Utenriksregnskap, 4. kvartal 2016

Etter to kvartaler på rad med underskudd var det i 4. kvartal 2016 et overskudd på vare- og tjenestebalansen på nærmere 33 milliarder kroner. Varebalansen bedret seg først og fremst som følge av en kraftig økning i eksportinntektene fra råolje og naturgass, noe som skyldtes oppgang i både pris og volum fra 3. kvartal. Samlet verdi av vareeksport var 206 milliarder kroner i 4. kvartal. Av økningen på over 30 milliarder kroner i forhold til kvartalet før utgjorde eksportverdien av råolje- og naturgass 25 milliarder. Verdien av tjenesteeksport er foreløpig beregnet til 79 milliarder kroner, en liten oppgang fra 3. kvartal. Samlet eksport av varer og tjenester er foreløpig beregnet til 285 milliarder kroner, 32 milliarder høyere enn i 3. kvartal.

Import i alt er for 4. kvartal beregnet til 252 milliarder kroner. Vareimporten var på 162 milliarder kroner, nesten 3 milliarder høyere enn i 3. kvartal. For tjenester ble importverdien redusert fra kvartalet før, først og fremst grunnet sesongmessig nedgang i nordmenns utgifter til reise og opphold i utlandet.

For 2016 sett under ett var overskuddet på vare- og tjenestebalansen på 39 milliarder kroner, hele 131 milliarder lavere enn i 2015. En hovedårsak er lavere inntekter fra eksport av petroleumsrelaterte varer og tjenester. Også bruttofraktinntekter i utenriks sjøfart var lavere i fjor enn året før. Samtidig steg verdien av total import med 17 milliarder kroner, hvorav tjenesteimporten utgjorde 10 milliarder.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap. 

Stabilt overskudd på rente- og stønadsbalansen

Overskuddet på rente- og stønadsbalansen var i 4. kvartal 2016 på om lag 27 milliarder kroner, det samme som i 3. kvartal og litt lavere enn gjennomsnittet for de tre førte kvartalene av året. For året samlet sett er overskuddet på rente- og stønadsbalansen foreløpig beregnet til 114 milliarder kroner, tre ganger så høyt som vare- og tjenestebalansen. Det er også det høyeste årlige overskuddet på rente- og stønadsbalansen som noen gang er registrert. Norges store netto formue i utlandet er årsaken til de høye netto finansinntektene fra utlandet. Netto formuesinntekter og lønn fra utlandet er foreløpig beregnet til 169 milliarder kroner for 2016 mot 157 milliarder i 2015. Netto løpende overføringer til utlandet var i fjor på 55 milliarder kroner, svakt lavere enn i året før.

Omstruktureringer påvirket finansinvesteringer 

Finansregnskapet viser en nedgang i investeringer i utlandet på 151 milliarder kroner som følge av finanstransaksjoner i 4. kvartal 2016. Investeringer i Norge ble tilsvarende redusert med 186 milliarder kroner. 

Reduksjonen både på fordrings- og gjeldssiden ble i stor grad drevet av en nedgang i direkteinvesteringer. Tallene for 2016 bar preg av at flere store norske konsern omstrukturerte på tvers av landegrenser og flyttet deler av sin virksomhet i utlandet hjem til Norge. Disse omstruktureringene gir transaksjoner i finansregnskapet, som slår ut spesielt mye i 4. kvartal 2016. Direkteinvesteringer i utlandet i aksjer og andeler gikk betraktelig ned med 58 milliarder kroner. Direkteinvesteringer i Norge i form av annen kapital hadde en nedgang på hele 185 milliarder kroner. Her er det lån fra konsernselskaper i utlandet til den norske delen av konsernet som har falt bort. 

Når det gjelder porteføljeinvesteringer, var det netto kjøp av primært aksjer og andeler både i utlandet og i Norge. Offentlig forvaltning gjorde porteføljeinvesteringer i aksjer i utlandet på drøye 15 milliarder kroner. 

For andre finansinvesteringer var det også reduksjon både på fordrings- og gjeldssiden. 

Endringer i finansregnskapet for hele året 2016 er omtalt i statistikken over Fordringer og gjeld overfor utlandet.