Det egen- og legemeldte Sykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var 1,3 og 5,7 prosent i 4. kvartal. Det gir et samlet sykefravær på 7 prosent. Dette viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
Ved utgangen av 2023 var sykefraværet nær et historisk høyt nivå. Nivået har vært høyere tidligere, både under svineinfluensaen i 2009, hvor sykefraværet lå på 7,2 prosent og i 1. kvartal 2022 hvor det var rekordhøyt koronarelatert sykefravær på 7,3 prosent.
– Det at sykefraværet nå beveger seg opp mot de historiske toppnivåene sier noe om omfanget dette kvartalet. Sykefraværet er sjeldent så høyt som 7 prosent. Vi ser at sykefraværet har økt jevnt gjennom hele 2023, men det er likevel lavere sammenlignet med det ekstreme koronanivået i starten av 2022, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk.
Økning i egenmeldt sykefravær
Siden forrige kvartal har det egenmeldte sykefraværet økt mer enn det legemeldte. Fra 3. til 4. kvartal økte egenmeldt sykefravær med 13 prosent. Samtidig økte legemeldt sykefravær med kun 2 prosent. Denne utviklingen er omtrent lik for både kvinner og menn.
– Økningen i det samlede sykefraværet drives mest av økningen i egenmeldt sykefravær. Den samme utviklingen har vi sett gjennom hele året. Totalt har egenmeldt sykefravær økt med en fjerdedel i 2023, sier Køber.
Størst økning i privat sektor
Sykefraværet har økt mest i privat sektor og offentlig eide foretak. Det viser ujusterte tall fra statistikken. I 4. kvartal 2023 var sykefraværet i privat sektor og offentlig eide foretak på 6,8 prosent. Det er en økning på 6 prosent fra samme kvartalet året før. Det er fortsatt kommuneforvaltningen som har høyest nivå blant sektorene med 9,9 prosent sykefravær, en økning på 3 prosent fra samme kvartal året før.
Koronapandemien påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronapandemien ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antok at sesongmønsteret var uendret, og at vi korrigerte for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronapandemien. Vi antar at det vil være koronarelatert sykefravær i kvartalene fremover og at det vil inngå i en “ny normal”. Fra og med 2. kvartal 2023 har vi derfor besluttet å avslutte den spesielle håndteringen av sesongjusteringen. Ny informasjon om sesongvariasjon fra nye perioder tas nå inn i sesongjusteringsmodellen. Fordi vi avslutter den spesielle håndteringen av sesongjusteringen omgjøres 1. kvartal 2023 (siste kvartal som ble holdt utenfor modellen) til et nivåskift. Dette gjøres for å sikre at trenden etter “ekstremsituasjonen” har riktig utgangspunkt, og det vil bidra til å minimere revisjon i de sesongjusterte tallene. Endring i koronajusteringen fra og med 4. kvartal 2022 I starten av pandemien var det et ønske om at vi skulle følge den underliggende utviklingen i sykefraværet. Dette ble gjort ved å korrigere for både influensa- og koronadiagnoser. En ny gjennomgang av sesongjusteringsmetoden viste at vi fikk god kvalitet på modellen uten korrigeringer av koronadiagnoser. Fra og med 4. kvartal 2022 fjernet vi koronakorrigeringen og oppdaterte de sesongjusterte tidsseriene.
