Det egen- og legemeldte Sykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var på 1,1 og 5,6 prosent i 3. kvartal. Det gir en samlet sykefraværsprosent på 6,7, og er på det høyeste nivået siden rekorden i 1. kvartal 2022. Dette viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
– Økningen i det sesongjusterte sykefraværet er hovedsakelig drevet av økt egenmeldt sykefravær. Det legemeldte sykefraværet er stabilt fra forrige kvartal, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk.
I 3. kvartal var det samlede sykefraværet for menn og kvinner på henholdsvis 5,2 og 8,5 prosent. Det var en økning i både egen- og legemeldt for begge kjønn der menn bidro mest til økningen i egenmeldt sykefravær. Samtidig økte legemeldt sykefravær mer for kvinner enn for menn, men det har vært forholdsvis stabilt for begge kjønn.
Sykefraværsprosenten er målt som antall sykefraværsdagsverk som andel av avtalte dagsverk. En økning i det sesongjusterte sykefraværet kan komme av:
- en nedgang i avtalte dagsverk (sesongjustert),
- en økning i sykefraværsdagsverk (sesongjustert)
- eller en kombinasjon av begge
I 3. kvartal viser statistikken at avtalte dagsverk har økt med 0,5 prosent. Dette er en forholdsvis liten økning. Samtidig har sykefraværsdagsverk økt med 2,5 prosent. Fordelt på egen- og legemeldt sykefravær har sykefraværsdagsverk økt med henholdsvis 10,7 og 1 prosent.
Legemeldt sykefravær er høyere for de med fast ansettelse
Lønnstakere i fast stilling har høyere legemeldt sykefravær enn lønnstakere i midlertidig stilling. I tillegg har lønnstakere med skift- eller turnusarbeid høyere sykefravær enn lønnstakere uten skift eller turnus. Lønnstakere som jobber i fast stilling med skift- eller turnusarbeid var legemeldt sykefravær på 7,7 prosent i 3. kvartal. Samtidig hadde lønnstakere som jobber i midlertidig stilling uten skiftarbeid et legemeldt sykefravær på 3,1 prosent.
Tabell 1. Legemeldt sykefravær, etter ansettelsesform og arbeidstidsordning i 3. kvartal 2023. Prosent
| Skift eller turnus | Ikke skift | I alt | |
|---|---|---|---|
| Fast stilling | 7,7 | 4,7 | 5,0 |
| Midlertidig stilling | 3,5 | 3,1 | 3,2 |
| I alt | 6,9 | 4,5 | 4,8 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Det er publisert en ny tabell i Statistikkbanken som viser legemeldt sykefravær fordelt på om man jobber skift eller turnus og om man har en fast eller midlertidig stilling. Disse tallene kan kombineres med informasjon om både næring, alder og kjønn. Tallene er ikke sesongjusterte.
Koronapandemien påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronapandemien ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antok at sesongmønsteret var uendret, og at vi korrigerte for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronapandemien. Vi antar at det vil være koronarelatert sykefravær i kvartalene fremover og at det vil inngå i en “ny normal”. Fra og med 2. kvartal 2023 har vi derfor besluttet å avslutte den spesielle håndteringen av sesongjusteringen. Ny informasjon om sesongvariasjon fra nye perioder tas nå inn i sesongjusteringsmodellen. Fordi vi avslutter den spesielle håndteringen av sesongjusteringen omgjøres 1. kvartal 2023 (siste kvartal som ble holdt utenfor modellen) til et nivåskift. Dette gjøres for å sikre at trenden etter “ekstremsituasjonen” har riktig utgangspunkt, og det vil bidra til å minimere revisjon i de sesongjusterte tallene. Endring i koronajusteringen fra og med 4. kvartal 2022 I starten av pandemien var det et ønske om at vi skulle følge den underliggende utviklingen i sykefraværet. Dette ble gjort ved å korrigere for både influensa- og koronadiagnoser. En ny gjennomgang av sesongjusteringsmetoden viste at vi fikk god kvalitet på modellen uten korrigeringer av koronadiagnoser. Fra og med 4. kvartal 2022 fjernet vi koronakorrigeringen og oppdaterte de sesongjusterte tidsseriene.
