Utenriksregnskap, 2. kvartal 2016

Samlet eksport i 2. kvartal 2016 er foreløpig beregnet til 258 milliarder kroner, rundt 5 milliarder kroner høyere enn i 1. kvartal. Eksportverdien av varer ble i alt redusert med om lag 2 milliarder kroner til 176 milliarder kroner. Eksport av olje og gass ble redusert i verdi som følge av lavere volum, mens prisene økte svakt sammenlignet med 1. kvartal. Eksportverdien av tradisjonelle varer økte derimot noe fra 1. kvartal, men ikke nok til å motsvare nedgangen i eksportverdien av olje og gass. Foreløpige beregninger viser at eksportverdien av tjenester også økte fra 1. til 2. kvartal, blant annet som følge av en normal sesongmessig vekst i eksport av reisetrafikktjenester. For mer informasjon om volum- og prisutvikling samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Verdien av import av varer og tjenester i 2. kvartal 2016 er beregnet til 256 milliarder kroner, en økning på 12 milliarder kroner sammenlignet med 1. kvartal. Mesteparten av økningen skyldes oppgang i importvolumet av varer. For tjenester ble en nedgang i prisene motvirket av en volumøkning og resulterte i en svak vekst i importverdien.

Vare- og tjenestebalansen er foreløpig beregnet til drøyt 2 milliarder kroner i 2. kvartal 2016. Lavere verdi på Norges vare- og tjenestebalanse overfor utlandet må vi tilbake til 1998 for å finne.

Rente- og stønadsbalansen

Rente- og stønadsbalansen var i 2. kvartal 2016 vel 38 milliarder kroner og utgjorde dermed det aller meste av de 40 milliarder kronene som var overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet. Også i forrige kvartal var overskuddet på rente- og stønadsbalansen langt høyere enn vare- og tjenestebalansen. Dette skyldes i stor grad lav oljepris, som har svekket vare- og tjenestebalansen, kombinert med høy netto formue i utlandet som gir høye netto finansinntekter fra utlandet.

Rente- og stønadsbalansen var høyere enn vare- og tjenestebalansen også på midten av 80-tallet. Den gangen hadde landet netto gjeld og en negativ rente- og stønadsbalanse overfor utlandet, men som nå opplevde Norge svikt i oljeinntektene og med et høyere underskudd på vare- og tjenestebalansen enn rente- og stønadsbalansen som resultat.

Økte investeringer i finansregnskapet

Det var nettokjøp av finansielle fordringer i utlandet i 2. kvartal 2016, med en økning i investeringer på totalt 223 milliarder kroner. Økningen i direkteinvesteringer i utlandet var drevet av konserninterne varekreditter og lån. Etter en nedgang i første kvartal økte porteføljeinvesteringer i utlandet med 110 milliarder kroner dette kvartalet. Det var nettokjøp av både obligasjoner, aksjer og verdipapirfondsandeler. Norske bankers innskudd i utenlandske banker stod for store deler av økningen i andre finansinvesteringer i utlandet.

Når det gjelder utenlandske finansinvesteringer i Norge, var det nettokjøp på totalt 113 milliarder kroner i 2. kvartal. Konserninterne lån stod for økningen i direkteinvesteringer. Også for økningen i andre finansinvesteringer i Norge stod lån for en betydelig andel, i tillegg til innskudd i norske banker. Porteføljeinvesteringer i Norge var preget av nettosalg, hvor utenlandske aktører solgte seg ut av sertifikater utstedt av norske banker.