Utenriksregnskap, mars 2002

Det viser foreløpige tall.

Vare- og tjenestebalansen: 23,3 milliarder i overskudd

Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 23,3 milliarder kroner i mars i år. Varebalansen var på 20,6 milliarder kroner, som er en forbedring på 3,6 milliarder fra mars i fjor. Tjenestebalansen sank med 0,5 milliarder og endte på 2,7 milliarder kroner.

Eksport av varer i alt beløp seg i mars til 42,3 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 3,2 milliarder kroner sammenlignet med mars i fjor. Import av varer viste også en nedgang på 6,8 milliarder kroner i samme tidsrom.

Eksport av tjenester hadde i mars en verdi på 11,7 milliarder kroner. Sammenlignet med mars i fjor var tjenesteeksporten i år 2,7 milliarder kroner lavere. Total import av tjenester viser en nedgang på 2,2 milliarder kroner.

1. kvartal i år viser et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 60,3 milliarder kroner. Varehandelen med utlandet utgjorde av dette 52,5 milliarder kroner, mens tjenestehandelen ga et overskudd på 7,8 milliarder. 1. kvartal i fjor endte med et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 68,9 milliarder kroner.

Rente- og stønadsbalansen: Svak positiv trend

For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et underskudd på 1,4 milliarder kroner i mars i år. Dette er en nedgang på kun 0,1 milliarder kroner i forhold til i mars i fjor. Gjennomsnittlig underskudd per måned i 2001 var 1,9 milliarder kroner. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet har økt med 0,3 milliarder, mens netto løpende overføringer fra utlandet har hatt en nedgang på 0,4 milliarder kroner.

I 1. kvartal i år var underskuddet på rente- og stønadsbalansen 1,2 milliarder kroner, mot 5,7 milliarder i tilsvarende kvartal året før. Driftsbalansen totalt viser et overskudd på 59,2 milliarder kroner i 1. kvartal i år. Det er drøyt 4,1 milliarder kroner lavere enn i 1. kvartal 2001.

Kapitalregnskapet: Nedgang i internasjonale reserver

Norske finansinvesteringer i utlandet beløp seg i mars i år til 43,6 milliarder kroner. Direkte investeringer og porteføljeinvesteringer i utlandet beløp seg til henholdsvis 28,5 og 28,2 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer i utlandet utgjorde 5,1 milliarder kroner. Internasjonale reserver som følge av transaksjoner ble redusert med 18,1 milliarder kroner.

Utenlandske investeringer i Norge var i mars i år foreløpig beregnet til 16,8 milliarder kroner. Direkte investeringer var negative med 7,6 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer endte på henholdsvis 3,1 og 21,3 milliarder kroner.

Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 25,5 milliarder kroner i mars i år og er ved utgangen av kvartalet anslått til 673,1 milliarder kroner.

Utenriksregnskapet er revidert

Statistisk sentralbyrå har revidert nasjonalregnskapet tilbake til 1991. Som del av dette prosjektet er utenriksregnskapets tidsserier revidert fra og med 1995 og fremover. For generell informasjon om revisjonen av nasjonalregnskapet, se http://www.ssb.no/nr/ .

Tjenesteeksport justert opp

Det viktigste innslaget i revisjonen av utenriksregnskapet, er en oppjustering av eksport av tjenester fra 1995 og fremover. Bakgrunnen for revisjonen er en analyse av Norges Banks valutastatistikk, som er en hovedkilde i beregningen av tjenestehandelen med utlandet. Valutastatistikken baseres på registrering av betalinger mellom personer i Norge og utlendinger, og det blir spesifisert hva betalingen gjelder. Nærmere undersøkelser har avdekket et skjevt forhold mellom betaling for varer og betaling for tjenester, særlig på eksportsiden fra og med 1995. Dette er det tatt hensyn til i de nye tallene for tjenesteeksporten, som etter revisjonen ligger på et høyere nivå enn tidligere publisert.

Av tjenestene er skipsfartens bruttofrakter, finans- og forretningstjenester og tjenester ellers mest berørt av revisjonen. Dette stemmer også bra overens med det bildet vi ser fra revisjonen av nasjonalregnskapet hvor produksjonen i disse næringene har blitt revidert opp betraktelig. Særlig ser vi en sterk vekst i finans- og forretningstjenester. For disse næringene samlet er produksjonsveksten i nasjonalregnskapet revidert fra en vekst på 44 prosent til en vekst på 72 prosent for perioden 1995-1999. Tilsvarende er eksporten revidert opp fra en vekst på 70 prosent til en vekst på 130 prosent for den samme perioden.

Vareeksporten er ikke berørt av denne revisjonen, siden denne utarbeides med grunnlag i valutastatistikken og ikke i Statistisk sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen med varer. Revisjonen av eksporten gir utslag på driftsbalansen med utlandet som har fått et høyere nivå fra og med 1995.

Produksjonsberegningene knyttet til enkelte næringer har i tillegg medført noen mindre revisjoner av eksport- og importtallene.

Lønn til og fra utlandet revidert opp

Lønn til og fra utlandet er revidert noe opp fra og med 1995. Bakgrunnen for revisjonen er nye beregninger basert blant annet på lignings- og skattedata. Andre poster på rente- og stønadsbalansen er mindre berørt av de nye beregningene.