poenggrenser. Alle tre årene utgjør privatister som søker seg til sykepleierutdanning rundt halvparten av alle privatister som har de utvalgte studiene som førstevalg, med 2 600 til 3 000 personer. Som nevnt over, varierer poenggrensene for å komme inn på studiet mellom studiesteder, men de aller fleste privatistene søker utdanning ved en institusjon som har en poenggrense på over 45 poeng i det ordinære opptaket. Av personene vi ser på, har få søkt ved en institusjon hvor poenggrensen er lavere.

Det nest vanligste førstevalget er medisinstudier, med 1 200 – 1 400 privatister som søker hvert år. For de andre studiene er antall privatister som søker betydelig lavere. Lavest antall finner vi for odontologi med 200 – 250 privatistsøkere i året. Antall privatister som søker disse studiene har økt for hvert år, og størst antall finner vi skoleåret 2020/2021. Dette skoleåret var preget av koronapandemien og et rekordstort antall studenter i høyere utdanning (artikkel om antall studenter i 2020 på ssb.no).

Andel forbedringsprivatister varierer mellom studier

Førstegangsprivatister kan ta fag de mangler for å bestå videregående opplæring eller ta fag for å kvalifisere seg til en utdanning som har spesielle opptakskrav. Forbedringsprivatister derimot har tatt faget de tar privatisteksamen i tidligere og ønsker å få en bedre karakter. Noen er såkalte «kombinasjonsprivatister» - altså privatister som både tar eksamen i fag de ikke har sluttvurdering i tidligere og fag de ønsker å forbedre samme skoleår.

Figur 2 viser hvor stor andel disse gruppene utgjør blant privatister som søker studier med høye poenggrenser. Ettersom antall privatister som søker enkelte av studiene, som sivilingeniør og odontologi, er lavt for hvert skoleår, vil vi i det som følger slå sammen årgangene og se på alle som var privatister og søkte studier med høye poenggrenser i perioden 2018/2019 – 2020/2021.

Blant privatister som søker sivilingeniørutdanningen ved NTNU finner vi størst andel forbedringsprivatister, med 44 prosent. Tilsvarende andel varierer mellom 26 og 33 prosent blant de øvrige studiene. Ser vi på andelen som er førstegangsprivatister, er det privatistene som søker sykepleierutdanningen som skiller seg ut. Her er 43 prosent førstegangsprivatister. Blant førstegangsprivatister er det vanlig at en ikke har bestått videregående opplæring og at en også tar videregående opplæring etter fullført privatisteksamen (artikkel på ssb.no).

Medisin, på den andre siden, har den laveste andelen førstegangsprivatister, med 24 prosent. Medisin og psykologi har også en stor andel privatister som både forbedrer og tar opp fag samme skoleår, med henholdsvis 44 og 45 prosent.

Førstegangsprivatister skiller seg fra forbedrings- og kombinasjonsprivatister ved at de i snitt er eldre og at det er en større andel hvis foreldre har lavere utdanningsnivå (SSB-rapport om privatister, PDF, s.4) enn i de andre gruppene.

Flesteparten av privatistene er yngre enn 22 år

Det er noen fellestrekk ved privatister som søker studier med høye poengkrav. Privatistene er stort sett under 22 år gamle når de tar privatisteksamen, det er en overvekt av kvinner og personer med foreldre som har høyere utdanning. Ettersom kjennetegn som kjønnsfordelingen varierer fra fagfelt til fagfelt (informasjon om andel kvinnelige og mannlige studenter i Eurostudent-databasen), vil vi analysere kjennetegnene ved privatister som søker seg til studier med høye poenggrenser separat for hvert studium.

Figur 3 viser aldersfordelingen blant privatistene som søker studier med høye poenggrenser. Yngst søkermasse har sivilingeniørutdanningen på NTNU, hvor hele 8 av 10 privatister som søker, er yngre enn 22 år og hvor kun 3 prosent av alle privatister er eldre enn 25 år. Blant privatister som søker medisin og odontologi finner vi en mindre andel privatister som er yngre enn 22 år, med henholdsvis 50 og 56 prosent. Medisin har en noe større andel som er 22 – 24 år, men begge utdanningene har omtrent lik andel privatister som er 25 år og eldre.

Profesjonsstudiet i psykologi og sykepleierutdanningen skiller seg ut ved at andel privatister som søker disse studiene og som er yngre enn 22 år, er mindre enn 40 prosent, samtidig som rundt 30 prosent av privatistene som søker disse studiene, er mellom 25 og 29 år gamle.

Sykepleierutdanningen har størst andel personer som er 30 år eller eldre når de søker seg inn på studiet, med 17 prosent av privatistene som søker denne utdanningen. I 2021 hadde over 13 000 søkere sykepleiestudiet som sitt førstevalg og rundt 20 prosent av alle søkere var 30 år eller eldre (faktanotat fra Samordna opptak, PDF, s. 55). Dette betyr at andelen privatister i aldersgruppen 30 år eller eldre er noe lavere enn andelen i denne aldersgruppen blant alle som søker utdanningen. Det er ikke overraskende at mange søker sykepleierutdanningen, da det er stor etterspørsel etter sykepleiere og det er forventet at mangelen etter sykepleiere og annet helsepersonell vil øke i fremtiden (artikkel om arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 på ssb.no).

Medisin og sykepleierutdanning populært blant innvandrere

Tabell 1 viser ytterliggere kjennetegn ved privatister som søker seg til studier med høye poenggrenser. Det store flertallet privatister som søker seg til disse studiene er kvinner. Både blant privatister som søker seg til medisin, odontologi og psykologi utgjør kvinner rundt 7 av 10 søkere. Andelen er enda større, 80 prosent, blant de som søker sykepleierutdanningen. Kun sivilingeniørutdanningen skiller seg ut, her er 2 av 3 privatister som søker menn. Med andre ord ligner kjønnsfordelingen blant privatister som søker seg til studier med høye poenggrenser på kjønnsforskjellene vi finner i fagfeltene helse og tekniske fag (statistikkbanktabell på ssb.no) når vi ser på alle studenter i universitets- og høgskoleutdanning.

Vi finner også forskjeller etter innvandringsbakgrunn. Odontologi er et studium som mange privatister med innvandringsbakgrunn søker seg til. InnvandrerePersoner som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukk utgjør 28 prosent og norskfødte med innvandrerforeldrePersoner som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandetLukk utgjør ytterliggere 22 prosent blant alle privatister som har studiet på førstevalget.  Den sistnevnte gruppen utgjør også en betydelig andel privatister som søker medisin og odontologi, med 13 prosent.

En annen utdanning som er populær blant privatistene som er innvandrere, er sykepleierstudiet, hvor hver fjerde privatist som søker utdanningen er innvandrer. En utdanning innenfor helse er et populært valg blant innvandrere. Allerede i videregående opplæring er helse- og oppvekstfag det mest populære utdanningsprogrammet blant innvandrere (artikkel om innvandrere i videregående opplæring på ssb.no).

Tabell 1 viser også forskjeller etter foreldrenes utdanningsnivå, og igjen finner vi store forskjeller mellom studiene privatistene søker seg til. Ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU har nesten 90 prosent av privatistene som søker foreldrene med høyere utdanning. Også i medisin og psykologi er andelen høy, med rundt 75 prosent. Blant privatistene som søker sykepleierutdanningen er tilsvarende andel kun 41 prosent. Som nevnt over, har denne gruppen en høy andel privatister som er innvandrere, som kan forklare at andel studenter hvis foreldre har grunnskoleutdanning eller manglende informasjon om utdanningsnivå er noe større enn i de andre gruppene.

Vanligst å ta privatisteksamen i matte, norsk og realfag

Privatister kan ta eksamen i flere fag samme skoleår og skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 ble det til sammen avlagt i underkant av 54 000 privatisteksamener av de over 16 000 personene som har søkt studier med høye poenggrenser. Faget med flest privatisteksamener er MAT1001 – Matematikk 1P, med over 3 631 eksamener blant privatister som har søkt studier med høye poenggrenser. Også NOR1211 - Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig og NOR1212 - Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig har mange eksamener. Videre finner vi SAF1001 - Samfunnsfag med nesten 2 500 eksamener i perioden. Blant øvrige fag med over 1 000 eksamener i perioden finner vi faget MAT1015 - Matematikk 2P, samt eksamener i naturfag og realfag som kjemi og fysikk. Flere realfag gir ekstrapoeng, såkalte realfagspoeng, når en søker opptak til høyere utdanning, og det er derfor ikke overraskende at det er mange som tar privatisteksamen i realfag.  Ser vi nærmere på hvorvidt fagene tas av personer som har tatt fagene før, eller tar disse for første gang, ser vi at både geografi, norskfagene, samfunnsfag og matematikk 2P har en klar overvekt av forbedringsprivatister. Blant fag med flest avlagte eksamener, er det REA3001 – Biologi 1 som er det eneste faget som har størst andel førstegangsprivatister. 797 av 1394 eksamener i faget, altså 57 prosent, ble avlagt av førstegangsprivatister.

Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike studiene med tanke på hvilke fag som oftest blir tatt. Blant privatister som søker medisin, odontologi og sivilingeniørutdanning ved NTNU er det eksamener i realfag og matematikk som det er klart flest av. I psykologi er det matematikk 1P, norsk hovedmål og samfunnsfag som topper listen. Ulike matematikkfag, norsk hovedmål og samfunnsfag er også fagene som oftest har blitt tatt av privatister som søker sykepleierutdanning. Sykepleierutdanningen stiller også krav om spesifikke karakterer i matematikk og norsk og det er ikke overraskende at disse fagene er høyt på listen over fag som tas av forbedringsprivatister som søker denne utdanningen.

Store karakterforskjeller mellom fag

Blant alle privatisteksamener avlagt skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 og som fikk en tallkarakter mellom 1 og 6, er gjennomsnittskarakteren 4,36. Det er imidlertid store forskjeller mellom fag i hvilken karakter privatistene får på privatisteksamen. Figur 4 illustrerer forskjellene for fagene det ble avlagt flest privatisteksamener i, både for alle privatister som tok eksamen og etter hvorvidt faget ble forbedret eller tatt for første gang.

Blant fagene med flest avlagte privatisteksamener er det GEO1001 -geografi som har den høyeste snittkarakteren, med 5,2. Også i fagene REA3011 - kjemi 1, REA3004 - fysikk 1, REA3001 - biologi 1 og i SAF1001 - samfunnsfag er snittkarakteren på privatisteksamen rundt 5. I andre enden finner vi MAT1001 - matematikk 1P og MAT1015 - matematikk 2P, samt skriftlig eksamen i norsk sidemål og norsk hovedmål (NOR1212 og NOR1211), hvor snittkarakteren varierer mellom 3,1 og 3,9. I de aller fleste fagene får forbedringsprivatistene en bedre karakter enn de som tar faget for første gang. Unntakene er MAT1011 – matematikk 1P og GEO1001 - geografi, hvor de som ikke har bestått faget tidligere, i snitt får en noe bedre karakter enn de som tar opp faget.

De fleste forbedrer karakteren

De som har tatt faget tidligere og som har en karakter fra videregående i faget fra før, forbedrer karakteren i snitt med 0,8 karakterer. Igjen finner vi forskjeller mellom fagene. Karakteren stiger i snitt med 1,31 i NAT1002 -Naturfag. Også i geografi og samfunnsfag er den gjennomsnittlige endringen over 1,1 karakterer, mens endringen matematikk 1P og matematikk 2P i snitt er kun 0,5 karakterer sammenlignet med den tidligere karakteren i faget.

Den gjennomsnittlige endringen i karakter gir et inntrykk av hvorvidt karakterer blant alle som har tatt faget, har blir forbedret, men det er ikke alle som får en bedre karakter på privatisteksamen. Figur 5 viser karakter fra videregående sammenlignet med karakter oppnådd på privatisteksamen blant privatister som søker studier med høye poenggrenser. For å se på tidligere karakter i faget, kombinerer vi standpunktkarakter og eksamenskarakteren og runder av til nærmeste karakter. Blant de som hadde karakter 1 i faget fra før, er det 29 prosent som også får denne karakteren på privatisteksamen. Også blant de med tidligere karakter 2 – 5 er det mellom 25 og 29 prosent som får samme karakter igjen. Figuren viser imidlertid at de fleste privatistene får en bedre karakter enn de hadde tidligere. Det er ikke mange som går fra karakter 1, 2 eller 3 til 6. Derimot ser vi at 28 prosent av de som hadde karakter 4 og hele 60 prosent av de som hadde karakter 5 fra før, ender opp med å få karakter 6 i faget når de tar privatisteksamen.

Hvor mange får tilbud?

Som vi allerede har sett, er det mange privatister som får gode karakterer på privatisteksamen. Likevel er det ikke alle som får nok poeng til å komme inn på studiet de ønsker. Figur 6 viser at samlet sett for skoleårene 2018/2019 – 2020/2021, så er det én av fire privatister som søker studier med høye poenggrenser som får tilbud om studieplass på førstevalget sitt.

Ser vi nærmere på andelen som har fått tilbud om studieplass etter hvilke studier privatistene har søkt, er det sivilingeniørutdanningen på NTNU som har størst andel som har fått tilbud om studieplass. Her har 44 prosent av privatistene som har søkt utdanningen, fått tilbud om plass. Blant de som har søkt sykepleierutdanningen, er tilsvarende andel 27 prosent. For studiene medisin, odontologi og psykologi, er det i underkant av 20 prosent av privatistene som har fått tilbud om studieplass på utdanningen de hadde på førstevalget.

Hvor mange takker ja/begynner på studiene?

Det store flertallet av alle som får tilbud om studieplass, takker ja og benytter studieplassen. Skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 var det hele 87 prosent av privatistene som fikk tilbud om studieplass på ett av studiene med høye opptakskrav, som benyttet studieplassen.

Figur 7 viser at andelen som benyttet studieplassen er desidert størst blant privatistene som har fått tilbud om studieplass i odontologi. Her er det hele 94 prosent som takker ja. Blant privatistene som har fått tilbud om studieplass i sykepleierutdanningen eller i medisin er andelene henholdsvis 87 og 86 prosent. Lavest andel som har benyttet studieplassen, finner vi blant privatister som fikk tilbud om en studieplass i profesjonsutdanningen for psykologi, hvor 83 prosent takket ja til tilbudet.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet