Utenriksregnskap, september 2003

For 3. kvartal i år viser driftsbalansen et overskudd på 51 milliarder kroner, en oppgang på 4,5 milliarder kroner fra 3. kvartal i fjor. Hittil i år viser driftsbalansen et overskudd på 150,3 milliarder kroner, som er en nedgang på 3,1 milliarder kroner fra samme periode i fjor.

Vare- og tjenestebalansen: 14,5 milliarder i overskudd

Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 14,5 milliarder kroner i september i år. Varebalansen var på 13,1 milliarder kroner, som er en reduksjon på 2,9 milliarder fra september i fjor. Tjenestebalansen sank med vel 500 millioner kroner, og endte på 1,3 milliarder kroner.

Eksport av varer i alt beløp seg i september til 38,8 milliarder kroner, det samme som i september i fjor. Import av varer viste en oppgang på 2,8 milliarder kroner i samme tidsrom, og endte på 25,7 milliarder kroner.

Eksport av tjenester hadde i september en verdi på 13,8 milliarder kroner. Sammenlignet med september i fjor var tjenesteeksporten i år 1,3 milliarder kroner høyere. Total import av tjenester viser en økning på 1,8 milliard kroner, og endte på 12,5 milliarder kroner.

Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 158,3 milliarder kroner. Varehandelen med utlandet utgjorde av dette 141,7 milliarder, mens tjenestehandelen ga et overskudd på 16,7 milliarder kroner. Samme periode i fjor endte med et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 161,2 milliarder kroner.

Rente- og stønadsbalansen: Overskudd

For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et overskudd på 2,3 milliarder kroner i september i år. Dette er en bedring på 3,6 milliarder kroner sammenlignet med september i fjor. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet økte med 3,2 milliarder, mens netto løpende overføringer til utlandet ble redusert med 0,4 milliarder kroner.

Hittil i år var underskuddet på rente- og stønadsbalansen 8 milliarder kroner, nesten uendret fra tilsvarende tidsrom året før. Netto overføringer til utlandet har økt med drøyt 2 milliarder kroner. Imidlertid er det en forbedring i netto lønn og formuesinntekter i år i forhold til i fjor på nærmere 2 milliarder kroner og posten viser et overskudd hittil i år på 5,7 milliarder. Bedringen henger sammen med økning i netto rentebærende fordringer på utlandet. Avkastning i form av prisgevinster på markedspapirer føres ikke som inntekt i utenriksregnskapet, men som omvurdering. Da datagrunnlaget til beregning av posten reinvestert fortjeneste er svekket, gjøres det oppmerksom på at tallene for rente- og stønadsbalansen er mer usikre enn tidligere.

Kapitalregnskapet: Lave investeringer i utlandet

Norske finansinvesteringer i utlandet var i 3. kvartal i år positive med 6,8 milliarder kroner. Til sammenligning var de på 114,7 og 101,8 milliarder kroner i henholdsvis 1. og 2. kvartal. Direkte investeringer, andre finansinvesteringer i utlandet og internasjonale reserver som følge av transaksjoner var i 3. kvartal positive med henholdsvis 4,4 og 22,4 og 13,7 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer i utlandet var negative med 33,7 milliarder kroner.

Utenlandske investeringer i Norge var i 3. kvartal i år negative med 19,5 milliarder kroner. Direkte investeringer og andre finansinvesteringer var negative med henholdsvis 8,2 og 40,1 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer var positive med 28,7 milliarder kroner.

Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 47,6 milliarder kroner i 3. kvartal i år, og er ved utgangen av kvartalet anslått til 974,1 milliarder kroner.