Utenriksregnskap, desember 2000

Vare- og tjenestebalansen

Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 21,0 milliarder kroner i desember i fjor. Dette er en bedring på 9,2 milliarder kroner fra desember 1999. Varebalansen bedret seg med 7,5 milliarder, mens tjenestebalansen bedret seg med 1,7 milliarder kroner.

For hele 2000 viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 222,5 milliarder kroner. Dette er i all hovedsak oppnådd i handelen med varer overfor utlandet. Tjenestehandelen bidro med et overskudd på 1,2 milliarder kroner. Det er den kraftige oppgangen i eksportverdien av råolje og naturgass som bidro mest til veksten i varebalansen. Dette skyldes igjen en sterk prisstigning, kombinert med oppgang i volum. Eksportverdien av råolje og naturgass økte fra 161,4 milliarder i 1999 til 299,6 milliarder kroner i 2000.

Total eksport av tjenester utgjorde 133,8 milliarder i 2000, en økning på 24,4 milliarder kroner fra året før. Mesteparten av økningen kan tilskrives skipsfartens bruttofrakter opptjent i utlandet, som økte med 18,7 milliarder kroner. Importverdien av tjenester økte fra 120,5 milliarder i 1999 til 132,7 milliarder kroner i 2000. Verdien av driftsutgifter tilknyttet skipsfarten økte med 9,3 milliarder kroner, blant annet som følge av en sterk prisoppgang på bunkers. Verdien av diverse tjenesteimport til oljevirksomheten og driftsutgifter ved oljeboring ble redusert med henholdsvis 1,8 og 0,8 milliarder kroner.

Sammenlignet med anslaget som ble publisert i Økonomiske analyser 1/2001 (Økonomisk utsyn 2000), er driftsbalansen revidert opp med 0,4 milliard kroner.

Rente- og stønadsbalansen

For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et underskudd på 2,5 milliarder kroner i desember i fjor, mens underskuddet for hele 2000 er på 26,5 milliarder kroner. For 1999 var underskuddet på 24,9 milliarder kroner. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet har forverret seg med 1,2 milliarder, mens netto løpende overføringer til utlandet har økt med 0,4 milliard kroner.

Underskuddet på rente- og stønadsbalansen økte i 2000 i forhold til året før til tross for betydelig oppgang i Norges netto fordringer på utlandet. Dette kan dels henge sammen med økt rentedifferanse mellom Norge og utlandet, og dels skyldes at den raske formuesoppbyggingen har vært konsentrert om ikke-rentebærende fordringer. Rente- og stønadsbalansen inkluderer løpende formuesinntekter i form av renter, utbetalt og tilbakeholdt utbytte, mens avkastning som følge av svingninger i valuta- og verdipapirkurser posteres som omvurderinger. I samband med den løpende publiseringen er beregningen av slike omvurderinger mangelfull og det er derfor stor usikkerhet knyttet til anslagene på endring i beholdningen av Norges netto fordringer overfor utlandet.

Kapitalregnskapet

Netto finansinvesteringer i utlandet var i desember i fjor på 18,2 milliarder kroner. For hele fjoråret var Norges netto finansinvesteringer i utlandet på 195,5 milliarder kroner.

Norske finansinvesteringer i utlandet var i desember i fjor 22,1 milliarder kroner, mens de for hele 2000 utgjorde 446,8 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 74,4 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer beløp seg til henholdsvis 231,1 milliarder og 111,5 milliarder kroner. Internasjonale reserver som følge av transaksjoner økte med 29,8 milliarder kroner.

Utenlandske investeringer i Norge var i desember i fjor negative med 5,9 milliarder kroner, mens de utgjorde 290,6 milliarder kroner for hele 2000. Direkte investeringer utgjorde 53,3 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer endte på henholdsvis 62,9 milliarder og 174,3 milliarder kroner.

Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 27,8 milliarder kroner i desember i fjor, og er ved utgangen av 2000 anslått til 314 milliarder kroner. I løpet av 2000 økte Norges netto fordringer på utlandet med drøyt 180 milliarder kroner. Mye av denne økningen skyldes de store inntektene fra eksport av råolje- og naturgass som har sin motpost i en reduksjon av olje- og gassreservene på norsk sokkel.

Driftsbalansen i historisk lys

Overskuddet på driftsbalansen var i 2000 rekordhøyt ikke bare i absolutt forstand, men også som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Overskuddet utgjorde 14 prosent av BNP i fjor. På 1990-tallet var andelen på sitt høyeste i 1996 med 6 prosent. I både 1996 og i 2000 var den høye oljeprisen en hovedfaktor bak overskuddet på driftsbalansen. Det samme gjaldt i 1985 da overskuddet utgjorde 5 prosent av BNP.

Før den tid må vi tilbake til begynnelsen av 1950-tallet for å finne overskudd på driftsbalansen av noen størrelse. Da var det en kombinasjon av Marshall-hjelpen og høye fraktinntekter i utenriks sjøfart som skapte det positive resultatet på driftsbalansen. Overskuddet utgjorde likevel ikke mer enn 3 prosent av BNP i 1951.

Vi må tilbake til første verdenskrig for å finne en BNP-andel av tosifret størrelse. I 1916 utgjorde overskuddet på driftsbalansen 10 prosent av BNP. Hovedårsaken var rekordhøye fraktinntekter opptjent av den norske utenriksflåten. Ratene ble på enkelte viktige fraktruter mangedoblet i årene 1914-1918.