Det egen- og legemeldte Sykefraværet (sykefraværsprosenten) måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var på 1,04 og 5,55 prosent, som gir en samlet sykefraværsprosent på 6,6 i 2. kvartal. Det er omtrent samme nivå som forrige kvartal. Dette viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
- En sykefraværsprosent på 6,6 tilsvarer 9,6 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal, forteller Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Økning i langvarig sykefravær
Det legemeldte sykefraværet med varighet på over 17 dager økte med 470 000 dagsverk fra 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023. I samme periode gikk sykefraværet med varighet under 17 dager ned med 180 000 dagsverk. Dette kan ha sammenheng med at fravær med influensa og korona har gått ned, som i de fleste tilfeller gir sykefravær av kortere varighet.
- Selv om det er vesentlig mindre influensa- og koronarelatert fravær dette kvartalet har sykefraværet likevel holdt seg stabilt fordi de lengre fraværene har økt, sier Køber.
Tallene for legemeldt sykefravær etter varighet er ikke sesongjustert, slik at tall fra 2. kvartal 2023 må sammenlignes med samme kvartal året før.
Koronapandemien påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronapandemien ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antok at sesongmønsteret var uendret, og at vi korrigerte for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronapandemien. Vi antar at det vil være koronarelatert sykefravær i kvartalene fremover og at det vil inngå i en “ny normal”. Fra og med 2. kvartal 2023 har vi derfor besluttet å avslutte den spesielle håndteringen av sesongjusteringen. Ny informasjon om sesongvariasjon fra nye perioder tas nå inn i sesongjusteringsmodellen. Fordi vi avslutter den spesielle håndteringen av sesongjusteringen omgjøres 1. kvartal 2023 (siste kvartal som ble holdt utenfor modellen) til et nivåskift. Dette gjøres for å sikre at trenden etter “ekstremsituasjonen” har riktig utgangspunkt, og det vil bidra til å minimere revisjon i de sesongjusterte tallene. Endring i koronajusteringen fra og med 4. kvartal 2022 I starten av pandemien var det et ønske om at vi skulle følge den underliggende utviklingen i sykefraværet. Dette ble gjort ved å korrigere for både influensa- og koronadiagnoser. En ny gjennomgang av sesongjusteringsmetoden viste at vi fikk god kvalitet på modellen uten korrigeringer av koronadiagnoser. Fra og med 4. kvartal 2022 fjernet vi koronakorrigeringen og oppdaterte de sesongjusterte tidsseriene.
