Utenriksregnskap, september 2004

For tredje kvartal i år viser driftsbalansen et overskudd på 61 milliarder kroner, en oppgang på 12,5 milliarder fra tredje kvartal i fjor. Hittil i år viser driftsbalansen et overskudd på 164,5 milliarder kroner, som er en oppgang på 19 milliarder fra samme periode i fjor.

Vare- og tjenestebalansen: 19,1 milliarder i overskudd

Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 19,1 milliarder kroner i september i år. Varebalansen var på 19 milliarder kroner - en økning på 6,2 milliarder fra september i fjor. Tjenestebalansen sank med 1 milliard og endte på 0,1 milliarder kroner.

Eksport av varer i alt beløp seg i september til 48,8 milliarder kroner, en oppgang på 10,3 milliarder fra september i fjor. Import av varer viste en oppgang på 4,1 milliarder kroner i samme tidsrom, og endte på 29,9 milliarder kroner.

Eksport av tjenester hadde i september en verdi på 15,1 milliarder kroner. Sammenlignet med september i fjor var tjenesteeksporten i år 1,4 milliarder kroner høyere. Total import av tjenester viser en økning på 2,4 milliarder kroner, og endte på 15 milliarder.

Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 173,4 milliarder kroner. Varehandelen med utlandet utgjorde av dette 159,5 milliarder, mens tjenestehandelen ga et overskudd på 13,9 milliarder kroner. Samme periode i fjor endte med et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 151,7 milliarder kroner.

Rente- og stønadsbalansen: Overskudd

For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et overskudd på 3,3 milliarder kroner i september i år. Dette er en bedring på 1,1 milliarder kroner sammenlignet med september i fjor. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet økte med 1,8 milliarder, mens netto løpende overføringer til utlandet økte med 0,8 milliarder kroner.

Hittil i år var underskuddet på rente- og stønadsbalansen 8,9 milliarder kroner, en økning på 2,7 milliarder fra tilsvarende tidsrom året før. Netto overføringer til utlandet og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet er henholdsvis 1,5 og 4,1 milliarder kroner lavere enn tilsvarende periode i fjor. Da datagrunnlaget til beregning av posten reinvestert fortjeneste er svekket, gjøres det oppmerksom på at tallene for rente- og stønadsbalansen er mer usikre enn tidligere.

Kapitalregnskapet: Lave investeringer i utlandet

Norske finansinvesteringer i utlandet var i tredje kvartal i år positive med 27,2 milliarder kroner. Til sammenligning var de på 108,9 og 229,3 milliarder kroner i henholdsvis første og andre kvartal. Direkte investeringer, porteføljeinvesteringer i utlandet og internasjonale reserver som følge av transaksjoner, var i tredje kvartal positive med henholdsvis 23,1, 121,6 og 2,3 milliarder kroner. Andre finansinvesteringer i utlandet var negative med 119,8 milliarder kroner.

Utenlandske investeringer i Norge var i tredje kvartal i år negative med 17,1 milliarder kroner. Direkte investeringer og andre finansinvesteringer var negative med henholdsvis 5,3 og 37,2 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer var positive med 25,3 milliarder kroner.

Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 63,3 milliarder kroner i tredje kvartal i år, og er ved utgangen av kvartalet anslått til 1 022,2 milliarder kroner.

Revisjoner av 2002 og 2003

Endelige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 194 milliarder kroner i 2002, en nedjustering på drøyt 2 milliarder fra foreløpige tall. Revisjonen skyldes at eksportverdien av varer er justert ned. For 2003 er overskuddet på driftsbalansen revidert ned med i underkant av 1 milliard kroner. Her er det først og fremst lavere eksport og høyere import av tjenester som er grunnen.

Utenriksregnskapet legges om

Fra og med første kvartal 2005 vil utenriksregnskapet legges om fra månedsstatistikk til kvartalsstatistikk. Bakgrunnen er at Norges Banks månedlige valutastatistikk, som er en sentral kilde for utenriksregnskapet, opphører og erstattes av blant annet en kvartalsvis direkte rapportering fra næringslivet til SSB. Det er hensynet til kvaliteten på statistikken som er den viktigste begrunnelsen for omleggingen. Det vil trolig også bli noen endringer i tabellutformingen, blant annet ved at de nye kvartalstabellene vil være på mer aggregert form enn årstabellene.