Utenriksregnskap, 1. kvartal 2005

Ny datainnsamling til utenriksregnskapet

Mens utenriksregnskapet inntil i fjor ble publisert hver måned, blir statistikken fra nå av publisert hvert kvartal. Bakgrunnen er at Norges Banks månedlige valutastatistikk er lagt ned og erstattet av kvartalsvis direkte rapportering fra næringslivet til Statistisk sentralbyrå. Det gjøres oppmerksom på at den nye datafangsten betyr større usikkerhet i tallene i en overgangsperiode. Tallene for eksport og import av varer er ikke påvirket av omleggingen.

For nærmere informasjon om omleggingen, se Omlegging .

Vare- og tjenestebalansen: 77 milliarder pluss

Handelen med varer og tjenester med utlandet ga Norge et overskudd på 77 milliarder kroner i første kvartal i år. Varene bidro med 69 milliarder kroner, mens tjenestehandelen ga som resultat et overskudd på 8 milliarder kroner. I 2004 var det gjennomsnittlige overskuddet per kvartal 54 milliarder kroner for varer og 5 milliarder for tjenester.

Verdien av olje- og gasseksporten utgjorde nærmere to tredjedeler av samlet vareeksport på 151 milliarder kroner i første kvartal i år. Olje- og gasseksporten utgjorde også en stor del av veksten i eksportinntektene fra fjerde kvartal i fjor, i første rekke på grunn av oppgang i prisene. Vareimporten er foreløpig beregnet til 82 milliarder kroner, lavere enn i alle de tre siste kvartalene, men høyere enn i første kvartal i fjor. For nærmere beskrivelse av eksport og import av varer, se statistikk over utenrikshandelen med varer .

Verdien av tjenesteeksporten er for første kvartal beregnet til 48 milliarder kroner, hvorav skipsfartens fraktinntekter utgjorde litt under halvparten. Det ble eksportert finans- og forretningsmessige tjenester til en verdi av nærmere 10 milliarder kroner. Eksport av reisetrafikk, som omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge, er beregnet til drøyt 4 milliarder kroner. Tjenesteimporten totalt var på 40 milliarder kroner, hvorav skipsfartens driftsutgifter i utlandet og nordmenns utgifter til reise i utlandet utgjorde om lag en tredjedel hver. I forhold til fjoråret er tjenesteimporten i år lavere enn kvartalene i siste halvår 2004, men høyere enn i første halvår i fjor.

For nærmere beskrivelse av pris- og volumutvikling i eksport og import av varer og tjenester, se kvartalsvis nasjonalregnskap .

Rente- og stønadsbalansen: Fortsatt underskudd

Rente- og stønadstabellen viser løpende inntekter og utgifter fra og til utlandet i form av lønn, renter og utbytte. I tillegg tas det med løpende overføringer. Gevinster og tap som følge av valutakurs- og andre prissvingninger inngår ikke i de løpende inntektspostene, men føres som omvurderinger.

For rente- og stønadsbalansen totalt er det foreløpig beregnet et underskudd på 4 milliarder kroner i første kvartal 2005. Lønns- og formuesinntekter fra utlandet var omtrent like store som tilsvarende utgifter til utlandet, og underskuddet skyldes dermed at overføringer til utlandet oversteg overføringer fra utlandet. I 2004 var det et underskudd på over 10 milliarder kroner på rente- og stønadsbalansen for året som helhet, med et underskudd i første halvår og overskudd i de to siste kvartalene.

Finansregnskapet: Overskudd gir betydelige finansinvesteringer i utlandet

Finansregnskapet, tidligere benevnt kapitalregnskap, viser hvordan overskuddet på driftsregnskapet plasseres som økte fordringer eller redusert gjeld overfor utlandet. Investeringene deles inn i direkte investeringer i utenlandsk næringsliv, porteføljeinvesteringer i verdipapirer og investeringer i andre finansielle poster, som for eksempel bankinnskudd og lån. I tillegg vises nettotransaksjoner i Norges Banks internasjonale reserver. Internasjonale reserver er et instrument for banken i kortsiktige markedsoperasjoner og er ikke en del av Statens petroleumsfond.

Norge kjøpte seg i første kvartal økte finansielle fordringer på utlendinger til en verdi av 137 milliarder kroner. I hovedsak dreide det seg om porteføljeinvesteringer, lån til utlandet og innskudd i utenlandske banker. Direkte investeringer i utenlandske selskaper var også positive, noe som betyr at norsk næringsliv gjennom transaksjoner økte verdien av sitt eierskap i direkte investeringsselskaper i utlandet. Norges Bank foretok plasseringer i internasjonale reserveposter til en verdi av 14 milliarder kroner.

Utviklingen i Norges gjeld til utlendinger viser noe av det samme mønsteret. Utlendinger økte sine fordringer på oss først og fremst gjennom porteføljeinvesteringer, lån og innskudd i norske banker. Verdien av utlandets direkte eierskap i norsk næringsliv økte i mindre grad. Totalt gikk Norges gjeld til utlendinger opp med 60 milliarder kroner i første kvartal i år.

I tillegg er det anslått at våre nettofordringer på utlendinger økte med 12 milliarder kroner som følge av omvurderinger. Norges nettofordringer på utlandet økte i første kvartal, dermed totalt med 85 milliarder kroner og er ved utgangen av første kvartal 2004 beregnet til 1 148 milliarder kroner.

Revisjoner av 2004

På grunnlag av ny informasjon er tallene for 2004 revidert. Overskuddet på driftsbalansen er justert ned fra 231 til 228 milliarder kroner. I all hovedsak skyldes revisjonen nye tall for posten reinvestert fortjeneste til og fra utlandet på rente- og stønadsbalansen.