Utenriksregnskap, 3. kvartal 2005

Høy oljepris gir fortsatt stort overskudd

Vare- og tjenestebalansen med utlandet ga Norge et overskudd på 80,3 milliarder kroner i tredje kvartal i år, 25 milliarder mer enn i tredje kvartal 2004.

Varebalansen endte med et overskudd på 80,0 milliarder kroner, hele 49 prosent høyere enn i tredje kvartal 2004. Den viktigste enkeltforklaringen er igjen prisoppgang på olje og naturgass, som steg med drøyt 30 prosent i samme periode.

Verdien av samlet vareeksport var i tredje kvartal 2005 på 169,9 milliarder kroner, 31 milliarder kroner høyere enn i samme kvartal 2004. I tredje kvartal i fjor utgjorde verdien av olje- og gasseksport 62 prosent av vareeksporten, mens andelen var steget til 66 prosent i tredje kvartal i år. Importverdien av varer er foreløpig beregnet til 89,9 milliarder kroner, 6 milliarder høyere enn i samme kvartal i fjor. For flere detaljer om eksport og import av varer, se statistikk over utenrikshandelen med varer

Eksport og import av tjenester bidro med et overskudd på 0,3 milliarder kroner. Verdien av tjenesteeksporten er beregnet til 48,7 milliarder kroner mens tjenesteimporten endte på 48,4 milliarder kroner. Sammenlignet med samme periode året før viste eksporten av tjenester en vekst på 9,4 prosent, mens importen viser en vekst på 12,1 prosent. Inntekter fra oljeboring og rørtransport økte mest, mens på importsiden var det sterk vekst i oljerelaterte tjenester, i tillegg til reisetrafikk og finans- og forretningsmessige tjenester.

Sammenlignet med første og andre kvartal i år hadde tredje kvartal et høyere overskudd på vare- og tjenestebalansen. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter fra eksport av olje og naturgass.

For tabeller som beskriver pris- og volumutvikling i eksport og import av varer og tjenester, inklusive sesongjusterte tall, se kvartalsvis nasjonalregnskap .

Positiv rente- og stønadsbalanse

Rente- og stønadsbalansen totalt viste et overskudd på 2,1 milliarder kroner i tredje kvartal 2005, 4,5 milliarder lavere enn i tredje kvartal i fjor. De foreløpige tallene for årets tre første kvartaler under ett viste et underskudd på 18,5 milliarder kroner mot 11 milliarder for samme periode i 2004. Det var først og fremst økte renteutgifter og aksjeutbytte til utlandet som forårsaket det økte underskuddet. Ser vi på utviklingen fra andre til tredje kvartal i år, viste tallene en utvikling fra et underskudd på 15,8 milliarder kroner til et overskudd på 2,1 milliarder kroner. Dette skyldes hovedsakelig reduserte aksjeutbytter til utlandet.

Det gjøres oppmerksom på at gevinster og tap som følge av valutakurs- og andre prissvingninger ikke inngår i de løpende inntektspostene, men føres som omvurderinger.

Økte fordringer på utlandet

Finansregnskapet for tredje kvartal viste at Norge gjennom kjøp og salg av finansielle poster økte sine fordringer på utlendinger med 198,0 milliarder kroner. Norsk næringsliv reduserte verdien av sitt direkte engasjement i beslektede selskaper i utlandet med 10,5 milliarder kroner. Norske porteføljeinvesteringer i utlandet var negative med 9,3 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer endte på positive 240,3 milliarder kroner.

Utenlandske finansinvesteringer i Norge var i tredje kvartal i år på 130 milliarder kroner. Utlendingers direkte investeringer i norske selskaper ble redusert med 25,5 milliarder kroner. Utenlandske porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer var begge positive på henholdsvis 76,0 og 79,7 milliarder kroner.

I tillegg til resultatet av transaksjoner er det foreløpig beregnet at våre nettofordringer overfor utlendinger i 3. kvartal økte med 1,9 milliarder kroner som følge av valutakurssvingninger og ulike regnskapsmessige omvurderinger. Norges nettofordringer på utlandet var dermed 83,4 milliarder kroner høyere ved utgangen av andre kvartal enn ved inngangen, og verdien er foreløpig beregnet til 1 070 milliarder kroner.

Revisjoner av første og andre kvartal 2005

På grunnlag av ny og bedre informasjon er tallene for 1. og 2. kvartal revidert. For 1. kvartal er renteutgifter og aksjeutbytte til utlandet revidert med henholdsvis 3,4 og -2,3 milliarder kroner. Øvrige endringer på vare- og tjenestebalansen utligner derimot denne revisjonen og driftsbalansen overfor utlandet totalt er derfor uendret. Tallene for 2. kvartal viser derimot en nedjustering av driftsbalansen overfor utlandet på 7,5 milliarder kroner. Det er i hovedsak revisjoner av poster på rente- og stønadsbalansen som trekker overskuddet ned. Renteutgifter og aksjeutbytte til utlandet er revidert opp med henholdsvis 3,8 og 6,9 milliarder kroner. Vare- og tjenestebalansen er justert opp med 1,5 milliarder kroner som i hovedsak skyldes lavere tjenesteimport.

For finansregnskapet er det særlig transaksjonsverdiene i første kvartal som er revidert. Endringene skyldes i hovedsak nye beregninger av markedsverdi av verdipapirer og bedre utnyttelse av datakilder.

Revisjoner av 2003 og 2004

Endelige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 204 milliarder kroner i 2003, en oppjustering på drøyt 4 milliarder fra foreløpige tall. De største revisjonene ligger på utenriks sjøfart hvor datagrunnlaget er oppdatert med årlig strukturstatistikk for 2003. I tillegg er det store revisjoner på reinvestert fortjeneste til og fra utlandet grunnet nye beregninger. Revisjonene av disse postene berører også finansregnskapets størrelser for direkte investeringer i Norge og i utlandet.

For 2004 er overskuddet på driftsbalansen revidert opp med 3,6 milliarder kroner. Her er det først og fremst lavere import av tjenester som er årsaken til revisjon. Finansregnskapet er revidert både for norske investeringer i utlandet og utenlandske investeringer i Norge med henholdsvis 4,5 og 7,7 milliarder kroner. Revisjonene skyldes et mer oppdatert datagrunnlag. Norges nettofordringer mot utlandet ved utgangen av 2004 er revidert ned med 221 milliarder kroner som følge av bruk av nye datakilder.

Ny datainnsamling til utenriksregnskapet

Mens utenriksregnskapet inntil i fjor ble publisert hver måned, blir statistikken fra og med 1. kvartal 2005 publisert hvert kvartal. Samtidig er innsamlingen av informasjon til utenriksregnskapet grunnleggende lagt om. Det gjøres oppmerksom på at den nye datafangsten betyr større usikkerhet i tallene i en overgangsperiode. Tallene for eksport og import av varer er ikke påvirket av omleggingen.

For nærmere informasjon om omleggingen se: Omlegging