Utenriksregnskap, oktober 2004

Vare- og tjenestebalansen: 22,6 milliarder i overskudd

Handelen med varer overfor utlandet ga Norge et overskudd på 22 milliarder kroner i oktober. Tjenestebalansen viser et overskudd på 0,5 milliarder kroner.

Eksport av varer i alt beløp seg i oktober måned til 51,2 milliarder kroner, en økning på 4,3 milliarder kroner fra oktober i fjor. Import av varer økte med 1,5 milliarder og endte på 29,1 milliarder kroner.

Verdien av tjenesteeksporten kom opp i 14,4 milliarder kroner. Sammenlignet med oktober i fjor var tjenesteeksporten i år 0,7 milliarder kroner høyere. Samlet import av tjenester steg med 1,6 milliarder kroner og endte på 13,9 milliarder kroner.

Rente- og stønadsbalansen: 3,1 milliarder i overskudd

For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et overskudd på 3,1 milliarder kroner i oktober 2004, mens det i oktober 2003 var et underskudd på 0,2 milliarder kroner. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet er økt med 1,4 milliarder, mens netto løpende overføringer til utlandet er 1,8 milliarder lavere enn i oktober i 2003.

Kapitalregnskapet

Norske finansinvesteringer i utlandet var i oktober positive med 81 milliarder kroner. Dette fordelte seg på porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer i utlandet med henholdsvis 38,4 og 48,1 milliarder kroner, mens direkte investeringer i utlandet var negative med 4,2 milliarder kroner. Internasjonale reserver som følge av transaksjoner, sank med 1,3 milliarder kroner.

Utenlandske investeringer i Norge var positive med 53 milliarder kroner. Dette fordelte seg på direkte investeringer, porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer med henholdsvis 9,3, 0,9 og 42,8 milliarder kroner.

Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 15,5 milliarder kroner i oktober, og er ved utgangen av måneden anslått til 1 040 milliarder kroner.

Utenriksregnskapet legges om

Fra og med 1. kvartal 2005 vil utenriksregnskapet legges om fra månedsstatistikk til kvartalsstatistikk. Bakgrunnen er at Norges Banks månedlige valutastatistikk, som er en sentral kilde for utenriksregnskapet, opphører og erstattes av blant annet en kvartalsvis direkte rapportering fra næringslivet til SSB. Det er hensynet til kvaliteten på statistikken som er den viktigste begrunnelsen for omleggingen. Det vil trolig også bli noen endringer i tabellutformingen, blant annet ved at de nye kvartalstabellene vil være på mer aggregert form enn årstabellene.