Utenriksregnskap, september 1999

I 3. kvartal i år var overskuddet på driftsbalansen 13,1 milliarder kroner. Til sammenligning var det i samme periode i fjor et underskudd på 6,9 milliarder.

Det var et overskudd på vare- og tjenestebalansen i 3. kvartal i år på 18,5 milliarder kroner. Varehandelen med utlandet gikk i overskudd med 21,9 milliarder, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 3,3 milliarder kroner. 3. kvartal i fjor endte med et underskudd på vare- og tjenestebalansen på 3,2 milliarder. Fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år økte eksport i alt med 18,8 milliarder kroner. Det viktigste bidraget kom fra eksport av råolje og naturgass, som økte med 17,6 milliarder. Import i alt gikk ned med 3,0 milliarder kroner. Vareimporten ble redusert med 4,6 milliarder, mens tjenesteimporten økte med 1,6 milliarder kroner.

Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 36,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 25,6 milliarder sett i forhold til samme periode i fjor. Varebalansen viser et overskudd på 45,1 milliarder kroner, en økning på 30,0 milliarder sammenlignet med de tre første kvartalene i fjor. Tjenestebalansen viser et underskudd på 8,6 milliarder kroner, mot 4,3 milliarder i fjor.

For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 5,5 milliarder kroner i 3. kvartal i år, mot 3,7 milliarder i tilsvarende periode i fjor. Hittil i år er underskuddet på rente- og stønadsbalansen 17,3 milliarder kroner, mens underskuddet var på 11,0 milliarder de tre første kvartalene i fjor. Forverringen skyldes særlig nedgang i netto renteinntekter på 6,6 milliarder kroner, som henger sammen med flere forhold. Gjennom fjoråret og hittil i år har utlendingers investeringer i Norge vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp. Dermed er det å forvente at Norges nettoavkastning vris fra renter og over til utbytte og kursgevinster. Denne effekten forsterkes av den økte rentedifferansen mellom Norge og utlandet som oppsto i 1998. Løpende rentebetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursgevinster skal inngå i posten omvurderinger i kapitalregnskapet.

Utbetalt aksje- og andelsutbytte og reinvestert fortjeneste fra utlandet var i de tre første kvartalene i 1999 på 7,4 milliarder kroner, en økning på 0,5 milliarder sammenlignet med samme periode året før. På utgiftssiden var det små endringer samlet sett i de to postene; en nedgang i utbetalinger av utbytte til utlendinger ble motvirket av en oppgang i reinvestert fortjeneste.

Kapitalregnskapet

Norske finansinvesteringer i utlandet var de tre første kvartalene i år på 133,4 milliarder kroner, hvorav porteføljeinvesteringer utgjorde den største posten med 56,7 milliarder. Norges Banks internasjonale reserver økte gjennom transaksjoner med 29,6 milliarder kroner, og må sees i lys av bankens gjeldsøkning i form av låneopptak i utlandet på 36,8 milliarder. Statens petroleumsfond er i statistikken henført til sektoren statlig forvaltning og inngår ikke i internasjonale reserver.

Utenlandske investeringer i Norge er for de tre første kvartalene i år foreløpig beregnet til 122,7 milliarder kroner. Direkte investeringer beløp seg til 37,1 milliarder, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer utgjorde henholdsvis 33,2 og 52,4 milliarder kroner.

Norges netto finansinvesteringer er i de tre første kvartalene av 1999 beregnet til 18,2 milliarder kroner. I samme periode viser foreløpige anslag på omvurderinger at Norge hadde et nettotap på fordringer og gjeld overfor utlandet som følge av kurssvingninger på 9,1 milliarder kroner. Beregningen av omvurderingene baseres i første rekke på svingninger i valutakurser, men tar også hensyn til kursutviklingen på Norges Banks og Statens petroleumsfonds beholdninger av utenlandske verdipapirer.

Norges nettofordringer på utlandet har dermed ifølge foreløpige beregninger økt med 9,1 milliarder kroner hittil i år, og er ved utgangen av september 1999 anslått til 95,9 milliarder.