Blant norske Debet- og kredittkort og lignende kort som er utstedt til en ubestemt krets for uttak eller overføring av penger. Omfatter ikke kort som bare er utstedt til bruk på bestemte brukersteder. er det bare internasjonale betalingskort (Visa, Mastercard, Diners, American Express mv.) som brukes til betalinger over internett. Denne artikkelen viser bruken av internasjonale betalingskort utstedt i Norge, der vi særlig ser på betalingene med kortene over internett
Figur 1 og 2 viser samlet bruk av internasjonale betalingskort utstedt i Norge for hvert kvartal fra og med 3. kvartal 2021 til og med for 3. kvartal 2023 fordelt på netthandel og annen bruk av kortene (betalinger i betalingsterminaler i butikker, kontantuttak mv).
- I 3. kvartal 2023 brukte nordmenn internasjonale betalingskort over internett og utenfor nettet i Norge og utlandet for totalt 170 milliarder kroner. Det er en økning på 15 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor.
- 51 prosent av den samlede omsetningen med betalingskortene ble gjort på internett i 3. kvartal 2023, mot 50 prosent ett år tidligere.
- Dette tilsvarer en omsetning med norske internasjonale betalingskort over internett medregnet En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer. på 86 milliarder kroner i 3. kvartal 2023.
Figur 3 viser bruken av internasjonale betalingskort over internett fra og med 3. kvartal 2021 til og med for 3. kvartal 2023 fordelt på varer, tjenester og Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester, for eksempel betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringer. i henholdsvis Norge og utlandet
I 3. kvartal 2023 var fordelingen av kortbruken på nettet slik:
- 41 milliarder kroner ble brukt på kjøp av tjenester
- 29 milliarder kroner ble brukt på kjøp av varer
- 16 milliarder kroner gjaldt pengeoverføringer
Det har vært en sterk vekst i pengeoverføringer på nettet. Beløpet var 32 prosent høyere enn ett år tidligere. Drøyt 90 prosent av de 16 milliardene gjelder overføringer av beløp til gavekort, utenlandske kort og konti, som også brukes på nettet.
Figur 4 viser utviklingen i nordmenns netthandel hvor betalingsmiddelet er internasjonale betalingskort fordelt på grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 3. kvartal 2022 og 3. kvartal 2023. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel av varer og tjenester med kortene fra og med 1. kvartal 2020 til og med for 3. kvartal 2023.
Veksten i netthandelen har tiltatt for varer, men avtatt for tjenester
- I 3. kvartal 2023 ble det kjøpt varer på nettet med norske internasjonale betalingskort for 29 milliarder kroner, mot 24 milliarder kroner i 3. kvartal 2022. Dette representerer en vekst på 21 prosent mot en vekst på 5 prosent fra 3. kvartal 2021 til 3. kvartal 2022.
- Netthandelen av tjenester med norske internasjonale betalingskort har også økt, men veksten har avtatt. I 3. kvartal 2023 ble det kjøpt tjenester med norske internasjonale betalingskort på nettet for 41 milliarder kroner. Dette er 14 prosent mer enn i 3. kvartal 2022. Til sammenlikning steg beløpet for slik handel med hele 34 prosent fra 3. kvartal 2021 til 3. kvartal 2022.
Vekst i netthandel av digitalt utstyr og dagligvarer
Blant varene som ble handlet på nettet med norske internasjonale betalingskort ble det kjøpt mest digitalt utstyr og dagligvarer, henholdsvis 6,3 milliarder kroner og 5,4 milliarder kroner. I 3. kvartal 2023 ble det kjøpt digitalt utstyr for 33 prosent mer og dagligvarer for 21 prosent mer sammenliknet med samme kvartal året før. En del av kjøpene av dagligvarer blir registrert som nettbetalinger mens kunden er til stede i en fysisk butikk (Coopay betalinger mv.).
Netthandelen av reiser øker fortsatt
Av tjenester ble det kjøpt mest transport- og lagringstjenester, herunder reiser mv. på nettet med norske internasjonale betalingskort. Netthandelen av transport- og lagringstjenester beløp seg til 18 milliarder kroner i 3. kvartal 2023, som er 18 prosent mer enn ett år tidligere. Det ble også kjøpt kultur-, underholdning- og fritidstjenester med kortene på nettet for i alt 7,7 milliarder kroner. Dette er 14 prosent mer enn i 3. kvartal 2022.
Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet fra og med 1. kvartal 2020 til og med 3. kvartal 2023. Det finnes lengre tidsserier med tall per år for bruk av slike kort totalt og over internett på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/ Statistikken viser all bruk av norske internasjonale betalingskort, medregnet bruk av kortene virtuelt i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kortene er kilde til betalinger. Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det også bare disse norske betalingskortene som brukes over internett, men det forekommer netthandel med gavekort som bare kan brukes på utvalgte brukersteder og som derfor ikke defineres som betalingskort. Se definisjon av betalingskort lengre opp. De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes over internett. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 og 2022 ble henholdsvis 80 prosent og 73 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettet utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept. Om netthandelen med kort: Statistikken har fokus på å vise bruken av internasjonale betalingskort over internett, men ikke alle betalinger over internett skjer med betalingskort. Statistikken har ikke informasjon om netthandel uten bruk av kort, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv., og heller ikke netthandel med gavekort som ikke defineres som betalingskort. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank våren 2023 dekker betalingene på nettet med internasjonale betalingskort (inklusive kortbetalingene gjennom apper) vel 70 prosent av all netthandelen av varer og tjenester: Se figur i Kunderetta betalingsformidling 2022 som gjelder «betalingsmåtar ved netthandel. Resultat frå spørjeundersøkingar», som er lagt ut på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/. Merk at tallene for netthandel av varer i denne statistikken vil avvike fra tall for netthandel av varer i SSB-statistikken «Omsetning i varehandel» på https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/omsetning-i-varehandel. Avvikene skyldes at tall for netthandel i statistikken «Omsetning i varehandel» gjelder total omsetning, herunder alle norske og utenlandske kunders netthandel på brukersteder med NACE-kode 47.91 som netthandelsforetak eks MVA mens denne statistikken omfatter betalinger med norske kort over internett i Norge og utlandet på alle brukersteder.- inkl. MVA.
Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger. Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk. Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort utenom internett avviker fra opprinnelige publiserte tall for periodene 4. kvartal 2021 – 3. kvartal 2022 på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.. Du finner mer informasjon om datagrunnlaget. i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene» (pdf)
